Diaré som ikke gir seg
Noen typer diaré er det viktig at du går til legen med
Dette kan være årsaken til tarmproblemene dine.
Aktuelt fra Helseleksikonet.no:
- Folk har nok ganske forskjellige oppfatninger av hva diaré er, men kort sagt kan vi si at det dreier seg om løs mage i en eller annen variant, sier Petter Brelin.
Han er fastlege i Halden og leder i Norsk forening for allmennmedisin.
Vanligvis ufarlig
Noen ganger er dette det hele.
Det du drikker og spiser synes å gå rett gjennom systemet og kommer ut i rennende form i andre enden.
Dette varer kanskje noen dager før avføringen normaliseres, og du blir frisk igjen.
- Vanligvis er diaré ufarlig, men det er viktig å merke seg om sykdommen også medfører sterke smerter, om det er slim, puss eller blod i avføringen og om du har feber. Merk deg dessuten hvor ofte du går på do og om du også må opp om natten, sier han.
Ofte på do
Jørgen Valeur er lege og forsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, og han bekrefter at det ikke nødvendigvis er full enighet om hva diaré er.
Du har diaré hvis du har
- Hyppig avføring
- Flytende avføring
- Mer enn 250 gram avføring per dag
Tegn på at du bør gå til legen
Diaré i kombinasjon med:
- Sterke smerter
- Slim, puss eller blod i avføringen
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Rennende avføring også om natten
Kilder: Lege og forsker Jørgen Valeur og lege Petter Brelin
- Det er ikke uten videre opplagt hva som menes med diaré. For en del betyr det ganske enkelt at de går ofte på do, men de kan likevel ha problemer med å få ut avføringen. Også forstoppelse kan nemlig gi hyppig avføring, sier han.
Mer enn 250 gram
Men dette er altså ikke diaré.
- For å avgjøre om det foreligger diaré må minst tre forhold vurderes. Hyppighet er det første. Har du diaré, går du ofte på do, men i tillegg må du vurdere mengden og konsistensen, sier han.
- Avføring opptil tre ganger i døgnet og hyppigere enn tre ganger ukentlig, regnes gjerne som det normale. Når det gjelder mengde, er det naturligvis vanskelig å anslå hvor mye som kommer, men diaré defineres gjerne som mer enn 250 gram per døgn, sier han.
Pseudodiaré
Ofte er det et misforhold mellom avføringens frekvens, konsistens og mengde, som for eksempel hos dem som lider av den vanligste årsaken til tarmproblemer – irritabel tarm-syndrom (IBS).
- De som har IBS veksler typisk mellom forstoppelse og diaré, og de har som regel ubehag som bedres etter at de har fått tømt seg skikkelig. De plages ofte med det som kalles pseudodiaré, som innebærer at de går ofte på do, men ikke får tømt seg fullstendig, sier han.
Symptom på infeksjonssykdom
Som regel vil være greit å drøye med legebesøket en stund dersom løs mage er eneste symptom, men dersom du også har feber, blod i avføringen, meget hyppig avføring og nedsatt allmenntilstand bør du altså komme deg raskt til legen.
- Da kan diarèen være et symptom på en infeksjonssykdom. Enkelte av disse, som sykdommen forårsaket av noroviruset, er svært ubehagelige, men sjelden alvorlig. Har du derimot fått salmonella kan det være mer alvorlig, sier Brelin.
En alvorlig, bakteriell infeksjon kan kreve behandling med antibiotika, men slike infeksjoner er ganske uvanlige.
Flere tester
Når du kommer til legen med mageplager, vil han eller hun kanskje starte med å ta CRP for å finne ut om det er snakk om en akutt bakteriell infeksjon.
- I tillegg vil legen noen ganger ta en avføringsprøve som dyrkes for å se hva slags bakterier som finnes i avføringen din. Det kan også gjøres tester for å se om det er blod i avføringen, sier Brelin.
Dersom akutt infeksjon kan utelukkes, jobbes det videre for å kartlegge om det er tegn på at du har inflammatorisk tarmsykdom.
- Dersom plagene er langvarige, kan du bli henvist til koloskopi. Dette innebærer at det sendes et rør inn i tarmen din og tas vevprøver av slimhinnene. Som regel vil dette føre til en rask og sikker diagnose, sier han.
Betennelse i tarmen
- Hvor omfattende pasienter med avføringsforstyrrelser bør utredes vil avhenge av sykehistorien og hvordan plagene arter seg. Legene har en rekke undersøkelser til rådighet, både blodprøver, avføringsprøver, pusteprøver, billeddiagnostikk og endoskopi eller kikkhullsundersøkelser, sier Valeur.
Smertefull avføring med puss og blod kan tyde på betennelse i tarmen, slik som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
Mikroskopisk kolitt
Langvarig, smertefri diaré, spesielt hvis du har plager om natten, bør ifølge Valeur alltid undersøkes nærmere.
- Dette kan for eksempel skyldes en tilstand som heter mikroskopisk kolitt – en diagnose som krever at vevsprøver fra tykktarmen undersøkes nøye ved hjelp av mikroskop, sier han.
Endringer i avføringsmønsteret i eldre år må alltid tas på alvor og undersøkes nøye for å utelukke kreft.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!
Denne saken ble første gang publisert 10/08 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.