Ble lammet av smerter etter at søsteren Kristin ble drept

- Symptomer på angst og depresjon er normalt å ha

Professor: - Psykisk sykdom er like vanlig som fysisk sykdom.

- Jeg husker ikke så mye fra de dagene, men jeg har fått høre at jeg falt i sjokk påfølgende natt. Jeg gikk på autopilot og gjorde det jeg fikk beskjed om. Det meste er blankt om tiden fra 5. august til 17. august, dagen hun ble gravlagt.

Linda Juel Johannesen forteller at hun har vært gjennom en lang og tung prosess siden lillesøster Kristin (12) ble funnet kvalt og drept i et skogholdt utenfor Larvik i 1999.

- Jeg holdt meg oppe de første årene med å studere, men etter to år sa både hodet og kroppen stopp, forteller Linda.

Drapssaken har vært en kamp for storesøsteren og resten av familien da pappa Roar har måttet kjempe på egenhånd for å finne drapsmannen, og få ham dømt.

I 2001 ble Henning Hotvedt dømt til tolv års fengsel, men senere frikjent.

Men i 2015 ble saken tatt opp igjen på grunn av pappa Roars vilje til å ikke gi opp, og Hotvedt ble siktet på nytt.

Han ble 8. september 2016 dømt til 13 års fengsel. For første gang i norsk rettshistorie ble en frikjent gjerningsmann siktet og dømt på nytt for en ugjerning.

Klarte ikke å røre armen

Men det var i 2001, da første rettssak startet, at alt det mørke kom tilbake for Linda.

- Jeg sluttet å studere siden høyskolen ikke anså rettssaken som gyldig grunn for fravær.

I 2002 fikk hun sønnen som hun senere ble aleneforsørger for. Da flyttet hun tilbake til hjembygda hvor hun etter hvert fikk tilbud om jobb i Posten.

Men etter ett år i jobb sa det stopp, og Linda ble sykemeldt for første gang.

- Dette skjedde i forbindelse med en TV-innspilling av programmet Krimkommisjonen på TVNorge. Det hele begynte med at jeg ikke klarte å røre på høyre armen. Dersom jeg forsøkte å strekke den ut, så smalt det til med smerter. Jeg hadde allerede forsøkt å jobbe et par uker på den måten, før jeg ble tvunget til å ringe legen, sier Linda.

Da hun kom til legen, ble det tatt ulike tester, blant annet en test for styrke hvor hun skulle klemme legens hender.

- Jeg hadde ikke sjans til å bøye fingrene på høyre hånd, uansett hvor mye jeg faktisk hadde lyst til det, forteller hun.

Deretter ble det testet for følelse, den første med kaldt og varmt vann.

- Jeg hadde ingen følelse av berøringen på høyre side. Legen testet for smerte ved å stikke en nål mot huden, og dette ble gjort i hodebunnen, nakken og ut på skuldrene. Man kunne nok satt en linjal fra midten på issen og ned til under ribbeina. Jeg hadde ingen følelse på høyre side av overkroppen. På samme tid hadde jeg smerter fra skulder og ut i fingrene. Denne smerten gikk som en spiral rundt armen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Smertene kommer på merkedager

Mot smertene brukte Linda en sammensetning av ulike smertestillende piller, men ingen av de tre pillekurene virket mot smertene.

- Vi får aldri vite hvorfor han tok livet sitt

I snitt begår seks norske menn mellom 20 og 30 år selvmord hver måned.

- Dermed endte jeg opp med tre eller fire omganger med MR-undersøkelser og røntgen, og to besøk hos en nevrolog, men ingenting ga svar på hvorfor jeg slet med intense smerter, forklarer hun.

Til slutt ble hun henvist til smerteklinikken ved Sykehuset i Vestfold, hvor hun endte opp med å måtte hentes på grunn av smerter som økte i intensitet. Etter måneder med mange ulike tester, begynte legen å snakke om at dette kunne være en psykisk påvirkning.

- Dermed ble jeg henvist til DPS Søndre Vestfold for å se om psyken kunne være forklaring på mine fysiske plager. I ettertid har det vist seg at det stemmer, sier Linda.

De fysiske smertene kommer i tilknytning til merkedager som har med Kristin å gjøre. Bursdagen hennes, dagen hun døde og høytider som det er naturlig at familien samles. Men verst er det på bursdagen og dagen hun døde.

- Jeg har forsøkt å jobbe 5. april, som er bursdagen hennes, og på 5. august, dagen hun døde, men jeg klarer det ikke. Det er spesielt disse to dagene som øker de fysiske smertene, og jeg har ikke sjanse til å fullføre det jeg ønsker å gjøre.

Når dette skjer, så kan det i verste fall gå utover alt av hverdagslige gjøremål.

- Jeg vil da ikke klare å holde en blyant eller ta på sokker, forteller Linda.

Kroppen responderer på alle traumer

Eva Terray-Haakestad er psykologspesialist ved Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Poliklinikk Allmennpsykiatri i Søndre Vestfold.

Hun forteller at alt som karakteriseres som traumereaksjoner har en kroppslig respons, av ulik grad.

- For eksempel om du kommer hjem, og en person hopper frem og roper ”bø!”, skvetter du. Kroppen reagerer og blir anspent, du får med én gang pustevansker og hjertet slår raskere. Men så roer nervesystemet seg. Men for de som blir utsatt for kraftige opplevelser som overfall, voldtekt, eller er vitne til en dramatisk ulykke av en nær seg, så fortsetter nervesystemet å jobbe, sier Haakestad og forklarer:

- Dette kan føre til muskulære plager, pustevansker, smerter i rygg og nakke eller kvalmereaksjoner. Det siste gjelder særlig for overgrepsutsatte, de kan reagere sterkt på lukter og smaker ved å bli kvalme.  Mange får også mageproblemer og fordøyelsesproblemer, sier psykologspesialisten.

Under en overveldende opplevelse kommer nervesystemet i helspenn. Hjernen og kroppen reagerer på fare enten med fluktrespons, kamprespons  eller frysrespons. Når dette vedvarer, så utvikles en traumelidelse, som kan sette seg i kroppen, ifølge Haakestad.

Psykologspesialisten understreker at dersom man kjenner på uforklarlige smerter, er første bud å ta kontakt med fastlegen:

- Man skal gå gjennom en grundig legeundersøkelse slik at man kan avkrefte en alvorlig fysisk lidelse. Lammelse kan for eksempel også være uttrykk for hjerneslag, og det må man få avklart det, sier hun.

Hvis legen utelukker somatisk sykdom, vil legen ofte henvise til en psykiatrisk poliklinikk for videre utredning, ifølge Haakestad.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Behandling

Når man så behandles på en poliklinikk, forteller psykologspesialisten at de fokuserer på at minner lagres i kroppen, og ikke alltid i bevisstheten.

- Det er lurt å gi sykdommen akkurat nok oppmerksomhet til at du får det beste ut av livet

Slik lever du med kronisk sykdom

- Derfor graver vi ikke etter traumer fordi en del av disse kroppslige symptomene i seg selv kan fortelle en historie om at nervesystemet, kroppen og sjelen er overveldet. Skal man grave i dette, kan mennesker med disse symptomene bli enda mer overveldet. Sammen med pasienten, så avklarer vi om vi skal bearbeide minner og/eller stabilisere symptomene, forteller Haakestad.

- Dette er en prosess, så det er lurt å ikke grave for mye, man kommer langt med fysiske stabiliseringsøvelser, legger hun til.

Hvis smertene pasienten kjenner gir så store funksjonsskader at personen ikke klarer å gå på jobb eller isolerer seg fra andre, vil psykoterapeuten gjennom samtale og kartlegging finne ut om dette er traumerelatert.

- I siste tilfelle jobber vi med hvordan man skal møte traumereaksjoner. En del av det går på fysiske øvelser. Dessuten underviser vi om hva som skjer med hjernen, kroppen og nervesystemet ved traumer, sier hun. Kunnskap om hvordan mennesker reagerer kan hjelpe fordi det øker forståelsen om plagene de har, sier hun.

Pusteøvelser

Ulike øvelser handler om å regulere pust gjennom avspenningsøvelser, noe som kan ha en gunstig virkning på muskulære plager.

- Ved symptomer på nummenhet kan man bruke vekkeøvelser hvor man tar på seg selv ved å klappe på armene og kjenne underlaget under føttene, forklarer Haakestad

Posttraumatisk stressreaksjon

Hun forteller at når vi mennesker blir utsatt for traumer, trenger vi umiddelbart varme og omsorg fra de nærmeste.

Det er naturlig å kjenne på psykiske og fysiske reaksjoner med én gang. Men varer disse symptomene over to til fire måneder, er det tegn på at kroppen ikke har kommet seg videre, den har ikke landet.

- Da er det en posttraumatisk stressreaksjon, og det er hensiktsmessig at man kommer til behandling så raskt som mulig. Man skal likevel ikke starte for tidlig med behandling fordi kroppen har en egen legningsprosess.

Psykologspesialisten forteller at det er mulig å bli kvitt en del av de fysiske plagene ved å lære seg å håndtere traumereaksjonene på en måte som gjør at kroppen slapper mer av.

- Minnene vil ikke forsvinne, det vil alltid være en sårhet der, men ved ulike øvelser kan man unngå at kroppen blir forstyrret i dagliglivet, understreker Haakestad.

- Vi blir slått overende

Erika Beata Thorkildsen jobber som psykoterapeut med spesialisering i sjokk og traumer.

Slik takler du sorgen

Det finnes like mange måter å sørge på som det finnes sørgende mennesker.

Thorkildsen forteller at traumer er en tilstand hvor de naturlige legningsprosessene i kroppen ikke lenger fungerer.

Ifølge psykoterapeuten blir vi lett slått overende ved tap av våre nærmeste.

- Den sorgen som naturlig følger av slike tap, vil åpne opp for stadig dypere opplevelse av dette, og gjøre smerten verre, sier Thorkildsen.

Ifølge psykoterapeuten vil behovet for å beskytte oss selv mot denne smerten, enten gjennom aktiv motstand eller tilbaketrekning, forsterkes etter en traumatisk opplevelse.

- Det kan føre til en rekke symptomer, som for eksempel depresjon. Det vil være en direkte følge av at livs- og energistrømmen stopper opp, sier hun.

- Sønnen min holder meg oppe

Fra 2007 til 2010 var smertene som Linda kjente, på sitt verste. Men hun fikk hjelp til å oppdage symptomene slik at hun kunne forsøke å dempe de verste toppene ved hjelp at ulike øvelser.

Det var likevel da hun fødte sønnen sin i 2002 at livet hennes ble snudd slik at hun måtte "sparke" seg selv i gang igjen.

- Sønnen min er en stor del av det som fikk meg til å gå videre, og som har holdt meg oppe, sier hun.

I dag er de verste smertene borte hos Linda, selv om de ved ulike anledninger kommer tilbake i varierende styrke.

- Det kommer mange følelser frem når jeg snakker om Kristin, og det er det som blir jobben fremover; hvordan man skal takle mange år med undertrykte følelser, forklarer hun.

Storesøsteren til Kristin tenker at det viktigste nå er å ta vare på alle de gode dagene, og huske at det kan bli litt bedre.

- Man starter med å ta en time av gangen, deretter en dag, og så en uke. Sakte, men sikkert så bygger man seg litt opp. Jeg vil aldri glemme det jeg har vært gjennom, men jeg lærer meg å leve med det, forklarer hun.

Linda tror ikke at hun noen gang vil komme tilbake helt til der hun var tidligere, men håper likevel at det kan bli opp mot slik som livet var før.

- Jeg vil alltid ha det tomrommet som kom etter at Kristin døde, med det savnet det innebærer.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 02/10 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.