– Etter fredag skal alt bli annerledes...

– Fanger ikke opp selvmordsetterlatte

Når noen opplever å miste en av sine nærmeste i selvmord, er det ikke alltid de får hjelp.

Eva sitter og betrakter bryllupsbildet av henne og mannen Harry. De levde et godt liv sammen, men en dag ble livet i seg selv for mye for Harry. Han begikk selvmord.

Vi møter Eva hjemme i det flotte huset hennes i Svelvik. Her levde Eva og Harry sammen. Og her vokste de tre barna deres opp.

Eva er halvvåken. Ser ryggen på mannen, Harry, i døråpningen, mannen hun har vært gift med i 34 år. Hun tror hun ser han, men hun er i halvsøvne. Sover.

Gjennom sorgen med ord

Eva Brekke Voss har jobbet seg igjennom sorgen på sin måte. Med ord.

Noen av tekstene hun har skrevet, kan du lese i boksene til høyre nedover i teksten.

Eva skriver om da hun ble forelsket, om da mannen hennes fikk psykiske problemer, om de vanskelige og om de fine dagene, om da mannen tok sitt eget liv, og om tiden etterpå og hvordan hun lærte seg å leve igjen.

Eva er 16 år. Er i England som au pair og møter Harry. De danser. Lite vet de at de kommer til å danse seg gjennom flere tiår sammen. Men det blir ikke bare lett. Ikke bare en dans på roser, som Eva kommer til å skrive når hun er igjen alene.

Redd for å gå på jobb

- Harry ville leve samtidig som han ikke orket. Han sa mange ganger at han ikke orket mer. Og jeg var redd for å spørre, sier Eva og ser ned.

- Han uttalte aldri ordet selvmord, men det var dager da jeg ikke orket eller turte å gå på jobb, for da var jeg redd mannen min var død da jeg kom hjem.

Eva og Harry får tre vakre barn. De lever et liv, nesten som alle andre. Men Harry fokuserte mer og mer på det negative, etter hvert ble det sykelig. Utad, for de som ikke var aller nærmest, virket Harry både munter og glad.

Harry så ofte det negative i ting, og syntes det var vanskelig å fokusere på det positive.

- Han var nesten irritert på meg fordi jeg så lyst på livet, sier Eva.

Eva bråvåkner. Harry er ikke der. Hun ser at tøflene hans stå ved senga. Han går ingen steder uten dem. Hun vet at noe har skjedd.

Ikke aktivt suicidal

Onsdagen før Harry blir borte er Eva med til psykiateren. Harry vil ikke at psykiateren skal vite hvor fælt han sliter, hva slags tanker han har i hodet. Han er redd for å bli innlagt, fordi han tror han ville miste privatlivet sitt da. Psykiateren skriver i journalen at Harry ikke er aktivt suicidal.

Eva leter over alt. Harry er ingen steder. Det kjennes som om håret på hodet reiser seg, hun fryser, ser panisk på klokka og ser hva den er, men den dag i dag aner hun ikke hva klokka var. Hun leter over alt en gang til.

Ti på to dagen etter blir Harry funnet død. Eva og barna får beskjeden. Han har valgt å avslutte livet sitt selv. Det blir en lang vei å gå tilbake til livet for Eva. Uten Harry.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Fortsatt vondt

Det er over fem år siden den kalde vinternatten da Harry forsvant ut i mørket uten tøflene, og aldri kom tilbake. Selv om det er mange timer, netter, dager, uker og år siden er det fortsatt vanskelig og trist å snakke om. Noen ganger må Eva be meg lese tekstene hun har skrevet så hun slipper å fortelle. Det er fortsatt vondt å grave i det innerste.

Les "Etter selvmordet" på Pasienthåndboka der Laila Berg Nesset forteller om da hun mistet sin mann i selvmord.

Klikk.no har tidligere skrevet om organisasjonen LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord).

Tilfeldig hvem som får hjelp

Prosjektleder for LEVE Norge, Gry Lunde, sa da til klikk.no at det er svært tilfeldig hvem som får hjelp når de mister noen i selvmord.

- Tilbudet er tilfeldig, og det kommer veldig an på hvor du bor. Noen blir fulgt opp av en prest som kan hjelpe de etterlatte inn i en sorggruppe i menigheten, eller de får hjelp fra kriseteamet i kommunen. Andre får politiet på døra, og så blir det helt stille, sier Gry Lunde.

Les hele saken: - Fanger ikke opp selvmordsetterlatte.

Befrielse å sørge i LEVE

Eva Brekke Voss bekrefter det Lunde sier.

- Få jeg kjenner har fått et ordentlig opplegg etterpå. Presten og politiet kommer, men de har lange arbeidsuker og har ikke tid til å sitte og småprate med deg eller bruke mer tid på en etterlatt enn det som er vanlig, sier Eva.

For henne var det en befrielse å kunne sørge og snakke sammen med andre etterlatte i LEVE.

- Jeg hadde en dyrisk sult etter å treffe noen som hadde det som meg, som en fysisk hunger.

- Det var fantastisk å møte andre etterlatte. Jeg klamret meg til lommetørklet, de ga meg papir, jeg fikk gråte og jeg fortsatte å snakke. Der var jeg ikke så besynderlig og rar, og det var så befriende. Jeg behøvde ikke å forklare. En hadde mistet en bror, en annen hadde mistet sønnen sin. Og alle forsto hva jeg snakket om, sier Eva.

Annonsørinnhold

24 kule adventskalendere du kupper på salg nå

Ble leder

Eva ble så engasjert i arbeidet til LEVE at hun startet LEVE Buskerud et år etter at Harry døde. Nå er hun leder i for fylkeslaget og jobber for andre som har mistet noen i selvmord.

På nettsidene til LEVE kan du gå inn på fylkeslag for å finne ditt nærmeste samlingspunkt.

- LEVE er et fellesskap der de andre vet hvor du er. Du kan få en omfavnelse uten å bli forhørt eller at du må fortelle om alt mulig. Allikevel er det naturlig å snakke om det. Og ingen går av skaftet når du griner, sier Eva, som har opplevd at mange rundt henne er redde for at hun skal begynne å gråte når de spør hvordan hun har det.

Etterlyser bedre hjelp for etterlatte

Eva Brekke Voss etterlyser et bedre system for at profesjonelle fanger opp de som blir etterlatte etter selvmord. For de fleste blir det opp til dem selv å søke hjelp.

- Hva med at etterlatte får en telefon eller besøk av noen som vet hva de har opplevd, og som kan tilby et opplegg man kan benytte seg av. Det kan være sorggruppe, gratis psykolog-tilbud eller et kurs i selvmordsforebygging som kan gi etterlatte noen av svarene de leter etter, sier Eva.

Alle sørger på forskjellig måte, og noen trenger mer tid enn andre på å godta hjelp utenfra.

- Det kan være viktig å prøve igjen senere hvis man ikke kommer igjennom til de etterlatte ved første forsøk. Omgivelsene må ikke gi opp.

Bærum har fått det til

I Bærum kommune har man laget et oppfølgingstilbud til mennesker som har mistet noen i selvmord. På 80-tallet startet man et systematisk forebyggings- og oppfølgingstiltak for mennesker som hadde prøvd å ta livet sitt, og kalte det Bærumsmodellen. Etter hvert så det selvmordsforebyggende teamet hvor stort behovet var for at noen også fanget opp etterlatte og pårørende.

Psykolog Mette Lyberg Rasmussen leder teamet som blant annet jobber med etterlatte i Bærum.

- Etterlatte sliter nesten alltid med mange ubesvarte "hvorfor-spørsmål". De har et stort behov for å forstå hva som ligger bak at en av deres nærmeste valgte å ta sitt eget liv. Mange forstår ikke hva som har skjedd, og mange skylder på seg selv fordi de ikke så hva som var i ferd med å skje, sier Mette Lyberg Rasmussen til klikk.no.

Prøver å finne svar

Hun sier det er viktig at helsepersonell som jobber med etterlatte innehar fagkunnskap for best mulig å hjelpe etterlatte i deres søk etter å forstå hvorfor vedkommende valgte å ta sitt eget liv.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Uten nødvendig forståelse er det vanskelig å forsone seg med hva som har skjedd, og mange kan bli gående i årevis med uforløst sorg.

- Vi jobber med å finne ut hvem personen var og hvordan vedkommende levde livet sitt. Det er alltid en historie bak et selvmord, sier psykologen.

I Bærum kommune blir de etterlatte henvist videre til selvmordsforebyggende team.

- Det kan være politi, begravelsesbyrå, prest, lege eller andre instanser som er i kontakt med de som mister noen, sier hun. Eller etterlatte kan selv ta kontakt.

- Må få profesjonell hjelp

Lyberg Rasmussen vil understreke viktigheten av at etterlatte får profesjonell hjelp.

- Ofte er det jo slik at det er en av de nærmeste som finner den som har begått selvmord. Da må vi jobbe traumerelatert for å hjelpe den etterlatte med å bearbeide sterke sanseinntrykk. Mange sliter med fastfrosne indre bilder og sterke angstreaksjoner.

Ikke mange kommuner har så godt tilbud for etterlatte som Bærum kommune. Etter oppdrag fra Helsedirektoratet er Mette Lyberg Rasmussen med i en arbeidsgruppe på Folkehelseinstituttet som i disse dager arbeider med en nasjonal veileder på kommunenivå for oppfølging etter selvmord.

Vil inspirere andre

- Ingen kommuner er like, organisering og ressurser varierer, men vi håper veilederen kan være til hjelp for kommuner og spesielt de instanser som på forskjellige måter er i kontakt med etterlatte etter selvmord, både for å fange dem opp og for å gi dem et best mulig faglig forankret tilbud, sier hun.

Eva trengte tid og ord og barna sine for å komme seg videre. Hun skrev hver eneste dag for å komme seg et lite skritt videre.

- Når jeg var ute blant folk ville jeg bare hjem. Det var Harry jeg ville snakke med, men det gikk ikke, så jeg skrev, for da føltes det som han var her, sier Eva.

En dag om gangen

Nå er det gått fem og et halvt år siden Harry forlot livet. Langsomt har familien lært seg å leve med tapet av en god far og en kjærlig ektemann. Men han vil alltid mangle. Eva vet ikke om man kan si hvordan man kommer seg videre.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

- Ja, hva gjør man? En periode mister man troen på at det kan bli bedre når det ikke blir det. Men hvordan klarer man det? Man tar en dag ett minutt, en time, en dag av gangen. Det kan ta år å oppleve å "få livet sitt tilbake" etter en så traumatisk opplevelse, sier Eva.