Legevakt i Gildeskål
«Å gå hjemme med telefonen i lomma og få godt betalt for det»
Legevaktsleger streiker. Laila Didriksen er lege i Gildeskål og mektig irritert.
Dette er et blogginnlegg fra bloggen til Laila Didriksen, "Livet i Casa Didriksen, om livet som lege, kone og mamma til fire":
Nå er legevaktsleger i streik.
Det handler ikke om lønn. Det handler om å få et bittelite vern mot hvor mange timer man kan bli pålagt å jobbe ut over en normal arbeidsuke.
Helse og omsorgssjef Alf Lorentsen i Karlsøy er sint. Han mener at dette er alt for mye å kreve (Lenke til artikkel på nrk.no).
For leger på vakt i distriktskommuner jobber jo ikke disse timene de påberoper seg. De går jo hjemme, med telefonen i lomma. Og de får til alt overmål betalt for det.
Jeg har noen legevakter bak meg. Jeg tror jeg tør driste meg til å mene noe om dette.
Jeg har jobbet i 13 år i Gildeskål. Gjennom de aller fleste av dem har vi vært tre leger til å dele på legevaktene.
En uke består av 168 timer. 37 av dem er arbeid på dagtid.
Men for å være snill så kan jeg si 40. Eller jeg er ikke snill, for leger har 40 timers arbeidsuke.
Da gjenstår det 128 timer i uka som skal fordeles på tre leger som skal ha vakt.
Et år består av 52 uker. Det blir 6656 timer med legevakt som skal fordeles på tre.
- Jobber som kommuneoverlege i Gildeskål, en kommune i Salten i Nordland
- Mamma til Eir, Isa, Yme og Dis, gift med Henning og bor i Casa Didriksen
- Lailas blogg handler om legeyrket, ungene og livet
Litt kjapp hoderegning vil vise at hver lege da blir pålagt 2218 timer som han eller hun skal jobbe i løpet av et år. I tillegg til sin vanlige 100% dagjobb.
Med fire leger blir tallet 1664. Og KS er slett ikke urimelige. Man får en hel uke ekstra fri i året. Med lønn må vite. Her i kommunen har de vært snille. De har i tillegg innført at legen får fri mandag etter helg. Da har man hatt 72 timer sammenhengende vakt. I tillegg kan man be om fri dagen etter vakt hvis man har vært på en utrykning etter klokken 23. Mange benytter seg ikke av dette da man får dårlig samvittighet for pasientene i timeboka som må flyttes dersom man selv drar hjem for å sove.
Jeg tror ikke Helse og omsorgsjefen i Karlsøy ville synes dette var så himla kjekt selv. Men leger har jo godt betalt, så da så.
Hjemmevakter
Hva er det så disse kravstore legene som nå streiker ber om? Jo det skal jeg si deg. Det de ber om er å få slippe å jobbe 1664 timer i tillegg til sin 100% jobb på dagtid. Det de ber om er å få lov til å jobbe 1456 timer i stedet.
Legeforeningen ber om at leger ikke skal kunne beordres på mer enn 7 timer aktiv vakt i uka, eller 28 timer beredskapsvakt. Og 28 timer beredskapsvakta i uka blir 1456 timer i løpet av et år. I tillegg har legeforeningen sagt at om kommunen og leger blir enige så kan man forhandle om et høyere timetall.
Helse og omsorgssjefen i Karlsøy sier at han har 4 leger. Jeg vil tro at om klimaet mellom ham og legene er bra så vil det være gode muligheter for å lokalt forhandle om de fire timene ekstra i uka som legeforeningens forslag innebærer for hans del.
Men da bør han slutte å omtale beredskapsvakt som å “gå hjemme med en telefon i lomma og få betalt for det”
Vi har hjemmevakt. Enkelte vakter så er jeg bare hjemme, nødnettsradioen får ikke plass i lomma, men den er aldri lengre enn en arm unna. Selv på do. En gang ringte den når jeg satt på do. Jeg reiste meg så kjapt at jeg glemte at jeg hadde buksa på knærne, falt frem og unngikk såvidt å slå hodet i badekaret. Men noen vakter, ja så har han rett, jeg er hjemme, jeg sover hele natta, jeg er frisk og opplagt til ny arbeidsdag dagen etter.
Men jeg har beredskap. Når radioen uler må jeg slippe alt. Unger, stekepanne, vannslange og klesvask. Og løpe. For ambulansen bruker 3 minutter hjem til meg og når de kommer må jeg være klar. Vi har egentlig 10 minutter på oss, men ingen kaster jo bort 7 minutter unødig når det står om et liv.
Les også: De mest vanlige krefttypene – og symptomene du aldri må ignorere
Legevakt i julen
Da Eir var et år, var vi i fjæra. Vaktradioen ulte og jeg løp. Eir løp etter og hun snublet. Traff en stein med panna. Fikk en blåveis, neseblod og ei sprukken leppe. Det var første gangen hun skadet seg av betydning. Mens pappa og mormor blåste på og trøstet hoppet jeg inn i ambulansen og dro for å se en pasient med brystsmerter. Sånn er det å gå hjemme med telefonen i lomma og få betalt for det.
Ei jul for mange år siden. Julaften var på en søndag. Vi var tre leger som skulle fordele jul, romjul og nyttår. De andre var sørfra. Jeg tok vaktradioen fredag morgen og skulle ha den til tredje juledag. Slik at de andre slapp å bryte opp fra familien der sør på helligdagene. Vakta mi gikk med andre ord fra fredag til onsdag.
Det ble travelt allerede fredag. Flere akutturer og mye folk ville ha sjekket før jula satte inn. Til og med julaften var det ganske travelt. Men mens familien var i kirka fikk jeg gjort unna på kontoret og jeg kom hjem til julemiddag og gaveåpning. Klokka 23 ulte igjen radioen og jeg og ambulansen møttes igjen.
Første juledag måtte jeg ut før ungene våknet. Da hadde jeg sovet et par timer. Det gikk slag i slag og jeg tror jeg var innom svigers og fikk litt pinnekjøtt før det var ut igjen. 2. juledag på kvelden når jeg kom hjem innså jeg at jeg egentlig ikke hadde sett etter snakket med ungene siden julaften kveld.
3. juledag kom. Storm. Bruer og hav var stengt. Ingen båter og ingen biler kom seg mellom oss og Bodø. Flere akutt syke pasienter som vi måtte ta imot og behandle på sykehjemmet fordi været var for dårlig til å få dem til Bodø.
Han som skulle ta over vakta kom fra Oslo, et rent under gjorde at han kom med det ene flyet som klarte å lande i Bodø. På kvelden gjorde han det som politiet advarte mot på TV, han kjørte over Saltstraumbrua på rødt lys og kom hit og overtok radioen. Jeg bygget et sjørøverskip i Playmobil, spiste taco og sov i 12 timer. Sånn er det å gå hjemme med telefonen i lomma og få betalt for det. Det er beredskapsvakt. Og i følge Helse og omsorgsjef i Karlsøy er ikke det timer som bør telle med i regnskapet.
Les også: Dette skjer med menn i overgangsalderen
Elsker jobben
Jeg elsker jobben min. Det er veldig, veldig sjelden noen har hørt meg klage over høy vektbelastning. Jeg vet hvor jeg bor og jeg visste hva jobben innebar når jeg tok den.
Det man får på kjøpet er svært selvstendige barn, som blir trygge på andre voksne, som vet at verden går rundt uten mamma og som tidlig lærer seg å stå på egne ben. Og det er bra. God karma og lønn i himmelen får jeg sikkert også.
Men jeg blir provosert. Når Helse og omsorgssjef i Karlsøy sier at de timene jeg har vakt ikke teller fordi det er beredskapsvakt og jeg bare går hjemme med telefonen i lomma og hever lønn.
Legevaktsleger i Norge streiker. Ikke for høyere lønn, ikke for å slippe å jobbe.
De streiker for å få lov til å jobbe 1456 timer på toppen av full arbeidsuke. De streiker for å få lov til å være på vakt 1456 timer i året. 1456 timer der de er beredt til å slippe alt de har i hendene for å løpe ut i en ventende ambulanse og hjelpe mennesker som trenger det. Det er også 1456 timer der de ikke kan planlegge å dra på kino med ungene og vite at de ikke må løpe ut midt i filmen, de kan ikke love at de får sett hele fotballkampen til minstemann, de kan ikke love at de får med seg at eldste synger i Luciakoret. 1456 timer. 1456 timer oppå en ellers full 40-timers uke. Det er det de streiker for.
Her kan du lese innlegget på bloggen til Laila Didriksen
Tilsvar fra helse- og omsorgssjef Alf Lorentsen
Klikk.no har kontaktet helse- og omsorgssjef Alf Lorentsen, her er hans kommentarer til Didriksens blogginnlegg:
Kommuneoverlege Laila Didriksen tillegger meg først noen utsagn og meninger som jeg aldri har gitt uttrykk for, og så bruker hun rikelig med spalteplass til å gå til angrep på disse meningene. Hun sier: «Men da bør helse- og omsorgssjefen slutte å omtale beredskapsvakt som å gå hjemme med telefonen i lomma».
Jeg har aldri sagt at beredskapsvakt er som å gå med telefonen i lomma. Didriksen sin påstand er feil. Et innlegg fra meg har stått på trykk hos nrk.no hvor dette presiseres nokså klart (Se nrk.no-lenke lenger opp i artikkelen. Red. anm.)
Hvis en lege i beredskapsvakt ikke fyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften, f.eks. en LIS 1 lege så må en lege være i bakvakt for den legen som har beredskapsvakt. Det er denne bakvaktfunksjonen jeg har omtalt mer som en telefonberedskap sammenlignet med belastningen for den legen som har vakta.
Hvis en LIS 1 lege i Gildeskål eller Karlsøy har legevakt, som etter SFS 2305 vil si hjemmevakt, så må vi altså stille med en annen lege som har bakvakt for LIS-Legen. Begge får samme godtgjørelse etter SFS-2305, kr. 14.000,- for helga. Enhver kan bedømme om dette høres greitt ut. Til sammenligning så får en barnevernansatt i Karlsøy kr. 2.000 for å ha bakvakt ei hel uke.
Denne saken ble første gang publisert 27/10 2020.
