Influensa A H1N1 - ikke skrem barna
Slik tar du influensa-praten
Medietrykket på influensa-frykten er enormt. Slik snakker du med barna.
Gode råd til foreldre:
- Vær oppmerksom på om barnet er engstelig eller har behov for å snakke. Fortell om situasjonen på en måte som barnet forstår.
- Samtaler mellom voksne kan i unødvendig grad skremme barn, vær oppmerksom på hva barn oppfatter.
- Det er viktig ikke å overfokusere på mediedekningen av hendelser som barn kan oppleve som skremmende. Eldre barn kan vise interesse for nyheter. I så fall er det bra å se nyhetene sammen med dem.
- Gi ærlig og enkel informasjon. Unødige detaljer bør unngås.
- Det er viktig å opprettholde optimisme om fremtiden. Forklar at det er voksne som jobber for å løse de vanskelige situasjonene.
Kilde: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, advarer foreldre mot å skape unødvendig frykt i forbindelse med influensaviruset som nå rammer verden.
Mediene er proppfulle av spisse vinklinger, store titler og dramatiske bilder i kjølvannet av nyheten om Influensa A H1N1, bedre kjent som svineinfluensa.
I forbindelse med virusutbruddet har Helsedirektoratet lagt ut en veileder på sine nettsider, om hvordan foreldre bør snakke med barn som blir redde.
Mange barn blir redde når de hører om krig, vold, naturkatastrofer eller sykdommer. Derfor er det all grunn til å tenke gjennom hva man sier.
Forskjell på alder
Hva barn oppfatter og hva slags mening informasjonen gir dem vil variere med barnets alder, modenhet og hva det har opplevd tidligere. Å sette nyheter fra en hel verden i en sammenheng krever informasjon og kunnskap de fleste små barn ikke har.
Forklaringer er viktig
Barn forsøker å forstå det de hører ved å lage sine egne forklaringer på hendelsene. Voksne har en stor og viktig oppgave i å gi tydelige forklaringer til barn som søker hjelp til å forstå.
Du kan fange opp dette ved å høre på hva barn sier til hverandre, like ofte som du får spørsmål direkte fra barn.
Barn kan lure på om det blir krig i Norge, om de er trygge på skolen, om det er farlig å reise på ferie, om de kan bli smittet av sykdommer, og så videre. Dette vil påvirke barnets opplevelse av trygghet i hverdagen.
Voksne har oftest et sammensatt og nyansert bilde av hva som er trygt i sin egen hverdan, og kan danne seg et mer helhetlig bilde av situasjonen enn det barn kan.
Barn som blir redde
Det kan være ulike tegn hos barn som blir redde. De kan være kontaktsøkende, trekke seg tilbake, være irritable eller uoppmerksomme. Søvnproblemer kan oppstå, de kan få fysiske plager som hodepine og vond mage.
Engstelige barn kan også endre adferd og slutte å gjøre ting de vanligvis gjør.
Disse tegnene trenger ikke nødvendigvis å bety at et barn er redd, men kan gi deg en pekepinn på at det kan være slik.
Sett av tid
Opplever du at barnet sliter med å forstå situasjonen, bør du sette av tid og være tilgjengelig. Si at det er greit å stille spørsmål og å snakke om det som bekymrer dem. Ærlig og forståelig informasjon er viktig.
Du kan undersøke om barnet har forstått situasjonen ved å spørre om hans eller hennes mening og tanker rundt det dere snakker om.
Ikke skap unødig frykt
Det er viktig å være oppmerksom på barns behov. Ikke alle barn er like opptatt av den pågående situasjonen. Derfor det viktig å ikke dytte informasjon eller samtaler på barna, om de ikke trenger det eller ber om det.
Hva har dine barn sagt om influensaen? Del din historier i kommentarfeltet
Denne saken ble første gang publisert 05/05 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.