kosthold og slanking:
Magen din lurer deg
Er du sulten selv om du har spist? Her er forklaringen.
Hungersammentrekninger rengjør tarmen
Hungersammentrekninger gjør at magesyre og tarmsaft skilles ut og transporteres nedover mot tykktarmen.
Dette fungerer som et "vaskeprogram" som holder tynntarmen ren og motvirker uønsket bakterievekst.
Innen internasjonal tarmforskning brukes begrepet "gastrointestinal housekeeper" om denne naturlige rengjøringen av magesekk og tynntarm.
"Vaskingen" foregår etter at mesteparten av maten er fordøyd og sugd opp før neste måltid.
Under søvn dominerer dette "tarmprogrammet", med mindre vi inntar et stort måltid rett før sengetid.
(Kilde: Dr. med Einar Husebye)
Er du sulten selv om du egentlig er mett?
Mange tror at tarmene kun arbeider når vi har spist, og at de deretter er i hvilemodus til neste måltid. Det stemmer ikke.
Tynntarmen, der det meste av fordøyelsen og næringsopptaket foregår, er i aktivitet enten den har mat å jobbe med eller ikke.
Hungersammentrekninger
Ved å undersøke personer som faster, det vil si ikke spiser, har forskere sett perioder med markerte, regelmessige sammentrekninger i tynntarmen som varer i 3 -10 minutter og som kommer og går i intervaller på mellom halvannen til tre timer.
- Det kjennes som et kraftig sug eller ubehag i magen, sier dr. med og avdelingssjef Einar Husebye ved medisinsk avdeling, Vestre Viken HF, Drammen og Kongsberg sykehus.
Noen merker også at magen rumler, akkurat som når de er sultne. Dermed er det lett å spise oftere enn man har behov for.
- Dette er helt normale tarmaktiviteter, en slags grunnrytme i tynntarmen, som foregår både hos mennesker og dyr. Tyske forskere ga dem i sin tid navnet hungerssammentrekninger, fordi slike episoder med tarmbevegelser oppfattes som sult hos enkelte personer, sier
Falsk sultfølelse
De fleste av oss merker lite til denne rytmiske bakgrunnsaktiviteten i tynntarmen.
Noen har derimot så ømfintlig tarmsystem at de opplever hungersammentrekningene som plagsomme og forveksler dem med sult.
Fordi disse sammentrekningene kommer før all mat er tatt opp fra tynntarmen, kan de ikke ses på som ekte sultsignaler.
Verst for irriterte tarmer
Personer med irritabel tarm er spesielt utsatt for plagsomme hungerssammentrekninger. Dette ble påvist i en australsk studie på 1990-tallet.
Typiske kjennetegn på irritabel tarm er magesmerter, vekslende avføring med diaré og hard avføring, oppblåsthet og luftplager.
Mellom 8 og 20 prosent av alle nordmenn rapporterer om plager som passer med irritabel tarm.
Mat starter og stopper
- Det er ikke slik at alle med irritabel tarm merker hungersammentrekninger, men det er langt flere enn blant friske, sier Husebye.
På 1990-tallet gjorde forskningsgruppen hans på Oslo universitetssykehus, Ullevål, en studie på friske for å se om hungersammentrekninger påvirker hvordan magesekken tømmer seg og tynntarmen arbeider etter matinntak. Det ble påvist en svak effekt.
Overraskende nok så forskerne at mat til en viss grad bidrar til å utløse hungerssammnetrekninger i tynntarmen før det vanlige måltidsmønsteret overtar. Dette var ny kunnskap.
Ta tiden!
Det er mulig å sjekke om vi er sultne eller bare har en hungersammentrekning:
- Bruk klokke og ta tiden. En hungersammentrekning er et forbigående sug som drar seg gjennom tarmkanalen og merkes i noen minutter, sjelden over 15-20 minutter, sier Husebye.
Ordentlig sult derimot vil ikke gå over etter så kort tid.
- Enkelte kan imidlertid oppleve at en hungersammentrekning kommer på toppen av vanlig sult, for eksempel når man våkner med tom mage om morgenen. Da blir sultfølelsen sterkere, sier Husebye.
Sult er komplisert
Einar Husebye:
Dr. med Einar Husebye er spesialist innen gastroenterologi; læren om sykdommer i mage og fordøyelseskanal. Han har forsket spesielt på tarmsystemets muskelarbeid.
Husebye er i dag avdelingssjef ved medisinsk avdeling, Vestre Viken HF, Drammen og Kongsberg sykehus.
Til tross for mye forskning på ernæring og overvekt, har man ikke full oversikt over hvilke mekanismer som kontrollerer sult og metthet hos oss mennesker, i følge en artikkel i Tidsskriftet for Den norske lægeforening.
Det hele er et komplekst samspill mellom mellom hjerne, fettvev, lever og mage-tarm-kanal, der både nerveimpulser, hormoner og lokale signalstoffer bidrar.
- Et godt eksempel er blodsukkersvingninger. Lavt blodsukker gir vanligvis sultfølelse som raskt går over etter inntak av sukker, sier Husebye.
Sulten etter en time
Når vi blir sultne bare en time etter at vi har spist, kan forklaringen være hormonell.
Maten har da passert magesekken, og idet den kommer til tynntarmen, frisettes regulatorsubstanser som insulin.
- En kraftig insulinrespons rett etter matinntak kan paradoksalt nok føre til forbigående lavt blodsukker i en til halvannen time. Dette avhenger både av måltidets sammensetning og hvor fort magesekken tømmes hos den enkelte. En magesekk som tømmes raskt, øker sjansen for slike "sult-fenomener", forklarer Husebye.
Tankearbeid og savn
Aktivitetsnivået og energiforbrenning er også avgjørende for hvor fort sultne vi blir. Og det er slett ikke bare fysisk aktivitet som skjerper appetitten. Tungt tankearbeid gjør oss fort sultne.
Forskere har funnet ut at vi har vi en tendens til å spise mer etter at vi har konsentrert oss hardt.
Ernæringsfysiolog og cand.scient. Gunn Helene Arsky påpeker at sult både har en fysiologisk side og en psykologisk side.
- Maten vi spiser har selvsagt mye å bety for metthetsfølelsen. Det er dessuten godt dokumentert at ulik mat gir ulik metthetsfølelse. Men sult kan også være "sult" etter noe annet enn mat, som for eksempel følelsesmessig nærhet og trygghet, eller et ønske om å bryte kjedsomheten.
Fart på fordøyelsen
Tarmene bruker fra halvannen time til fem timer på å fordøye mat etter et måltid, avhengig av hva og hvor mye vi har spist.
Det tar to-tre døgn før maten er ute av kroppen som avføring.
Kvinner før menopausen har lengst "transittid" med en gjennomsnittstid på to og et halvt døgn.
Hos menn tar det knapt to døgn fra maten er fortært og til den er ute av kroppen.
Smart med kjedelig mat
Ordet kjedelig er verd å merke seg når vi snakker om metthet, fordi kjedelig mat kan være god medisin mot overspising.
- Kjedelig mat metter bedre enn spennende mat. Når vi spiser mat med fantastisk smak, spiser vi gjerne mer enn mat som er kjedelig og mindre smakfull, sier Arsky.
Dette er vist i en australsk studie, hvor en rekke matvarer ble rangert etter hvor mye forsøkspersonene måtte spise for å føle seg mette. Det viste seg at croissanter metter bare halvparten så mye som brød, mens brød metter halvparten av hva kokte poter gjør.
Full mage metter
Ifølge samme studie blir volumrik mat, uavhengig av kaloriinnhold, oppfattet som mer mettende enn mat som ikke krever like stor plass i magesekken.
Forklaringen er at en utspilt magesekk virker hemmende på sultfølelsen. Dette bekrefter avdelingssjef Einar Huseby.
-Noen tror det hjelper å drikke vann for å fylle opp magesekken for å dempe sultfølelsen. Men dette hjelper lite. Vann renner nemlig tvers gjennom magesekken og ned i tynntarmen, sier han.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
