Alltid Bekymret? Slik kan du få det lettere
Hvordan slutte å bekymre seg
Noen bekymringer er helt normale, men ikke alle.
Går du stadig rundt og tenker på om du kommer til å bli syk, på om mannen din vil beholde jobben eller på om det snart vil bryte ut krig?
Vi bekymrer oss syke - og kvinner er verst. Tankene kan bli så ille at de går utover livskvalitet og helse. Så hvordan i all verden kan vi slutte å bekymre oss så fælt?
Du vet det sikkert. At mye av det du går rundt og bekymrer deg for er totalt grunnløst. Og skulle bekymringen bli en realitet, så har det trolig ikke hjulpet at du har tenkt deg syk i forkant.
Så hva er egentlig poenget med å bekymre seg? Løser det noen problemer i livet ditt?
Frykt - ikke løsning
- Mange tenker at bekymring er en form for problemløsning, sier psykolog og doktorstipendkandidat Jonas Vaag.
- Men det er det som regel ikke.
Psykologen går til tegneserieverdenen for å beskrive det enklest mulig:
- Når oppfinneren Petter Smart tar på seg tenkehatten, så driver han med problemløsning. Han er nysgjerrig, ønsker å løse et problem og er fokusert på løsningen. Når Onkel Skrue går i hvileløse sirkler rundt lykketiøringen sin, derimot, er det fordi han er redd for at Magica fra Tryll skal stjele den. Han bekymrer seg for at noe katastrofalt vil kunne skje og begraver seg i bekymringsprosessen.
Oppmerksomhetsfokuset rettes ene og alene mot fryktscenarioet om at lykketiøringen vil kunne forsvinne - og omverdenen sliter med å komme i kontakt med ham.
Les også: Slik vet du om du er hypokonder
Går glipp av opplevelser
Bekymringsprosessene kan gå utover din egen livskvalitet i tillegg til forholdet til andre.
Hvis du bruker for mye tid på bekymringer, kan du gå av glipp av gode opplevelser med andre mennesker. I stedet for å nyte øyeblikkene, bekymrer du dem bort.
- Det betyr ikke nødvendigvis at bekymring er farlig, sier Vaag.
- Men det er lurt å ha et bevisst forhold til når du begynner å gå i sirkel, så du kan opparbeide evnen til å komme deg ut av sirkelen eller la være å gå inn i den.
Les også: Faretegnene som viser at du kan være deprimert
Naturstridig å være bekymringsløs
Psykologen sier han har til gode å møte et menneske som er totalt bekymringsløst. Det er naturstridig.
- Det er ikke mulig å rømme unna ubehag. Livet serverer oss smerte, usikkerhet, sorg og uforutsette hendelser som vi vil bære med oss, i større eller mindre grad. Hvis man for eksempel har opplevd et uforutsett dødsfall i nærmeste familie, så vil det være naturlig å være redd for at andre i familien skal falle fra også.
Har man opplevd å bli innlagt for en alvorlig sykdom, vil det være naturlig å være redd for at det samme skal skje igjen.
- Det er naturlig å kjenne uro og støkk i hjertet den første gangen barnet går ut alene. Det er ikke uvanlig å sitte våken til langt på natt for å vente på at tenåringen i huset kommer hjem. Det er derfor lett å sette et likhetstegn mellom bekymring og omtanke. Men så enkelt er det nødvendigvis ikke. Hvis du ser på bekymringen som en aktivitet, så er den primært noe du gjør på egenhånd. Omtanke derimot, kan vi vise gjennom handling. Det betyr det samme som å være til stede for noen du er glad i, sier Vaag.
Les også: Kjennetegnene på at du er høysensitiv
Skadelige bekymringer
- Jeg tror ikke det er mulig å ikke bekymre seg i det hele tatt, sier psykologspesialist Harald Holthe.
Det er vanlig at folk bekymrer seg litt hver dag - eller i hvert fall hver uke.
- De som har en bekymringslidelse derimot, er selv klar over at de bekymrer seg for mye. De vet at bekymringene er skadelige for dem, at de går utover helse og tidsbruk og hverdagen generelt. Likevel føler de ikke at de klarer å kontrollere bekymringene, sier Holthe.
Hvordan slutte å bekymre seg
Først må man spørre seg hvorfor hjernen er utstyrt med denne evnen til å bekymre seg? Kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å bekymre seg?
- Hvis du tar utgangspunkt i at det er forskjell på problemløsning, omtanke og bekymring, der sistnevnte er en angstpreget aktivitet der du blir fastlåst i tankene, er det enklere å si at bekymringsprosesser ikke er hensiktsmessig, sier Vaag.
Uroens og bekymringens funksjon er å stimulere til endring, for eksempel at du bestemmer deg for å være påpasselig med å bruke bilbelte eller tar kontakt med en venn du er bekymret for.
Dersom man blir fastlåst i bekymringsprosessen derimot, får man ikke gjort en endring, eller forsøkt en annen måte å løse situasjonen på. Bekymringsprosessen gjør deg passiv fremfor aktiv.
Les også: Gode råd mot angst
Gi slipp
Det hjelper ikke å tenke at "man ikke skal bekymre seg så mye". I stedet må du endre måten du forholder deg til ubehagelige tanker og følelser på - det som setter i gang bekymringsprosessene.
- Når du blir værende i bekymringsprosesser handler det ofte om at du vil kontrollere bekymringene. Enten ved å rømme fra dem, argumentere mot dem eller forsøke å undertrykke dem. Gjennom å gi gradvis slipp på denne mentale kontrollen over bekymringene, og heller observere dem litt på avstand, kan du oppnå et mer fleksibelt forhold til dem, sier Vaag, og oppfordrer til følgende mentale øvelse:
- Se for deg at du står på bussholdeplassen. På holdeplassen kommer det flere busser kjørende forbi. Hver og en av dem har ulike bekymringsdestinasjoner. På holdeplassen har du et valg. Du observerer at bussene er der - og kan velge om du vil være med eller ikke. Du forsøker ikke å kontrollere bussene. Du går ikke ut i gaten og formaner dem til å forsvinne. Du forsøker heller ikke å få dem til å endre destinasjon. Du lar dem kjøre videre når de føler for det. Noen busser vil kanskje kjøre inn i busslommen og tute på deg. Du har jo vært med tidligere, så hvorfor vil du ikke bli med nå? Gjennom øvelse kan du bli mer bevisst på hva du ønsker å bli med på.
Utsett bekymringene
Holthe sier det ikke er hensiktsmessig å bekymre seg, ettersom bekymring ikke har noe med problemløsning å gjøre.
- Bekymring er nært forbundet med frykt. Det er et forsøk på mental problemløsning, der det er svært usikkert hva resultatet vil bli og det i tillegg er en stor mulighet for et negativt resultat. Da er det lurere å jobbe med å bekymre seg mindre.
Du kan for eksempel trene deg på å utsette bekymringene til et senere tidspunkt, hvis du begynner på en bekymringsprosess som du vet ikke vil føre til noe: Tenk at du bare skal utsette den litt, fremfor å kvitte deg helt med den. På den måten skyver du bekymringen bort, forhåpentligvis for godt.
Et tips på tampen
Dersom du opplever at bekymringene tar overhånd finnes det litteratur som kan være til hjelp. En god bok om angst er "Trange Rom og Åpne Plasser" av Torkil Berge og Arne Repål.
Trenger du mer hjelp finnes det private og offentlige psykologer som er spesialisert i angstbehandling, og du kan bli henvist gjennom fastlege for behandling med refusjon.