Tegnene på at du stresser for mye

Ofte forbinder vi ordet stress med tidsklemma, men de fleste er likevel enige om at et visst press er bra for å nå tidsfrister og mål.

- Det er imidlertid store forskjeller på hvor mye press hver enkelt trenger eller tåler før det oppleves som negativt, sier coach i Canicoaching, Ingrid Husan.

Når man kommer til det punktet, føles det ikke bra lenger.

Da kjenner man seg maktesløs og får følelsen av å ikke strekke til.

For mye og for lite

Stress kan altså være positivt når vi føler oss utfordret og er klare for å ta fatt på en oppgave.

Da kjenner vi at adrenalinet kommer og at stresset er en positiv energi når vi skal utføre oppgaven.

For lite press er nemlig heller ikke nødvendigvis av det gode.

- Om presset er for lite, kan det også oppleves stressende. Negativt stress handler rett og slett om at vi er utenfor flytsonen vår, mener Husan.

Enten er presset for stort eller for lite til at vi kan yte og trives optimalt.

- Resultatet er da at vi føler oss motløse og hemmes i takt med problemer og utfordringer.

Les også: Kjennetegnene på at du er høysensitiv

Alle aldre

Og at stress er et stadig økende problem, er de fleste klar over.

Voksne stresser, ungdom stresser og vi hører til og med om barn som stresser så mye at de trenger hjelp til å slappe av.

- Årsaken til at noen ikke klarer å roe seg ned etter aktivitet, er fysiologisk. Langvarig overbelastning og stress har gradvis ført til at disse menneskene har fått en ubalanse i kroppen, og dette resulterer blant annet i at stressdelen i nervesystemet fortsetter å være aktivert selv etter at stressen egentlig skulle være avsluttet. Dermed blir det vanskeligere å roe seg ned og få tilstrekkelig restitusjon, sier psykologisk stressrådgiver Linn Anette Solberg.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Høye skuldre

Kroppen fortsetter altså å være aktivert, og selv når kvelden kommer sliter man med å slappe av.

Man får kanskje problemer med å sovne, våkner flere ganger i løpet av natten eller svært tidlig neste morgen.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

- Motoren fortsetter å gå, og etter hvert som dagene går, trekkes skuldrene høyere og høyere opp mot ørene. I de mest alvorlige tilfellene klarer personen rett og slett ikke å slappe av, men fortsetter på høygir. Dette går igjen utover evnen til hente seg inn igjen – både på kort og lang sikt, forklarer hun.

Langvarig ubalanse

Man fortsetter kanskje å jobbe etter arbeidstid, og når jobben er gjort, fortsetter man med andre oppgaver.

- Man får kanskje ikke satt seg ned før man legger seg i elleve-tiden på kvelden, og forventer da at kroppen skal klare å roe seg ned en gang. Men uten pauser i løpet av dagen, kan det bli vanskeligere å lande om kvelden, sier hun.

Hvis aktiveringen vedvarer over tid, kan den bli kronisk.

- Dette betyr ikke at det vil være slik for alltid, men det betyr at denne ubalansen i kroppen blir langvarig.

Les også: Dette hjelper mot urolige bein

Ulike mennesketyper

Hvor mye vi stresser varierer mye.

Noen blir fort stresset, mens andre er roligere av natur.

- Det finnes imidlertid noen som ikke er kjent for å la seg stresse, men likevel kan bli utbrent fordi de kommer i en vedvarende situasjon som gradvis sliter dem ut, sier Solberg.

Et tidlig tegn på utbrenthet kan være at konsentrasjonen svikter. Generelt kan man si at noen mennesketyper er mer utsatt enn andre.

Er du perfeksjonist, er du i faresonen, og det samme gjelder dersom du har lav selvfølelse.

- Da vil man gjerne forsøke å kompensere ved å gjøre altfor mye. Men tiltross for iherdig innsats er det liksom aldri nok til å føle at man duger, fortsetter hun.

Alle har en grense

- Andre er grenseløse på en annen måte. I stedet for frykt, er deres innsats og engasjement lystbetont. Noen av disse driver seg selv rett og slett for hardt fordi de har det så gøy for eksempel med studiene eller på jobben, sier hun.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse klikker du hjem på 1-2-3

Der og da kan det være vanskelig å se det, men uansett hvor moro det vi holder på med er, så har vi alle en grense.

- Andre er grenseløse fordi de drives av dårlig samvittighet. Man kan med andre ord både drives av noe negativt og noe positivt.

De første tegnene

- De første tegnene på at man stresser for mye, er økt forekomst av feilreaksjoner i det man gjør, at man glemmer opplagte ting man burde ha husket og at man arbeider lenge uten å få gjort så mye mer av den grunn, sier stressforsker og professor emeritus ved NTNU, Are Holen.

Han bekrefter at det varier mye hvor lang tid det tar før slike tegn oppstår.

- Når man blir stresset og i hvilken grad man blir det, varierer mye fra person til person, sier han.

Denne toleransen varierer også noe med dagsformen og hvilken livsfase man er i, og yngre har gjerne større stresstoleranse enn eldre.

Kan trenes opp

Hvor godt du kan det du jobber med, vil også påvirke hvor stressa du blir.

Man stresser gjerne mindre med det man kan godt og det man syns er lystbetont.

- I tillegg vil hvilken belastning man har ellers i hverdagen påvirke deg. Er man belastet på andre livsområder, som sykdom i familien og økonomiske bekymringer, har man ofte mindre å gå på, sier han.

Holen forteller videre at stresstoleranse til en viss grad kan økes ved trening, samt med gode rekreasjonsvaner slik som sport, meditasjon, yoga, gode samtaler eller ved hjelp av gode skifter mellom pliktaktivitet og lystaktivitet i løpet av dagen eller uken.

Tolk signalene

Ofte får stressproblemet vokse seg stort før man tar tak i det.

Man ignorerer kanskje signalene i flere år, enten fordi man har lært det av rollemodeller eller fordi man er blitt slik.

- Kroppen sier imidlertid i fra når det er nok, så hvis man er bevisst og tolker signalene, er det mulig å unngå bli utbrent, sier Solberg.

Tegnene kan for eksempel være fysiske i form av smerter eller mentale ved at du intellektuelt ikke fungerer like godt som før.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

- Når disse symptomene kommer, har mange av oss lett for å tenke at vi bare må skjerpe oss. Men er bakgrunnen til symptomene overbelastning og langvarig stress, kan det å bare fortsette å presse seg gjøre vondt verre. Du må i stedet stoppe opp, hente deg inn og lære av det som har skjedd.

Analyserer stress

Husan forteller at man i coaching ofte jobber med å kartlegge hva som er stress og hva som er stressende.

Hvilke situasjoner eller handlinger lager uorden i livet, og i hvilke situasjoner oppstår følelsen av stress lenge før handlingen og vedvarer lenge etter at handlingen er utført?

- Og når opplever en at ting hoper seg opp og tanker og fokus er på noe annet enn det en holder på med? Det er viktig å bli kjent med eget tanke- og handlingsmønster rundt positivt og negativt stress. Det kan være befriende og oppklarende å oppdage at en kan endre reaksjonsmønster og kanskje også gjøre om kravene til seg selv, forteller hun.

Vær realistisk

Solberg mener at det å lære seg å være mer realistisk er det aller viktigste.

Mange vil gjøre mye mer enn de faktisk rekker, men det som stresser oss mest er ikke det vi gjør, men det vi ikke får gjort.

Det er derfor viktig å ta en bevisst vurdering og prioritere.

- Skal man for eksempel holde et foredrag og kjenner at tiden ikke strekker til, bør man ikke droppe søvn for å få gjort alt man har planlagt. Man bør heller kutte ned på omfanget eller la kvaliteten bli noe dårligere enn man ideelt skulle ønske den ble, sier hun.

Skal kroppen ha muligheten til å roe ned når du går til sengs hver kveld, må du ikke la kroppen gå konstant i høygir, men ta deg tid til noen downperioder i løpet av dagen.