Bakterier på offentlige toaletter
Tenker du over hvilken hånd du bruker på do?
Du kan regne med å få andres avføringsbakterier på hendene.
Legger du alltid litt toalettpapir på doringen før du setter deg ned på offentlige toaletter?
For mange av oss er dette barnelærdom, men det er nok ikke akkurat her den største bakteriefaren ligger når du går på do på restauranter, barer, togstasjoner eller andre offentlige steder.
Sjekk loggen
- Det er ikke farlig å få eventuelt smuss fra toalettsetet på baken med mindre man skulle ha åpne sår på huden, sier Janne Møller-Stray, lege ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet.
Hvis stedet har gode vaskerutiner, kan du også i de fleste tilfeller regne med at toalettsetet er vel så rent som hjemme. Sjekk gjerne vaskeloggen på veggen, hvis det henger en slik der. Da ser du når noen vasket der inne sist.
- De aller fleste offentlige toaletter vaskes daglig, sier bedriftssykepleier ved MediPluss Karen Ose-Velle legger til.
Ikke hele låret på ringen
Berøringspunkter du bør være obs på
- Toalettsetet
- Dolokket
- Dorullholderen
- Området rundt toalettet
- Knappen til å spyle ned med
- Dørhåndtaket
Hun mener det er vel så greit å tenke litt over hvor godt klistret man sitter på toalettsetet som å begynne å dandere papir der man skal sitte.
- Man behøver jo ikke å sitte med hele låret innpå toalettsetet. Ser det litt møkkete og udelikat ut, kan du gjerne forsøke å nesten stå eller du kan tørke over toalettsetet med litt fuktig papir før du setter deg ned, sier hun.
Er toalettet tydelig tilgriset, anbefaler hun imidlertid å gå videre til neste.
Avføringsbakterier fra forrige gjest
Verre enn bakteriene du måtte få på låret, som uansett ikke går gjennom hel hud, er de som setter seg på hendene dine hvis du tar på doringen i løpet av toalettbesøket.
Når du så avslutter oppholdet i avlukket ditt med å ordne litt med dorullholderen og så trykke på knappen bak do for å trekke ned, har du alt fått en hel liten koloni med bakterier på hånden din. Dette er nemlig punkter alle berører, og disse får tid til å utsettes for et massivt bakterieangrep før neste vask.
Du er nemlig ikke alene om å bruke samme hånd til å trekke ned med som du tørker deg med, og på denne hånden kan det sitte bakterier fra avføringen din.
Når du trekker ned, får du også med deg bakterier fra andres avføring hvilket kan føre til sykdom hvis du får disse i munnen.
Lukk lokket
- Det er også en god idé å legge på lokket før du spyler ned. Ren urin er helt rent, men vannet nede i doskålen behøver ikke å være det. Hvis det sitter igjen avføringsrester i doskålen, vil dovannet inneholde bakterier du helst bør unngå å få sprutet på deg, sier Ose-Velle.
Fordi ikke alle legger på dolokket før de trekker ned, er det lurt å være ekstra skeptisk til alt som er innenfor en meters avstand rundt toalattet - både på gulvet og ellers.
- Her kan du regne med at det er ganske mye uhumskheter, sier bedriftssykepleieren.
Begrens berøringspunktene
- Når man besøker offentlige toalett, vil jeg anbefale at man ser an om berøringspunkter er synlig tilsmusset med for eksempel avføring, sier Møller-Stray.
Etter et besøk på et toalettanlegg som er synlig tilsmusset, for eksempel ved reise i utlandet, mener hun at det kan være en fordel å sprite hendene sine i etterkant av håndvasken.
- Det har imidlertid vist seg at sprit har mindre effekt ved utbrudd av norovirus som forårsaker omgangssyke, legger hun til.
Vask deg godt
- Og uavhengig av om man tar på doringen eller andre steder på toalettet, er det viktig å vaske hendene godt med såpe og vann etter toalettbesøket, sier Møller-Stray.
Hun minner også om betydningen av god håndhygiene før man spiser, tar hendene i munnen eller lager mat til andre - særlig etter at du har vært på toalettet.
- Det viktigste tiltaket for å gjøre dobesøket så renslig som mulig er helt klart å vaske seg godt på hendene med såpe og vann etterpå, sier hun.
Trykk her og følg oss på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Mattabber kan gi deg kraftig magetrøbbel
Denne saken ble første gang publisert 19/03 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.