Pollenallergi og kryssreaksjon
Pollenallergi kan bli verre av mat
Pollenallergikere kan reagere på epler, nøtter, bananer og appelsiner. Se listen her.
Kryssreaksjoner
Hva er kryssreaksjoner?
Når personer med pollenallergi opplever at de får ubehag ved å spise rå frukt og grønnsaker skyldes dette en kryssreaksjon mellom allergener i pollen og i rå frukt/grønnsaker. Dette gjelder særlig bjørkepollenallergikere. Årsaken er at de allergifremkallende stoffene i pollen (proteiner) ligner på proteiner i maten.
Hvem får kryssreaksjoner?
Omkring 70 % av alle bjørkepollenallergikere får reaksjon på en matvare - oftest nøtter, kiwi eller rå gulrøtter, epler og pærer.
De personene som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for kryssreaksjoner. Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen mens andre kan ha symptomer hele året. Det vil være svært individuelt hva hver enkelt reagerer på og ikke alle pollenallergikerne har kryssreaksjoner.
Symptomer
Mange bjørkepollenallergiker vil oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen.
Behandling
Legemidler spiller en underordnet rolle i den forebyggende behandlingen av kryssreaksjoner. Effekten av antihistaminpreparater er usikker. Immunterapi med matvareallergen er ennå ikke praktisk mulig. Immunterapi med bjørkepollenallergen kan ha positiv virkning på kryssreaksjonene.
Dersom du allerede er allergisk mot pollen, kan for eksempel bananer, epler eller nøtter gi deg flere allergiplager. Dette kalles kryssreaksjon.
Årsaken til at kryssreaksjonene oppstår, er at enkelte proteiner i maten ligner de allergifremmende stoffene i pollen - spesielt ser dette ut til å gjelde bjørkepollenallergikere.
Se hvilke matvarer som gir kryssreaksjoner lenger ned i saken.
Les også: Dette hjelper mot pollenallergi
Reagerer i sesong
Det er viktig å finne ut hvilke matvarer en pollenallergiker reagerer på.
For eksempel kan pollenallergikere oppleve ubehag når de spiser rå frukt og grønnsaker på grunn av en kryssreaksjon mellom allergener i pollen og rå frukt og grønnsaker.
- Intoleranse mot enkelte matvarer trenger ikke gi seg direkte utslag i kløe i munn, ører og svelg, men kan være mer skjult og underliggende, men like full forsterke symptomene på pollenallergi, sier sykepleier og ernæringsveileder Pernille Rød ved Lillestrøm Helseklinikk.
Hele året
- De som er hardest rammet av pollenallergi er også de som er mest utsatt for kryssreaksjoner. Noen reagerer på mat kun i pollensesongen, mens andre har reaksjoner hele året, sier hun.
På Lillestrøm Helseklinikk jobber leger og helsepersonell med såkalt biologisk terrengmedisin, der man blant annet er opptatt av betydningen av kost og ernæringen i forhold til fysisk og psykisk helse. Der sees matintoleranse og matallergier som årsaker til plager som pollenallergi.
Klare sammenhenger
900.000 nordmenn reagerer, men det finnes hjelp å få mot pollenplagene . For Kristin (48) kom hjelpen i form av en nesespray .
- Når pollenallergikere kommer hit til klinikken går vi gjennom kostholdet deres. Deretter tar vi spesielle prøver som avdekker intoleranse eller allergi mot enkelte matvarer. I de fleste tilfellene er det nemlig sammenheng mellom pollenallergi og overfølsomhet mot en rekke matvarer, forklarer Rød.
Les også: Frukt kan gjøre deg feit
Matvarer som kryssreagerer med pollen
Bjørkepollen:
Bjørk, hassel, or, vier, selje, pil
Nøtter: Hasselnøtter, mandler, valnøtter, paranøtter, peanøtter, cashewnøtter, kokosnøtter og sjokolade med nøtter
Frukt: Epler (spesielt grønne), pærer, kiwi, kirsebær, steinfrukt (fersken, nektarin, kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel, mango)
Grønnsaker: Rå gulrot, poteter, tomat og selleri
Gresspollen
Timotei og andre gressarter
Frukt: Appelsin, melon
Grønnsaker: Bønner, kikerter, erter, linser
Mel og korn: Hvete, bygg, rug, havre
Burotpollen
Frukt: Melon, banan
Grønnsaker: Knollselleri, selleri, pastinakk, gulrot, løk, hvitløk, purreløk, paprika
Krydderurter: Urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum, oregano, Koriander m.fl.)
Andre: Honning og solsikkefrø
Individuell behandling
Ved siden av mat som kan gi kryssallergi kan det også være hensiktsmessig å kutte ut sukker i maten, og i enkelte tilfeller også melk og gluten.
Generelt gjelder det å finne matvarene som utvikler histamin, et irritasjonsstoff som kroppen lager. Vanlige legemidler blokkerer og fanger opp histamin, men noen har så sterke reaksjoner når de spiser mat de ikke tåler at medisiner ikke er nok.
Gode råd for allergikere
- Vitamin C er naturens eget antihistamin
- Dropp sukker og kunstige søtstoffer
- Finn ut hvilke matvarer du ikke tåler og som skaper kryssallergier, og forsøk å unngå disse.
- Generelt kan det også være bra å kutte ut melk, fordi melk er slimdannende. Dessuten kan gluten gi mange mage- og tarmreaksjoner.
- Lag all mat fra bunnen av, slik at du vet hva du får i deg. Kjøp helst økologisk og unngå tilsetningsstoffer.
- Spis mye salat, supper og næringsrik mat av de matvaregruppene du tåler.
- Få i deg det sunne fettet. Kaldpresset olivenolje, rapsolje og kokosfett - til og med ekte smør er viktige fettstoffer som styrker slimhinner og immunforsvar. En spiseskje rapsolje over salaten eller middagen og andre retter er bra.
- Hold fordøyelsen i orden. Ofte kan det være nødvendig med tilskudd av probiotika for at tarmfloraen skal være i balanse.
Kilder:
Ernæringsveileder Pernille Rød, www.roedpernille.no
- I slike tilfeller kan kostomlegging skape stor forbedring for allergikerne, mener ernæringsveilederen.
- Selv om hver allergipasient må behandles individuelt, er det likevel visse kostråd de fleste kan ha nytte av: ekstra tilskudd av vitamin C, omega 3 fettsyrer og de riktige fettstoffene - blant annet er planteolje fra raps og kokosfett godt for slimhinnene og stabiliserer blodsukkeret.
Symptomer på kryssreaksjoner
- Overfølsomhet mot enkelte matvarer gir lokale symptomer fra munnhulen. Dette kalles på fagspråket "oralt allergisyndrom". I enkelte tilfeller kan man kjenne kløe i ørene, og symptomene kan spre seg til flere organer, sier Rød.
I verste fall kan man få allergisjokk - anafylaktisk sjokk - men dette er svært sjelden i Nord-Europa.
Les også: