Fotodokumentar
Her får Ragnhild (56) nytt kne
Operasjonstua gir sterke assosiasjoner til «verksted med delelager».
Kneprotesekirurgi
- Kneproteseoperasjoner har vært utført i Norge siden 1970-tallet.
- Den vanligste årsaken til kneprotesekirurgi er artrose. Kneskader, leddgikt eller infeksjon kan også gi behov for kunstig kneledd.
- Hevelser i benet kan sitte i opptil seks måneder etter en operasjon. Ett år etter inngrepet oppgir 85-90 prosent at de har bedre funksjon i kneleddet enn før.
- Med kunstig kneprotese vil du ha vansker med å sitte på huk eller på knærne, og du frarådes aktiviteter som gir mye vridning på leddet.
- Ni av 10 kneopererte har samme kneprotese 10 år etter operasjonen.
- Du blir alltid «rettet opp» under operasjonen. Dersom du er født hjulbent eller kalvbent, eller at du har fått en uvanlig vinkel på benet på grunn av ødelagt kneledd, vil kirurgene sørge for at du får tilpasset en protese som gir deg et rett ben i midtstilt vinkel.
(Kilder: Norsk Helseinformatikk og ortoped Tina Strømdal Wik ved St. Olavs Hospital)
Å fjerne et nedslitt kneledd krever mye grovt verktøy, sement og kirurger med god håndkraft.
Hvert år blir over 5000 kneproteser satt inn i norske ben. Vi var med på én av operasjonene.
Nedslitt brusk
Hun har grugledet seg lenge, Ragnhild Ward Bugten (56) som ligger bak en blå operasjonsduk ved ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital i Trondheim.
Etter et komplisert knebrudd for 16 år siden har hun hatt seks eller syv kneoperasjoner. Hun har kommet ut av tellingen.
Brusken i leddet er nå så nedslitt at en kunstig kneprotese av krom, kobolt og plast er eneste behandlingsalternativ mot de kroniske smertene.
9 av 10 blir bedre
Ortoped og overlege Tina Strømdal Wik og kollega Jørgen Nordskar har gode prognoser å vise til før de tar fatt på jobben i en operasjonstue som gir sterke assosiasjoner til «verksted med delelager».
- Mellom 85 og 90 prosent av operasjonene gir et godt behandlingsresultat. Smertelindring er målet, og mindre smerter hos pasientene gir bedre funksjon og økt livskvalitet, sier Wik.
Hun understreker at operasjonen krever stor egeninnsats og tålmodighet fra pasientene selv.
De må være motiverte for mye trening fra første dag.
Pasientskole
I forkant av operasjonen har Ragnhild gått på pasientskole og lært hvordan hun skal trene kneet de neste ukene og månedene. Fordi proteseoperasjoner skjer med spinalbedøvelse i stedet for narkose, kommer pasientene seg raskt opp etterpå.
Første «treningsøkt» starter allerede dagen etter operasjonen. Om noen timer skal Ragnhild også kunne stå ved siden av sengen med krykker.
Men først må altså «gammelkneet» ut.
Våken og smertefri
Med spinalbedøvelse kan pasientene velge om de vil sove under operasjonen ved hjelp av sovemedisiner, eller om de vil være våkne med beroligende medisiner.
- Jeg er for nysgjerrig til å skulle sove, sier Ragnhild. Riktignok kan hun ikke se hva som foregår på den andre siden av forhenget, men anestesisykepleieren, som hele tiden sitter ved siden av henne, forklarer hva kirurgene gjør.
- Jeg skal nok bli lekker i miniskjørt til sommer'n, ja! sier pasienten tørt etter hvert som lyden av elektrisk sag, drill og hammer og meisel fyller operasjonstua.
FØR OPERASJONEN:
OPERASJONEN TRINN FOR TRINN:
ETTER OPERASJONEN:
LES OGSÅ:
Fotodokumentar: Her fjerner legene Cecilies (39) magehud og fett
