Brystforstørrelse
Lager pupper av rumpefett, ikke silikon
Brystforstørrelse og fettsuging i én operasjon.
Nå flytter amerikanerne kroppsfett fra rumpa og lårene til puppene. Eller fra magen til puppene og rumpa. Kort sagt, de fjerner fett fra uønskede steder, og injiserer det i puppene.
Etter nesten 20 år med advarsler mot å bruke fettvev som brystimplantat, har nemlig den amerikanske foreningen for plastikkirurger nå snudd. Farene forbundet med denne typen brystkirurgi er ikke så store som man trodde i 1990.
Les også: Fraråder silikonpupper
Dengang var det største problemet at en del av det transplanterte fettvevet kunne dø, og at det oppstod forkalkninger som i mammografi kunne forveksles med kreftsvulster og skape unødige forviklinger. I år konkluderte imidlertid en gruppe nedsatt av kirurgforeningen med at det ikke finnes bevis for slike problemer knyttet til mammografi.
Kutter ut silikon
Nå har doktor Sydney Coleman sluttet å tilby tradisjonelle implantater av silikon til sine pasienter. Ved hans klinikk på Manhattan får man kun forstørret puppene med sitt eget kroppsfett, sugd fremfor alt fra rumpe og lår.
Ifølge det norske nettstedet Plastikkirurgi.no var silikonproteser ved kosmetiske brystforstørrelser forbudt i USA fra 1992 til 2006 på grunn av frykt for sammenheng mellom silikonimplantater og kroniske sykdommer. I 2005 ble det utført 300.000 brystforstørrende inngrep i USA, da hovedsakelig ved hjelp av saltvannsimplantater.
- Den beste måten å lage et normalt bryst, er ved å bruke kroppens eget vev, sier Coleman ifølge en artikkel i New York Times .
Kroppens eget vev
- Coleman er en av pionerene på dette området, og dette med transplantasjon av fett har gått litt i bølger. Fett kan meget vel brukes til mindre volumkorrigeringer i både bryst og kinn. Fett er jo kroppens eget vev, ingenting er mer naturlig enn det. Problemet er å få det jevnt, sier plastikkirurg og medisinsk sjef ved Teres Medical Group, Eystein J. Hauge.
Teres Medical Group er Norges største sammenslutning av kirurgiske klinikker, og har mer enn 20 plastikkirurger i åtte norske byer. Ved disse klinikkene er det fremdeles silikonimplantater som gjelder.
- Hvis folk ber om transplantasjon av fett i stedet for silikon, kan vi få det til, men hovedproblemet med denne teknikken er at en del av volumet forsvinner en tid etter operasjonen. En kan fylle i nøyaktig like mye fett i begge brystene eller begge kinnene, men etter tre til seks måneder kan det være ulikt hvor mye som er igjen i hver side, sier Hauge.
Forbrenner brystvevet
Sjansen for å ende opp med asymmetriske pupper er likevel bare én av ulempene ved fettransplantasjon. Ifølge New York Times er denne teknikken i USA dyrere enn silikon og det tar et år før man kan slå fast hvor mye fettvev som har overlevd transplantasjonen.
Kroppen forbrenner som kjent fett, og som doktor Scott L. Lear sier til NY Times, så risikerer pasientene å trene vekk puppene:
- De løper en maraton og puppene forsvinner.
Medlem av American Society of Plastic Surgeons, doktor Roger K. Khouri, har fulgt en gruppe på 50 kvinner i alderen 17-63 over en periode på 3,5 år, som alle hadde fått forstørret brystene ved hjelp av sitt eget kroppsfett.
Hans konklusjon var at gjennomsnittlig 85 prosent av fettvevet overlevde, noe som på den ene siden var nok til å gi pasientene en følelse av naturlige, men også merkbart større bryster, men som på den andre siden også betyr komplikasjoner.
- Allerede etter noen måneder kan det oppstå problemer med fettcyster, klumper eller svulster og arr, sier Khouri, og peker på kirurgens kvalifikasjoner som avgjørende for et godt resultat i det lange løp.
- Hvilken kirurg som helst kan injisere fett i et bryst og få det til å se bra ut umiddelbart, sier Khouri.
Kommer etter hvert
I Norge har Eystein J. Hauge tro på økt etterspørsel etter fettransplantasjon, men først og fremst som supplement til annen behandling.
- Dette vil nok komme mer og mer etter hvert som teknikken blir bedre. Men silikonproteser regnes altså på ingen måte som farlig, og jeg tror proteser fortsatt vil være førstevalget for norske kvinner i mange år fremover. Selv dersom det skulle gå hull på protesen, noe som skjer veldig sjelden, er det ingen sikker dokumentasjon som slår fast at det er skadelig. Vevet rundt silikonet stivner og blir hardt og man må bytte protese, men farlig er det ikke, sier Hauge.
Det ser likevel ikke pent ut , når det en sjelden gang går galt med silikonimplantatene.
Plastisk kirurg Tomm Bjærke ved Colosseumklinikken i Oslo er ikke overbegeistret for teknikken med å transplantere fett til brystene.
- Fettransplantasjon til bryst er en teknikk som har vært kjent i mange år. Vi bruker denne teknikken i dag i forbindelse med rekonstruksjon på utvalgte pasienter etter brystkreft. Dette er en anerkjent metode for å fylle ut ujevnheter og skape bedre symmetri hos brystkreftopererte, skriver Bjærke i en epost til klikk.no.
Usikkerhetsmomenter
- Fettransplantasjon i kosmetisk øyemed (brystforstørrelse) er fortsatt svært omdiskutert. En artikkel i PRS (Plastic and Reconstructive Surgery, vol 123, No1, jan 2009) viser til 12 pasienter operert med fettransplantasjon for å forstørre brystene. Fra 6 mnd til 6 år etter operasjonen, fikk samtlige pasienter påvist tydelige, harde partier i brystene, flere hadde smerter, enkelte forstørrede lymfeknuter og infeksjon. I tillegg ble det påvist forandringer på mammografi med forkalkninger som igjen kan maskere mikroforkalkninger (et radiologisk kjennetegn ved brystkreft), skriver Bjærke videre, og konkluderer:
- Vi har foreløpig ingen planer om å tilby brystforstørrelse med fettransplantasjon ved Colosseumklinikken da det er altfor mange usikkerhetsmomenter knyttet til denne behandlingsformen.
Les også: