Lavt stoffskifte
Virus kan utløse stoffskiftesykdom
Norsk forsker håper på vaksine.
Det kan være vanskelig å stille diagnosen hvis du har lavt stoffskifte, fordi de tidlige symptomene ligner på mange andre tilstander.
Har du for lite av stoffskiftehormonet thyroxin, vil du oppleve at alt i kroppen går langsommere.
Ny norsk forskning viser at virusinfeksjon kan ha betydning for utvikling av stoffskiftesykdommer.
Funnet gir også håp om at man én gang skal kunne utvikle en forebyggende vaksine mot lavt stoffskifte.
Norsk forskning på stoffskifte
Dette bekrefter spesialist i endokrinologi, dr.med. Sara Salehi Hammerstad, ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Hun har tatt doktorgrad på virus og stoffskiftesykdom.
Som del av en norsk-finsk forskergruppe, har hun undersøkt vev fra skjoldbruskkjertelen hos pasienter med de to vanligste stoffskiftesykdommene: Graves sykdom (høyt stoffskifte) og Hashimoto tyreoiditt (lavt stoffskifte).
Begge er autoimmune sykdomsvarianter og gir betennelsesforandringer i skjoldbruskkjertelen fordi kroppens eget immunforsvar angriper eget vev.
Immunsystemet er todelt. Den delen av immunsystemet som kalles «det medfødte immunsystemet» er den delen som bekjemper virus.
Virus kan gi lavt stoffskifte
Forskningen, som er en del av Hammerstads doktorgrad, er banebrytende.
Det er første gang forskere har lett etter en bestemt type virus i vevsprøver fra skjoldbruskkjertelen i sykdommens startfase.
Tidligere har man stort sett analysert blodprøver hos pasienter som har vært under behandling en stund.
- Vi tok vevsprøver på diagnosetidspunktet og så etter enterovirus hos de to pasientgruppene. Disse ble så sammenlignet med vevsprøver hos en frisk kontrollgruppe. I gruppen med høyt stoffskifte fant vi langt flere med enterovirus i skjoldbruskkjertelen enn hos friske. Vi gjorde ikke noe tilsvarende funn hos pasienter med lavt stoffskifte. Dette kan imidlertid skyldes at det her er mindre vev å analysere, fordi vevet har større skader og mer uttalte betennelser, sier Hammerstad.
Forskerdrøm
Hun legger ikke skjul på at den store forskerdrømmen er å kunne bidra til forebyggende behandling og medisiner mot lavt stoffskifte som kan gis tidlig i sykdomsforløpet.
- I min forskning har vi kun sjekket for én type virus. Sannsynligvis har også andre virusvarianter betydning for sykdomsutviklingen. Det er fortsatt mye vi ikke vet, sier Hammerstad som nå forsker videre sammen med en forskergruppe i USA.
Hypotyreose (for lavt stoffskifte) og hypertyreose (for høyt stoffskifte) er skjoldbruskkjertelsykdommer. Sykdom i skjoldbruskkjertelen forårsaker en rekke helseplager, deriblant vekttap eller vektøkning.
Gener og miljø
Det man med sikkerhet vet om årsaker til lavt stoffskifte og høyt stoffskifte er at gener spiller en vesentlig rolle for hvem som får stoffskiftesykdommer.
- Har du en annen autoimmun sykdom fra før, er du også mer utsatt for å få autoimmun stoffskiftesykdom, fastslår Hammerstad.
I tillegg spiller miljøfaktorer en betydelig rolle, og her nevnes alt fra miljøgifter, røyking og fødsler, til stress, livsstilsbelastninger, uheldig tarmflora og infeksjoner.
Medisinbruk er en annen kjent «trigger» som virker forstyrrende på stoffskiftet.
Dette er lavt stoffskifte
Lavt stoffskifte, eller hypotyreose, skyldes nesten alltid en svikt i skjoldbruskkjertelen. Dette gir nedsatt utskillelse av stoffskiftehormoner.
Risikoen for å få lavt stoffskifte øker med alderen, særlig etter 50-års alder.
Det er 10 ganger så mange kvinner som menn som får lavt stoffskifte. De vanligste årsakene er autoimmun betennelse (Hashimoto), behandling av for høyt stoffskifte med radioaktivt jod, operasjon av skjoldbruskkjertelen, medikamentbruk og strålebehandling i området nær halsen.
Noen utvikler også andre autoimmune sykdommer som diabetes, revmatisme, leddgikt, Sjøgrens syndrom, pernisiøs anemi med mer.
Symptomer:
- Aldri uthvilt.
- Hes og uklar stemme.
- Ukonsentrert.
- Vektøkning, til tross for dårlig appetitt.
- Dårlig hukommelse.
- Forstoppelse eller treg mage.
- Fryser.
- Søvnforstyrrelser.
- Hovne fingre og ben.
- Hyppige humørsvingninger.
- Håravfall, tørt og livløst hår.
- Depresjon, nedstemthet.
- Tørr hud.
- Nedsatt, eller ingen sexlyst.
Diagnose:
Diagnosen bekreftes ved for lavt tyroksinnivå (T4) og for høyt TSH (thyreoideastimulerende hormon, som produseres i hypofysen). Hos mange kan man også påvise antistoffer (anti-TPO) i blodet.
Behandling:
Behandles som oftest med tyroksin livet ut. Noen kan ha effekt av tilleggsbehandling med T3.
Blant de viktigste medikamentene er litium (gis i behandling mot bipolare lidelser), hjerterytmemedisiner (Amiodarone) og medisiner mot Hepatitt C.
På sikt kan skjoldbruskkjertelen bli skadet av strålebehandling. En norsk studie fra 2009 viser for eksempel at nesten én av fem brystkreftpasienter fikk lavt stoffskifte etter stråleterapi.
Færre skrekkhistorier
Med mer enn 20 års klinisk erfaring, ser Hammerstad stadig færre skrekkhistorier der pasienter går udiagnostisert og ubehandlet med for lavt stoffskifte i mange år.
- Det kan være vanskelig å få stoffskiftet under kontroll hos en del pasienter, men generelt får pasientene bedre hjelp og behandling enn før. Målemetodene for å få påvist stoffskiftesykdom er forbedret, og mange oppnår optimal medisinering i løpet av få måneder, sier Hammerstad som er leder av det faglige rådet i Norsk Thyreoideaforbund.
Ultralyd kan bekrefte eller avkrefte
Ultralyd kan være til stor hjelp i diagnostiseringen av stoffskiftesykdommer der blod prøver gir uklare svar.
- Størrelse, struktur, knutedannelser, farge og blodgjennomstrømming. Alt dette sier mye om hvorvidt skjoldbruskkjertelen (thyreoidea) gjør en god jobb eller ikke. Ultralydbildene kan både bekrefte og avkrefte mistanker om stoffskiftesykdom, opplyser røntgenlege Tor Austad ved Austad Diagnostikk.
I mer enn 20 år har han tilbudt helsesjekk med ultralyd i Oslo og Ulsteinvik, der sjekking av skjoldbruskkjertelen inngår som en fast del av undersøkelsen.
Tilfeldige funn
Mange pasienter henvises til Austad av andre leger fordi blodprøver gir mistanke om enten for lavt stoffskifte eller forhøyet stoffskifte.
Andre kommer fordi de selv føler at noe er galt i halsen, eller de ønsker en generell sjekk av kroppens organer.
- Flere ganger har tilfeldig funn av «dårlig fungerende thyreoidea» endt med blodprøver som har bekreftet stoffskiftesykdom, forteller Austad.
Kan være nyttig
Han forklarer at både lavt stoffskifte og høyt stoffskifte gir økt aktivitet i skjoldbruskkjertelen.
Ved lavt stoffskifte blir den gjerne litt mørkere og mindre enn normalt. Ved høyt stoffskifte kan økt blodgjennomstrømming være tegn på betennelse eller økt antistoffproduksjon.
Er du en frossenpinn? Når stoffskifte blir lavt, blir varmeproduksjonen i kroppen dårligere, og man får da lavere kroppstemperatur enn andre.
Spesialist i endokrinologi, dr.med. Sara Salehi Hammerstad, mener ultralyd i noen tilfeller kan være er et nyttig hjelpemiddel, sammen med blodprøver.
- Lavt stoffskifte med usikre grenseverdier er et typisk eksempel på at ultralyddiagnostikk kan være til god hjelp, sier hun, men understreker at ultralyd bør utføres av erfarne leger.
Gir håp til slitne damer
«Normale prøver, syk pasient» er beskrivende for mange av pasientene til allmennlege Lars Omdal ved Balderklinikken i Oslo.
Han behandler «vanskelige» stoffskiftepasienter fra hele landet.
Det er et velkjent dilemma innen stoffskiftebehandling at behandling mot høyt stoffskifte resulterer i for lavt stoffskifte, ifølge Omdal.
- Mange pasienter responderer fint på standard behandling av lavt stoffskifte med Levaxin, men noen er av ulike grunner vanskelige å få stabilt bra av vanlig behandling. De kan ha optimale blodprøveverdier, men langt fra føle seg optimale selv, sier Omdal.
Undersøker bredt
Som lege med tung faglig interesse for endokrinologi (læren om hormonsystemet) møter Omdal mange slitne damer på jobb.
Noen har feilaktig fått psykiatriske diagnoser.
Andre har vært en lang runde innom ulike alternative behandlere når skolemedisinen ikke har vært til nok hjelp.
- Ved å ha fokus på underliggende ubalanser og miljøfaktorer som kan påvirke stoffskiftet hos disse pasientene, føler jeg at vi kan gi hjelp i et mer utvidet perspektiv. Vi undersøker både kosthold, intoleranser, vitaminnivåer, stressbelastning og andre livsstilsfaktorer som kan være involvert, sier Omdal som sitter i det faglige utvalget i Norsk Thyreoideaforbund.
Dette er høyt stoffskifte
Høyt stoffskifte, hypertyreose, er en sykdom som skyldes økt produksjon av hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3), som lages i skjoldbruskkjertelen.
Forhøyet T4 og T3 kan medføre en rekke plager. Alle med høyt stoffskifte har økt risiko for atrieflimmer (hjerterytmeforstyrrelse).
Ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har 2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av menn sykdommen. Den starter oftest i 20-40 årsalderen. 15 prosent av tilfellene rammer personer over 60 år.
Symptomer:
- Hjertebank og rastløshet
- Tretthet, slapphet og svakhet
- Vekttap, til tross for god matlyst
- Svetting og varmeintoleranse
- Menstruasjonsforstyrrelser
- «Utstående» øyne (eksoftalmus)
- Skjelving og varm/klam hud
- Forstørret skjoldbruskkjertel (struma) er også vanlig.
Diagnose:
Blodprøver med måling av lavt nivå av hormonet TSH (thyreoideastimulerende hormon, som produseres i hypofysen) sammen med høyt nivå av stoffskiftehormonet T4, vil i de fleste tilfeller bekrefte diagnosen. Påvisning av TRAS (thyreoidea reseptor antistoff) i blodet, bidrar til å fastslå årsaken til forhøyet stoffskifte.
Behandling:
Behandles med medikamenter, radioaktiv bestråling eller operasjon. Bestråling eller kirurgi ender nesten alltid med for lavt stoffskifte (hypotyreose) og kroppen må da tilføres tyroksin i tablettform.
Kosthold er viktig
- Er det mulig å komme sykdommene i forkjøpet hvis de behandles tidlig?
- Ja. Jeg tror at de til en viss grad kan bremses eller reverseres, selv om vi foreløpig mangler mye kunnskap. Det foregår blant annet spennende forskning på antioksidanter og selen og deres gunstige effekt på immunforsvar og betennelse. Majoriteten av stoffskiftesykdommene er jo autoimmune tilstander der immuncellene får til angrep på skjoldbruskkjertelen og skaper betennelsesreaksjoner, sier legen.
- Et kosthold med mye antioksidanter, altså fargerike grønnsaker, frukt, bær og nøtter, kan derfor være gunstig, sier Omdal.
Han anbefaler mange av pasientene sine å sjekke seg for eventuelle allergier eller matintoleranser, slik at de ikke belaster immunforsvaret med mat som kan provosere.
Bort med «hjernetåke»
Kombinasjonsbehandling med trijodtyronin (T3) og tyroksin (T4) er en behandling som både private og offentlige leger har gitt i en del år.
- En betydelig andel av dem som prøver T3 har, etter min erfaring, effekt på typiske symptomer som tretthet, «hjernetåke» og nedstemthet. For noen av pasientene kan man se store forbedringer på helse og livskvalitet. Da er det veldig motiverende å være behandler, sier Omdal.
En av seks
Hver sjette kvinne og hver 15. mann vil trolig få trøbbel med stoffskiftet i løpet av livet.
187.600 nordmenn fikk i 2012 medisiner mot for lavt stoffskifte (hypotyreose), mens omtrent 5900 brukte medisiner mot for høyt stoffskifte (hypertyreose).
Lavt stoffskifte kan også være medfødt og forekommer hos én av 4000 nyfødte.
Nok selen og vitamin D
Både jodmangel og for mye jod i kosten er uheldig for stoffskiftet.
Forskere og behandlere har de siste årene også blitt oppmerksomme på D-vitamin og selen.
Mangel på disse stoffene i kostholdet ser ut til å øke risikoen for autoimmune sykdommer. Du kan lett få sjekket egen D-vitaminstatus og selennivå via blodprøver hos fastlege.
Skjoldbruskkjertelen
Skjoldbruskkjertelen er en liten, sommerfuglformet kjertel som befinner seg like under adamseplet og omslutter luftrøret.
Skjoldbruskkjertelen produserer thyreoideahormonene T4 og T3 som kontrollerer stoffskiftet (metabolismen) og hastigheten på kroppscellenes arbeid.
T3 er det aktive hormonet og påvirker funksjonsnivået i nesten alle kroppens celler.
Her kan du få hjelp
Norsk Thyreoideaforbund (NTF) er en medlemsorganisasjon for personer med sykdommer i skjoldbruskkjertelen.
NTF har over 7000 medlemmer og lokallag i hele landet. Forbundet utgir eget medlemsblad, arrangerer medlemsmøter, kurs og seminarer.
Se foreningens hjemmeside: stoffskifte.org
