Blodgivning:
Sjekk om du kan gi blod
Visste du at du ikke kan gi blod hvis du nylig har tatt tatovering? Eller bytter sexpartner ofte?
Hva brukes blodet til:
Ulykker: I likhet med alvorlige skuddskader, krever også trafikkulykker mye blod. Blodbankene må derfor til enhver tid ha en stor blodbeholdning, og tilgang til mennesker som kalles inn på kort varsel.
Operasjoner: Hjerte- og leverkirurgi er blant operasjonene som krever mye blod fra givere.
Kreftsykdommer: Blod og blodkomponenter inngår som en viktig del av behandlingen ved forskjellige former for kreft. Til leukemi-pasienter brukes spesielt konsentrat av blodplater.
Blodplatekonsentrat må lages av nytappet blod.
Blodsykdommer: Bløderne mangler en eller flere koagulasjonsfaktorer i sitt blod. Uten denne faktoren kan det oppstå alvorlige blødninger.
Blodbankene fremstiller koagulasjonsfaktorer av blod, som gjør det mulig å behandle disse pasientene.
Brannskader: Ettersom brannskader ofte kan være nokså omfattende, er brannskadeavdelingene storforbrukere av blod. En eneste pasient kan trenge blod fra mer enn 100 blodgivere.
Fødende og nyfødte: Blodbankene har til enhver tid flere hundre poser blod i beredskap til kompliserte fødsler. Det kan være livsviktig med utskifting av blod på nyfødte.
Blodbankene må alltid ha blod i beredskap - også for mange andre sykdommer, skader og andre akutt-tilstander.
Kilde: GiBlod.no
- Halvparten av oss trenger blodoverføring i løpet av livet, sier Tor Ole Bergan, leder for Blodprogrammet i Røde Kors.
Etter massakrene på Utøya og bomben i Oslo, var behovet for blod stort i hovedstaden.
Ferskvare
I motsetning til mange andre livsviktige legemidler kan ikke blod fremstilles kunstig.
Dessuten er blod ferskvare, og kan bare oppbevares i 35 dager før det må brukes.
- Det avhenger også litt av hva blodet skal brukes til. Hvis det er blodplatene som skal brukes kan ikke donorblodet være mer enn noen timer gammelt, sier Bergan.
I akutte situasjoner, slik som etter terrorangrepene 22. juli, har ikke sykehusene tid til å typeteste de som trenger blod. Blodtype O Rhesus Negativ kan gis til alle, og kalles dermed "kriseblod".
- Vi trenger alle typer blodgivere, men i situasjoner som denne, er det først og fremst de med blodtype O- som blir kalt inn, forteller Bergan.
Noen trenger 200 poser blod
- Vi ønsker å ha 120 poser O Rhesus Negativ-blod tilgjengelig til enhver tid, sier Vibeke Svenningsen, fagleder hos Blodbanken i Oslo.
22. juli hadde de bare 55 poser på lager. Svenningsen forklarer det med at det er vanskelig å ha tilstrekkelig med O- når det er ferietid.
- Men vi fikk en enorm respons fra publikum og andre blodbanker. Det var overveldende, sier Svenningsen.
Mange av de skadde ofrene har måttet gå gjennom flere operasjoner i tiden etter ulykken.
Hvis vi regner med alle som i løpet av livet får blodoverføring, trenger hver pasient fire poser med blod hver.
- Men i ekstreme tilfeller, som hjerteoperasjoner eller ulykker, kan en person trenge opptil 200 poser blod, sier Bergan.
Slik foregår en blodgivning:
Når du kommer må du fylle ut et skjema. Deretter går du gjennom spørreskjemaet med en sykepleier eller en bioingeniør, for å bli godkjent for å gi blod.
- Selve tappingen tar 5-10 minutter. Så må du slappe av en stund, før du får dra hjem. Hele prosessen tar rundt 30 minutter, sier Bergan.
Som blodgiver kan du gi blod maks fire ganger i året.
- Men du kan også gi sjeldnere. I gjennomsnitt gir hver blodgiver to ganger i året, sier Bergan.
De som donerer blod, gir 450 ml hver gang. Dette behandles, og blir til en pose med røde blodlegemer på 200 ml.
På eget initiativ
Erik Lindholm (25) har gitt blod hos blodbanken på Ullevål Sykehus tre ganger. Lørdag morgen etter angrepene dro han til blodbanken på eget initiativ.
Her kan du bli blodgiver:
Behovet for nye blodgivere er stort. Norge har rundt 100 000 registrerte blodgivere, men ifølge Tor Ole Bergan i Røde Kors, ønsker fagmiljøet seg 120 000 givere i arkivet.
- Det er nettopp for å ha stor nok kapasitet etter katastrofer som den vi har sett nå, sier han.
Rekordmange har meldt seg som blodgivere etter katastrofen 22. juli. Per 31. juli hadde 9.432 nye givere meldt seg på giblod.no i år, og av de er det hele 30 prosent som har meldt seg etter angrepene i Oslo og på Utøya.
- I tillegg kommer alle de som har meldt seg direkte til blodbankene sine. Flere lokale Røde Kors-lag har også hatt vervekampanjer etter katastrofen, forteller Bergan.
Meld deg som blodgiver på www.GiBlod.no
- Det var en ekstrem situasjon. Jeg hørte det var behov fra givere som allerede var registrert, så jeg dro, sier Lindholm.
Han ble blodgiver etter å ha blitt tipset av en venn om muligheten for å hjelpe.
- Om man kan hjelpe noen, så er jo det bra, sier Lindholm.
To hensyn å ta
Blodbanken har to hensyn å ta når de vurderer blodgivere. For det første skal ikke givningen skade blodgiveren, og for det andre skal ikke blodet skade mottakeren.
- Du skal ikke gi blod hvis din egen helse kan bli dårligere som følge av givningen. Derfor skal du ikke gi blod hvis du ikke føler deg helt i form, har sovet dårlig, spist lite eller er svært sliten, skriver GiBlod.no.
Bergan påpeker at det er svært viktig at du i samtalen før blodgivning, er helt ærlig på hva du kan ha gjort som gjør at du ikke skal gi blod.
- Den som får blodet er syk og svak, og har et dårlig immunforsvar. De tåler ikke bakterier i blodet, og i verste fall kan det være dødelig, sier Bergan.
Du må vente med å gi blod dersom:
1. Du er gravid: Gravide og ammende skal ikke gi blod. Etter en fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder, og etter en abort 6 måneder, før hun gir blod.
2. Du har piercing i slimhinner: Fjerner du den, kan du gi blod en måned etter at den er tatt ut.
3. Du har tatovering: Personer som har tatovering har minimum 6 måneders karantenetid etter siste tatovering. Det gjelder også de som har tatt permanent make-up. Ønsker du å fjerne en tatovering, koster det mye penger.
4. Du har hull i ørene: Personer som har eller har hatt hull i ørene: Minimum 6 måneders karantene etter siste hull ble laget.
5. Du er syk: Du må vente med å gi blod hvis du har hatt en infeksjonssykdom som for eksempel influensa, forkjølelse, bronkitt eller sår hals, forkjølelsesår eller herpes, diaré, omgangssyke eller urinveisinfeksjon eller soppinfeksjon. Selv etter relativt ubetydelige infeksjoner må du ha vært frisk i to uker før du gir blod. Blodbanken er også opptatt av at huden din er hel og uten åpne eller infiserte sår.
6. Du har en kjønnssykdom: Personer som har hatt kjønnssykdommer utelukkes fra blodgivning i minimum 6 måneder etter gjennomført behandling. Slik oppdager du kjønnssykdom
7. Du går på noen typer medisiner: Hvis du tar medisiner, så kan noen av disse utelukke deg fra givning, permanent eller for en periode.
8. Du har ny partner: Personer som har eller har hatt ny seksualpartner, eller tilfeldig seksuell kontakt må vente minst seks måneder etter første seksuelle kontakt. Spesielle regler gjelder dersom ny eller tilfeldig seksualpartner er fra andre land.
9. Du har hatt sex med en mann som har hatt sex med en mann: Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har sex med menn skal ikke gi blod før minimum 6 måneder etter siste seksuelle kontakt.
10. Du har hatt sex med prostituerte: Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med prostituerte og tidligere prostituerte skal ikke gi blod før minimum 6 måneder etter siste seksuelle kontakt.
11. Du veier mindre enn 50 kilo: Det blir tappet samme volum av alle blodgivere, uavhengig av blodgivers vekt. Derfor blir det tappet forholdsvis større volum av en på 50 kg, enn en på for eksempel 70 kg. Det viser seg at de med lav vekt, oftere blir dårlige etter blodgivning, derfor er grensa satt ved 50 kilo. Dersom du mener du er for tynn, finnes det sunne råd for å gå opp i vekt.
12. Dersom du er under 18 år: På grunn av egenerklæringer som må fylles ut, må blodgivere være myndig.
Du er permanent utelukket fra å gi blod dersom:
1. Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn: Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn utelukkes permanent fra blodgivning. Ifølge Blodbanken i Oslo er årsaken at menn som har sex med menn, som gruppe betraktet, har økt risiko for å bli smittet med HIV og hepatitt. Ved nysmitte går det noe tid før man får utslag på virustester, slik at testing ikke garanterer mot smitteoverføring med blod. De fleste europeiske land har denne begrensningen.
2. Du bruker, eller har brukt, dopingmidler eller narkotiske midler ved sprøyter eller sniffing.
3. Du er, eller har vært, prostituert.
5. Du har hatt malaria: Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent fra blodgivning. Om du har oppholdt deg i områder med malaria, må du vente med å gi blod.
6. Du har oppholdt deg, eller fått blodoverføring, i Storbritannia: Om du har oppholdt deg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen fra og med 1980 til og med 1996, utelukkes du permanent fra blodgivning. Dette er et EU-direktiv som følge av nvCJD, også kjent som "kugalskap". Om du har mottatt blodtransfusjon i Storbritannia fra og med 1980 utelukkes du permanent fra blodgivning av samme grunn.
7. Du har bodd i Afrika: Personer som har oppholdt seg i land i Afrika sør for Sahara i mer enn 5 år til sammen utelukkes permanent.
8. Du har en kronisk sykdom: Det gjelder for eksempel revmatiske lidelser, diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer.
9. Du går på noen typer medisiner: Hvis du tar medisiner, så kan noen av disse utelukke deg fra givning, permanent eller for en periode.
10. Du har, eller har hatt, kreft: Har du hatt kreft vil dette i de fleste tilfeller gjøre at du ikke kan være blodgiver, selv om du av din egen lege er erklært frisk. Slik senker du risikoen for kreft.
11. Du har alvorlige allergiske sykdommer: Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod.
12. Du har HIV eller enkelte andre infeksjonssykdommer: Om du har, eller har hatt en av disse infeksjonssykdommene, er du permanent utelukket fra å gi blod: Hepatitt B, hepatitt C, humant T-celle lymfotropt virus (HTLV) infeksjon, HIV infeksjon, eller udiagnostisert hepatitt. Personer med sikker hepatitt A for mer enn 6 måneder siden kan gi blod.
Andre sykdommer: Flere andre sykdommer kan utelukke deg permanent som blodgiver. Kontakt blodbanken for informasjon.
Kilder: GiBlod.no, Blodbanken i Oslo og Helsedirektoratet
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
8 tegn på at du har et helseproblem
Sovestillingen avslører forholdet