Forstoppelse
Forstoppelse eller hard mage?
Dette kan hjelpe mot forstoppelse og hard mage.
- Det er ikke tvil om at flere mennesker sliter mer med tarmen i dag enn før i tiden.
Det sier Jan Gunnar Hatlebakk, professor ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen.
Hatlebakk mener at dette i stor grad handler om fiberinnholdet i kosten:
- Vi anbefaler et inntak på 30 gram kostfiber i døgnet, men inntaket blant befolkningen ligger på gjennomsnitt rundt 20 gram, sier han.
Ikke alt fiber er sunt for tarmen
Hos pasienter med irritabel tarm eller forstoppelse, kartlegger spesialistene aller først fiberinntaket, og deretter prøver de å styre pasientene i retning av riktig type fiber.
- Noe fiber blir til luft og blir da ubehagelig. Andre typer fiber er gunstig. De beste typer av fiber får man for eksempel fra havregryn, forteller Hatlebakk.
Professoren anbefaler også Vi-Siblin fra apoteket, som er et loppefrøpreparat og fungerer som et tilskudd i kostholdet.
Også fiberhusk som finnes i dagligvarebutikker fungerer fint til å regulere tarmen på bra måte, mener Hatlebakk. Fiberhusk er pulveriserte psyllium frøskaller, og brukes ofte i glutenfri bakst.
Fiber
- Fiber er en del av planter som ikke blir brutt ned i kroppen, kjent som komplekse karbohydrater som passerer gjennom mage og tarm uforandret.
- Voksne mennesker bør 30 gram fiber per dag gjennom kosten.
- Fiberrikt kosthold har flere helsebringende effekter og kan redusere risiko for ulike tarmsykdommer som kreft i tykktarm, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, overvekt og fedme.
- Fiber tar med seg avfallstoffer som ikke skal bli tatt opp i tarm og hjelper mot forstoppelse.
- Det har også blitt vist at et fiberrikt kosthold kan hjelpe å kontrollere blodsukkeret hos de med sukkersyke.
- Spis 5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag og velg tillegg grove kornprodukter. Se etter nøkkelhullmerket på matvarene.
Kilde: Mathjelpen.no
Derimot er det slett ikke alle typer fiber som er sunt for tarmen.
- Noen spiser veldig grovt brød fordi det er sunt, men alt det inntaket av hvetefiber eller kli kan ofte reduseres på, og dermed danne et sunnere miljø i tarmen, sier han.
- Avføringsmidler er ikke farlig
Ved forstoppelse føler man at man ikke får tømt seg, blir oppblåst og får magesmerter. Dette kan påvirke kroppen på flere måter, forteller Trygve Hausken, professor og overlege i gastroenterologi ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.
- Generelt kan man få nedsatt livskvalitet, oppleve fortvilelse, trenge sykemelding, og man må gjerne forsøke ulike medikamenter, sier Hausken.
Ifølge Hatlebakk er det ikke spesielt farlig å oppleve forstoppelse over tid, men det kan være ubehagelig og føre til sår i endetarmen.
- Men dette kan man få orden på ved å regulere fiberinnhold og ved bruk av avføringsmidler som er gunstige for kroppen, sier han.
Professoren anbefaler særlig avføringsmidler som man kan drikke. Og dette er ikke nødvendigvis skummelt å bruke over lang tid:
- Det er ikke farlig å bli avhengig av avføringsmiddel, men om man har brukt det lenge og deretter stopper, så kan det fort gå fem-sju dager før man klarer å gå på do, og man kan da oppleve ubehag, sier Hatlebakk videre.
Hev knærne når du er på do
Ifølge Hausken har man normalt avføring mellom tre ganger daglig og tre ganger i uka, men det er ikke unormalt å ha hyppigere eller sjeldnere.
- Man har også syv ulike avføringskonsistenser som er normale, alt fra "suppe" til "saueperler", sier han.
I boken "Sjarmen med tarmen" av den tyske forskeren og medisinstudenten Giulia Enders, presenterer hun et råd som skal gjøre det lettere å gå på do uten å oppleve forstoppelse.
Rådet går ut på at man skal heve knærne ved å støtte føttene på en krakk eller lignende slik at man "sitter på huk" som de ofte gjør i asiatiske land.
Dette har noe for seg, mener Hatlebakk:
- Mange, særlig kvinner som har født, har ofte problemer med siste halvmeter av tarmen, at den "klemmes av" eller ligger på en slik måte at den ikke tømmer seg så godt som den burde. Og da vil det å sitte med løftet knær kunne rette den ut for å hjelpe med å få ut avføringen, sier han.
Å holde igjen avføring er ikke skadelig
Å holde igjen avføring når man ellers er frisk, er likevel ikke farlig, det heller, ifølge Hatlebakk.
Aktuelt fra Helseleksikonet.no
- Å holde igjen avføring gjør ikke så veldig mye med helsen i seg selv, og farlig er det nesten aldri. Man kan være fullstendig frisk og fin og likevel ha forstoppelse. Dette er for eksempel veldig vanlig hos barn uten at det er en sykdom, sier professoren.
Om avføringen blir stående lenge i tarmen, suges mer og mer væske ut av den, og den blir hard og tar dermed mindre plass. Derfor er det mulig å vente i mange dager før man går på do. Men da kan det til gjengjeld føre til smerter, ifølge Hatlebakk.
- Men spør man for eksempel hundre tilfeldige personer hvor ofte de er på toalettet og har avføring, kan noen svare at de har avføring fem ganger om dagen, mens andre kan svare at de har avføring hver femte dag eller sjeldnere uten at det er problem for de. Det kan altså være stor spennvidde, sier han.
Tarmhelsen og hjernens tilstand henger sammen
Den amerikanske legen og hjerneforskeren David Perlmutter er forfatter av boken "Sunn tarm, klart hode". Her skriver han blant annet om hvordan en sunn tarmflora påvirker hjernen på mange plan, og hvordan gode tarmbakterier kan beskytte og reparere hjernen.
- Ikke bare påvirker tarmbakteriene miljøet i kroppen, de bidrar også positivt til dette miljøet ved å produsere visse kjemiske stoffer som er viktige for helsen til hjernen og hele nervesystemet, skriver Perlmutter.
Dette støtter Hausken:
- Tarmen er et viktig organ. En syk tarm påvirker både friske og syke. For eksempel vil betennelse i tarmen, som ulcerøs colitt og Crohns sykdom, påvirke immunsysytemet, samt ved ulike leversykdommer og rheumatiske sykdommer. Bakterieflora i avføring er blitt mer og mer viktig, og er involvert etter hvert i mange sykdommer som irritabel tarm (IBS), sukkersyke, overvekt, psykske lidelser, depresjon og alzheimer, sier Hausken.
Ifølge overlegen brukes det alltid spørreskjema om angst og depresjon og livskvalitet for å se etter sammenhenger mellom det psykiske og det fysiske.
Hatlebakk bekrefter dette.
- Ja, tarmens tilstand påvirker resten av kroppen både psykisk og fysisk. Nerven som forbinder bukorganene med hjernen, styrer mye av det som foregår i tarmen, men dette skjer ubevisst slik at vi slipper å tenke på det. Det påvirker også immunapparatet og hormonene som lages i buken. Det forklarer hvordan det kan gå begge veier, så er vi tilstrekkelig stresset eller giret i hjernen, kan dette også påvirke buken og tarmen, sier professoren.