Sorg
Slik takler du sorgen
Det finnes like mange måter å sørge på som det finnes sørgende mennesker.
De fleste av oss opplever sorg en eller flere ganger i løpet av livet — når noen dør, et forhold tar slutt, eller om man mister jobben.
Hvordan håndterer du sorgen best mulig, og unngår at den blir lammende? Og hvordan støtter du andre som sørger?
Tidligere så man på sorg som noe som gikk i faser. Først var det benektelse, så sinne, deretter forhandling, så gikk man inn i en depresjon og til slutt var det en aksept av tapet og man kunne gå videre.
I dag ser man ikke så kategorisk på det. Man tenker heller ikke at det er viktig å «få sorgen ut» — altså presse frem tårer og smerte for å kvitte seg med sorgen og gå videre.
Sorgen er en naturlig følelse som går i bølger. Barna er et godt eksempel på dette. De hylgråter i det ene øyeblikket og ler i det neste.
Gode sorgråd
- Aksepter dine sorgreaksjoner og ikke forsøk å skyve dem bort.
- Sørg for at du har noen å snakke med. Selv om det kan være vanskelig, er det bra å dele tanker, inntrykk og følelser med andre. Si tydelig ifra om hva du trenger, for eksempel et lyttende øre eller en god klem.
- Forsøk å opprettholde dine daglige rutiner, og ikke vent lenge med å gå tilbake til jobben.
- Når du brekker en arm, vet du at den trenger tid til gro. De indre sårene du er påført gjennom et tap, trenger også tid til å gro. Så sørg for at du gir deg selv tid og rom til å sørge.
- Oppsøk en sorggruppe. Det kan være godt å møte gjenkjennelse og støtte fra noen som har opplevd det samme som deg.
- Hvis du var til stede under et dødsfall og plages av minner eller fantasier rundt det som skjedde, kan du forsøke følgende: Flytt de vonde bildene gradvis bort fra deg, slik at de etter hvert blir mindre og mer uklare. Hvis ikke dette hjelper, kan du tenke deg at du ser bildet på en TV-skjerm. Når du har bildet fremme, skrur du av TV-en med fjernkontrollen eller skifter kanal. Du kan også la bildet eller bildene forandre seg mens du ser på dem, for eksempel fra farger til sort hvitt, eller i form og størrelse. På den måten kan du ta kontroll over bildene fremfor at de har kontroll over deg. Hvis det er lydinntrykk som plager deg, kan du gå frem på samme vis. Tenk deg at du hører stemmen eller lydene fra en radio, og skru ned lyden eller la stemmen forandre seg.
Kilde: Senter for krisepsykologi
Sorg er individuelt
– Sorg er en normal og medfødt følelse, og en sunn reaksjon på en eller annen form for tap, sier Elisabet Tørnqvist, psykolog og psykoterapeut ved depresjonsavdelingen på Modum Bad.
Tørnqvist sier at tapene for eksempel kan være dødsfall i familien, samlivsbrudd, sykdom eller permittering fra jobben.
Felles for alle er at de innebærer en endring i livssituasjonen.
Det kan også dreie seg om en eksistensiell sorg — livet ble ikke slik man hadde tenkt.
Hvordan sorgen oppleves og arter seg er individuelt.
– Det finnes like mange måter å sørge på som det finnes sørgende mennesker. Derfor er det umulig å gi noen oppskrift på hvordan man skal sørge «riktig ». Mange opplever sorgen som overmannende i starten. Det kan sette i gang et skred av ulike følelser — eksistensiell angst, redsel for å miste andre i nær omgangskrets, sinne, skyldfølelse, lettelse.
Du kan bli forskrekket og engstelig av alle reaksjonene som kommer. Og får du ikke en sterk reaksjon, kan dette forårsake dårlig samvittighet.
Du blir selvkritisk og stiller deg spørsmål som: Er jeg kald? Vil det komme en sterkere reaksjon senere? Uansett hvordan du reagerer er det viktig å vite at det er helt normalt.
Det finnes ingen normal sorgprosess
Selv om ingen reaksjoner er unormale, kan sorg være preget av skyld og skam. Du kan for eksempel skamme deg over å ha mistet jobben eller ha skyldfølelse over en nær som har tatt livet sitt.
Et brått dødsfall kan også oppleves traumatisk. Døden er brutal og gir deg ingen muligheter for å rydde opp i gamle feider, eller gi en siste klem.
– I slike tilfeller kan den normale sorgreaksjonen bli komplisert. Det er ikke lett å skille mellom «vanlig » og komplisert sorg, her er det litt flytende overganger. Men det handler hovedsakelig om intensitet og varighet. Den kompliserte sorgen kan ta lengre tid og innebære at du isolerer deg fra omverdenen. I en normal sorgprosess er du i stand til å melde deg tilbake til ditt vanlige liv innen en viss periode. Du har akseptert tapet, og lever med det.
Det betyr ikke at du aldri kjenner på sorgen, men du kan bære det i hverdagen. Du kan gå inn og ut av sorgen, slik barna gjør helt naturlig.
Hvis du ikke klarer dette, fastner du i sorgen. Du klarer ikke gå på jobb. Orker ikke se mennesker. Graver deg ned i de tunge tankene. Sorgen blir lammende, og du kan få søvnproblemer, hukommelsesvansker, dårlig matlyst og føle deg trett og energiløs.
Da trenger du profesjonell hjelp til å håndtere sorgen.
Å støtte en sørgende
- Vær sammen med den etterlatte, men respekter samtidig at hun har behov for å være alene.
- Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og tåle sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, også like etter tapet.
- Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men ikke ta over alt. Da kan den etterlatte bli hjelpeløs og passiv.
- Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe — spør rett ut.
- Sterke sorgreaksjoner kan noen ganger føre til at den sørgende blir irritabel og irrasjonell. Prøv å ikke ta dette personlig.
- Husk å bry deg over tid. Sorgen er ikke over etter begravelsen. Det er viktig at du gir den sørgende mulighet til å snakke om tapet også selv om det er gått lang tid. Vær gjerne den som tar initiativet til å prate om tapet.
Kilde: Senter for krisepsykologi
Et skritt er å oppsøke fastlegen og få henvisning til en du kan snakke med. Det finnes også sorggrupper, der du kan møte likesinnede og få forståelse og støtte.
Andres forventninger
Andre menneskers forventninger — eller det du tror andre forventer — kan være med på å komplisere sorgen.
– Det er lett å tenke: Nå må jeg ikke snakke mer om sorgen. Du tror andre forventer at du skal være ferdig med å gråte og snakke om det som gikk tapt. Kanskje skyver du sorgen bort og later som om alt er bra, fordi du ikke vil støte andre fra deg ved å prate for mye om tapet. Men det er nettopp da du kan bli isolert.
Det er fryktelig ensomt å være alene om de vonde følelsene. I verste fall kan det føre til at du slutter å være sammen med andre mennesker, for ikke å risikere å få ukontrollerte gråteanfall i offentlighet, eller slippe å ta på deg den tunge smilemasken, sier psykologen.
Les også: Testen kan vise grad av depresjon
Pauser fra sorgen
Sorgen er tung å bære. Mange er derfor opptatt av å bearbeide den raskest mulig. Men det finnes ingen ekspressveier ut av sorgprosessen. I stedet bør du tenke at du kan ta pauser fra sorgen.
– Rett etter at du har opplevd et tap, er det gjerne mye gråt og smerte. Det kan være vanskelig å snakke om det som har skjedd uten at tårene kommer. Dette er en intens periode for de fleste. Da er det viktig å unne seg pauser fra sorgen. Det er ingenting rart i å le høyt innimellom, eller se en film man blir helt oppslukt av, eller å nyte en middag ute med en god venninne.
Kroppen trenger slike avbrekk — de er som oaser i den lange ørkenvandringen en sorg kan være. Ta pusterommene som byr seg, uten å få dårlig samvittighet.
Psykologen råder oss til å bli inspirert av barna.
– De gråter høyt og hemningsløst i det ene øyeblikket, over snille bestemor som er borte, og i neste øyeblikk ler de høyt av noe på barne-tv. Slik gir de seg selv noe godt midt i alt det vonde. Det er viktig at du også ivaretar deg selv i sorgen. Pendle inn og ut av den, frem og tilbake, opp og ned, som naturlige bølger kroppen duver i.
Les også: Her er tegnene på at du har et alkoholproblem
Ikke tidsbestemt
Menneskene rundt deg bør også vite at sorgen ikke er en tidsbestemt prosess, men noe som går i bølger. Fraser som «nå har det gått et helt år, nå burde du vært over dette » fører bare til skam og isolasjon, og gjør vondt verre.
Selv om et menneske ikke viser sorgen lenger, betyr det ikke at alt er bearbeidet og leget. En slik prosess kan ta mange år.
For mange er det også viktig å ikke glemme mennesket som er borte, men snakke om henne og bevare tilgang på de gode minnene.
– Mange kvier seg for å møte sørgende mennesker. De lurer på hva de skal si og hvordan de skal oppføre seg. Skal de snakke om tapet, eller late som ingenting? Vil vedkommende bryte ut i krampegråt hvis man gir henne en klem, så det er best å holde avstand? Det viktigste er å lytte og vise aksept for personens måte å sørge på. En god venn går ved siden av under sorgprosessen. Unngår å komme med råd og konsentrerer seg om å lytte aktivt og anerkjenne vennens måte å håndtere tapet på. Et godt råd til deg som sørger, er å være åpen om hva du trenger. Ofte kan det hjelpe å bare få sette ord på følelsene og møte et bekreftende nikk. Da sier du at du vil ha akkurat det. Eller at du trenger en klem. Eller kanskje en kinotur og en pause fra hele sorgprosessen, sier Tørnqvist.
Sorgens vendepunkt
I det kinesiske skriftspråket er tegnet for krise det samme som tegnet for mulighet. For noen blir sorgen et vendepunkt i livet, og ikke bare noe som er tungt og trist.
– Du blir påminnet om at livet ikke er uendelig. Og det kan være en ekstra motivasjon for å forfølge en drøm, sier Saher Sourouri, psykolog ved Helplink Psykologsenter i Oslo.
– Jeg hadde en kvinne i terapi som nettopp hadde mistet moren sin. De hadde planlagt å starte butikk sammen i mange år, men fikk aldri somlet seg til det. Så ble moren syk og døde, og dødsfallet ble en ekstra drivkraft for datteren til å starte butikken, som endelig ble en realitet. Psykologen sier at begravelsen også kan være viktig i sorgprosessen. Ikke bare på grunn av seremonien, men fordi du møter andre etterlatte og kan snakke om følelser.
– Du blir også påminnet om at du har mange igjen som kan være til støtte og berikelse, og at livet går videre. Det oppleves godt for de fleste.
Denne saken ble første gang publisert 30/12 2014, og sist oppdatert 11/09 2018.
