– Folk trekker seg unna når jeg forteller hvordan pappa døde
Stine så sin egen far forfalle gjennom oppveksten: – I dag forstår jeg at pappa ikke selv skjønte hvilken belastning han påførte oss.
Stine Marie Stenby vokser opp sammen med mamma, pappa og lillebror i Aurskog i Akershus. Lillebror er syv år yngre enn henne, og Stine tror de er en helt vanlig familie.
Hun tror det er helt normalt at hun får kjøpe smågodt på Godisfabrikken, mens pappa fyller poser med klirrende flasker på Systembolaget, da de to er på en av sine sjeldne far-datter-utflukter.
Hun tror at faren bare jobber når han er borte lange perioder om gangen. For når pappa er hjemme, er alt gøy. Neseborene til Stine vibrerer når hun kjenner den deilige duften fra kjøkkenet, der pappa glad og fornøyd kokkelerer.
Pappa er vennlig og kjærlig, og ofte tar han datteren på fanget, klemmer henne og sier at hun er jenta hans. Det vil lille Stine gjerne være. Inntil hun blir 13 år.
Mye alkohol i oppveksten
Når mamma ikke er på jobb, er hun stort sett hjemme sammen med barna. Besteforeldrene, på begge sider, bor i nærheten, og Stine er mye sammen med dem. Pappas søster er en nær og kjær tante for Stine, så hun har mange voksne å være sammen med.
Hun er også en aktiv jente med mange venner, hun spiller håndball og deltar på kamper og cuper. Mamma er alltid med og heier og roper fra sidelinjen. Stine registrerer at faren ikke er like engasjert som moren, men tenker ikke noe særlig over det.
I 2000 flytter familien inn i nytt hus. Da er Stine blitt 13 år. Det ligger bare fire meter fra det gamle huset, så det blir ingen forandring i forholdet til venner og besteforeldre.
Det er alltid alkohol med i bildet når familien skal kose seg, men det er også god stemning, musikk og hygge. Av og til går foreldrene på vinkvelder eller andre arrangementer med venner. Pappa er alltid synlig beruset når foreldrene kommer hjem.
– Er det sånn det er å bli voksen? undrer Stine.
Pappa er en blid mann som aldri er høyrøstet eller kranglete, men hun holder seg unna pappa når han har drukket for mye. Stine tenker at det sikkert er normalt for fedre å bli fulle på fest, men hun er ikke lenger den lille jenta hans som vil sitte på fanget. Hun føler tvert imot vemmelse når hun kjenner spritlukten.
Les også: Tegnene på at man har et alkoholproblem
Glasset som aldri blir tomt
I det nye huset har pappa fått kontor i garasjen, og familien har fått TV-stue i underetasjen. Han har alltid et stripete glass fullt med «cola».
Han drikker av glasset når han lager mat, men på en eller annen mystisk måte er glasset alltid fullt.
Det er ingen andre som rører pappas glass. Når familien sitter samlet og ser på TV, må pappa stadig opp et ærend. Han har også et eget røykerom i kjelleren, og dit må han ofte inn. Han tilbringer dessuten mye tid i garasjen, og legger seg vanligvis senere enn mamma.
Det er snakk om avhengighet hvis minst tre av følgende syv symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder:
- Toleranseøkning, du må drikke mer for å bli full.
- Abstinenssymptomer.
- Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt.
- Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det.
- Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet.
- Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
- Bruken fortsetter til tross for at personen erkjenner betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger
Kilde: Rustelefonen 08588
Stine gleder seg til konfirmasjonsdagen, der blir det ikke servert alkohol.
Det er mamma som holder talen på vegne av foreldrene. Pappa sier at han lider av sosial angst, og derfor ikke kan holde tale for jenta si. Det blir en hyggelig dag for Stine. Alle besteforeldrene og tantene er der, og det betyr mye for 15-åringen.
Av og til skal mamma bort, og Stine hater at det skjer. Da stikker Stine gjerne over til mormor og morfar, som er nærmeste nabo. Stine kan snakke om det meste med dem. Men hun forteller ikke at hun synes det er ubehagelig å være hjemme når ikke mamma er der. Pappa er jo så snill.
Søk hjelp
Det finnes flere organisasjoner som gir hjelp og omsorg til dem som opplever rusmisbruk i familien.
Her er noen av dem:
- Barn av rusmisbrukere (barnavrus.no)
- Familieklubbene i Norge (familieklubb.no)
- Blå Kors (blakors.no)
Når Stine skal til sentrum, som er fem kilometer unna, kjører pappa henne. Men han sier alltid:
«Vi tar med sykkelen på stativet, så kan du sykle hjem.»
«Det er så skummelt når det er mørkt, for det er jo nesten ikke gatebelysning», svarer Stine.
Pappa bare føyser det bort, hun er jo stor jente og må kunne klare seg litt selv.
Og Stine sykler hjem mens hjertet dunker så hardt i brystet at hun kjenner det i ørene.
Test: Drikker du for mye?
Kjæresten reagerte på drikkingen
Pappa er alltid tidlig oppe om morgenen, også i helgene. Først senere forstår Stine hvorfor det er viktig for pappa med alenetid både morgen og kveld. Da Stine er rundt 17 år, overhører hun en samtale mellom foreldrene. Den dreier seg om økonomi. Mamma lurer på hvorfor det kommer purringer på regninger som pappa skulle ha betalt.
Omtrent samtidig blir Stine kjæreste med Stein Ove. Da hun er 19 år, flytter han inn i barndomshjemmet hennes mens de venter på at leiligheten de har kjøpt, skal bli innflytningsklar.
Stein Ove reagerer med en gang på svigerfarens alkoholforbruk. De snakker med mamma, som legger alle kortene på bordet. Hun drikker lite selv, men vet at hun er gift med en alkoholiker.
Stine og Stein Ove får sin første sønn, men det hjelper ikke på farens alkoholforbruk. Og på guttens ettårsdag, sprekker bobla. Stines pappa er på hytta for å hjelpe sin svigerfar med å montere solcellepanel. Det blir ingen jobbing, han bare drikker, og det ender med at han kjører inn i en fjellvegg, uten å skade hverken seg selv eller andre.
Les også: Helvete startet da Laila var 15 år
Avrusing til ingen nytte
Stines morfar ringer, og Stine får beskjed mens hun er på jobb. Om kvelden holder de familieråd, og de beslutter at pappa skal til Kildevangen behandlingssenter. Mamma og pappa tar opp lån for å kunne betale for oppholdet. Lillebror er 15 år, og Stine holder rundt ham da de ser mamma sette seg bak rattet og pappa i passasjersetet.
«Nå blir alt bra», tenker Stine, og prøver å være sterk for brorens skyld.
Etter 14 dager får de komme på besøk, og barna får snakke med en terapeut uten å ha foreldrene til stede. Det hjelper å sette ord på følelsene, på skammen og angsten begge føler.
Men pappa har ingen planer om å slutte å drikke.
Etter seks uker på Kildevangen kommer pappa hjem. På lillebrors 16-årsdag fyllekjører han. Stine er fortvilet, hun ringer flere steder, men opplever at det er lite hjelp å få. Pappa er tilbake på jobb og Akan (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) er inne i bildet. Antabus vil han ikke ta. Pappa lyver til alle, og sier han har sluttet å drikke. Men han går til flere leger, fordi han er så sliten, og han får resept på sterke medisiner.
Etter at han har mistet lappen på grunn av fyllekjøring, trenger han stadig sjåfør. Stine og Stein Ove bor nå i leilighet på Blaker i Sørum, ikke langt til barndomshjemmet. Men Stine vil ikke hjelpe faren med å få tilgang til enda mer rus.
«Jeg kan kjøre deg til legen på én betingelse», sier hun, «at jeg får være med deg inn».
Det får hun. Legen oppfatter fort situasjonen og nekter å skrive ut mer medisin. Å være sliten er heller ikke grunnlag for sykmelding.
Legen gir Stine en klask på skulderen og sier: «Jeg synes du er tøff!»
Da bytter pappa lege.
Les også: Kim (31) fant ikke ut hva som var galt med pappa
Får ikke være med på bryllupet
Stine planlegger bryllup sammen med ungdomskjæresten, og hennes store skrekk er at pappa ikke skal klare å følge henne opp kirkegulvet. Heldigvis ser det ut til å gå bedre med pappa. Han legger på seg litt, og for aller første gang er Stine ute og spiser med mamma og pappa. Hun har da hentet brudekjolen, og stemningen er avslappet og hyggelig. Inntil pappa forsvinner for å tippe. Han kommer tilbake med en flaske på innerlomma.
Dagen før bryllupet kommer forloverne og den nærmeste familien for å sette opp stoler og klargjøre lokalet på Bøndenes hus, der bryllupsfesten skal holdes. Pappa kommer ikke, han er dårlig. Da Stine kommer til barndomshjemmet, er pappa kanon.
Han drikker kaffe med sprit og fløte. Det ser ekkelt ut med fløten som ikke blander seg, men svømmer rundt i kaffen. Pappa drar Stine ned på fanget sitt.
«Dette skal vi klare, du er jo jenta mi», snøvler han.
Stine kjører til mammas søster og sier: «Jeg vil ikke ha med pappa i bryllupet.»
Tante svinger seg rundt og organiserer. Stines morfar får dressen pappa skulle brukt, den som passer til brudens og brudgommens antrekk. En kamerat tar med pappa på kjøretur på bryllupsdagen, så han ikke skal få mulighet til å ødelegge noe.
Morfar holder en vakker tale til barnebarnet sitt. Han tar med elementer som en far kunne ha sagt, og Stine gråter. Det er sterkt, men dagen er fin. Hun gifter seg på 23-årsdagen sin i 2010.
Få måneder senere ber lillebror, Stine og Stein Ove mamma om å gå fra pappa. De ser hvordan hun lider, og lillebror tør ikke ta med kamerater hjem. Det er akkurat de ordene mamma trenger for å begynne prosessen.
Mamma og lillebror flytter til leilighet, pappa flytter hjem til sin mor, og Stine og hennes familie overtar barndomshjemmet. Stine er gravid med sin andre sønn.
Ingen sperrer
Pappa fortsetter sitt alkohol- og pillemisbruk hjemme hos Stines farmor. Han får et rom i garasjen her også. Stine ser hvor sliten farmoren blir, men selv om farmor gråter, vil hun ikke kaste ut sønnen sin.
Han ringer Stine til alle døgnets tider, og klager over at ingen vil ha ham med på noe. Han dukker opp i barnebursdager, så beruset at Stine må kjøre ham hjem. Dagen etter kan han komme med ny trampoline eller sykkel, som han gir til barna. Og Stine vil ikke si noe så lenge barna er til stede. De skal få lov til å huske ham som den snille morfaren.
På jobben er de tålmodige og gjør alt for å hjelpe alkoholikeren. Akan er koblet inn, men det nytter lite så lenge han ikke vil prøve selv. Løsningen blir en sluttpakke, og Stines pappa har nå ingen sperrer.
Stine begynner i ny jobb som barnehagelærer i juni 2015. Etter tre dager får hun en telefon i barnehagen. Det er tante som ringer. Farmor har funnet pappa død i garasjen. Stine løper ut på toalettet og kaster opp. Så gråter hun, men hun vet ikke om det er av lettelse eller sorg. Hun ringer til Stein Ove, som kommer og henter henne. Omsorgsfulle kolleger ber henne ta den tiden hun trenger. Utenfor farmorens hus står politibilen, men det blir ingen etterforskning. Blandingen av alkohol og medikamenter er blitt en for sterk cocktail.
Farmor gråter over sønnen sin, både over det livet han levde og over å ha mistet ham. Hun dør to år senere.
Les også: – Jeg tror han hadde bestemt seg for at det var den siste klemmen
Føler ingen skam
Oktober 2019:
– Jeg har bakt, for vi skal ha familieselskap for treåringen i dag, sier Stine smilende da vi kommer hjem til henne og resten av familien. Stine er blitt 32 år, og sammen med ektemannen Stein Ove har hun nå tre sønner i alderen tre–elleve år.
– I dag forstår jeg at pappa ikke selv skjønte hvilken psykiske belastning han påførte oss, og jeg bærer ikke nag til ham, sier Stine.
– Men det er enkelte lukter og lyder som fremdeles gjør at det knyter seg i magen min.
Lukten av sterk sprit blandet med manneparfyme takler hun ikke. Heller ikke motorlyden av en spesiell Audi-type, en bil som faren hadde. Klirring av flasker er en annen lyd hun helst ikke vil høre. Men bortsett fra dette mener Stine at hun er kommet styrket ut av barndommens opplevelser. Hun ble tidlig voksen og lærte å ta ansvar for egne handlinger.
– Jeg er takknemlig for at pappa aldri skadet andre.
– Nå føler jeg ingen skam, jeg har ikke gjort noe galt. Men jeg opplever at folk trekker seg unna når jeg forteller at pappa døde av en overdose. «Unnskyld at jeg spurte», sier de fleste da.
Stine står frem med historien sin fordi hun ønsker mer åpenhet om rusmisbruk i familier.
– Selv om det bare er én som ruser seg, påvirker det hele familien. Hun håper at flere tør bry seg, og at det blir lettere å få hjelp.
Denne saken ble første gang publisert 25/02 2020, og sist oppdatert 25/02 2020.
