HPV-vaksine
- Alle kvinner bør ta denne vaksinen
Beskytter mot kjønnsvorter og forstadier til livmorhalskreft.
Dersom jenter mellom 16 og 26 år vaksineres mot Humant papillomavirus (HPV), reduseres antallet kvinner som utvikler forstadier til livmorhalskreft med 20 prosent, sier en metodevurdering utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Det er en anbefaling til alle kvinner å ta denne vaksinen.
Vanligvis utvikler livmorhalskreft seg i løpet av circa 10-30 år. Uregelmessige blødninger kan skyldes kreft i livmorslimhinnen eller i livmorhalsen.
Vanlig infeksjon
HPV-vaksinering ble innlemmet i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 2009, som et tilbud til jenter på 11-12 år.
Bakgrunnen for metodevurderingen er at Nasjonalt folkehelseinstitutt nå vurderer å anbefale tilbud om såkalt innhentingsvaksinering for jenter som var eldre enn 12 år da tilbudet om HPV-vaksine ble innført, som idag er 17-26 år.
HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden.
HPV-infeksjon
Men hvorfor 26, og hva med kvinner over 26 år?, spør Klikk Helse.
- Majoriteten av de kliniske studiene er gjort blant kvinner opp til 26 år, men akkurat dette tallet er muligens litt tilfeldig valgt, svarer Jeanette Stålcrantz, seniorrådgiver ved Avdeling for vaksine, Nasjonalt folkehelseinstitutt, til Klikk Helse.
- Poenget er at jo eldre du blir, dess større er sannsynligheten for at du allerede har blitt smittet med HPV og derfor vil effekten av å vaksinere seg være mindre. Dette betyr ikke at kvinner eldre enn 26 år ikke vil kunne få en beskyttende effekt ved å vaksinere seg, men det blir en individuell vurdering, i tråd med den generelle antagelsen om at vaksinen har best effekt for dem som ikke har vært seksuelt aktive eller som er HPV-naive (iflg. Kunnsskapssenteret), opplyser Stålcrantz.
Bør anbefales til flere
Kunnskapssenteret gir selv ingen anbefalinger, men oppsummerer forskning om effekt av ulike tiltak og deres rapporter brukes som en del av beslutningsgrunnlaget når anbefalinger skal gis for eksempel i form av retningslinjer.
- Folkehelseinstituttet er enige i at vaksinen bør anbefales til flere enn den blir anbefalt til i dag, men det blir altså en individuell vurdering om eldre kvinner skal ta vaksinen. Det som er viktig er at kvinner, vaksinerte og ikke-vaksinerte, følger screeningsprogrammet mot livmorhalskreft og undersøker seg som anbefalt i retningslinjene til Kreftregisteret, sier Stålcrantz.
HPV-vaksine opp til 45 år
Folkehelseinstituttet er ansvarlig for det norske barnevaksinasjonsprogrammet og utgangspunktet deres er at det er viktig at jenter tar HPV-vaksinen før de blir utsatt for smitte slik at de får best mulig effekt av vaksinen. HPV-vaksinen Gardasil er likevel godkjent til bruk hos kvinner opp til 45 år.
- At vaksinen bare virker for dem som ikke har vært seksuelt aktive eller har vært smittet er en myte. Det er dokumentert god forebyggende effekt opp til 45 år, sier imidlertid Sveinung Sørbye, overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som selv har forelest om vaksinen for andre leger.
Selv om vaksinen ikke kurerer etablerte celleforandringer, er det også dokumentert at etter at infeksjonen har gått over (og eventuelle celleforandringer gått tilbake), vil HPV-vaksinen kunne beskytte mot re-smitte og nye infeksjoner.
- Det er en studie som viser effekt hos kvinner opp til 45 års alder. Vi kan derfor anbefale vaksinasjon opp til den alder, samtykker Jone Trovik, leder for Norsk Gynekologisk forening.
Gratis HPV-vaksine
- Det er ingen grunn til at en kvinne over 45 år ikke skal ta HPV-vaksine ut over eventuelt økonomiske overveielser. Det er ikke skadelig og kan gi en nyttig beskyttelse. Samtidig er det mer usikkert hvilken beskyttelse man får, jo større sannsynlighet det er for at man har vært smittet, supplerer Hanne Nøkleby, fungerende divisjonsdirektør ved Divisjon for smittevern, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
Nøkleby sier videre at Sørbye har rett i at heller ikke finnes et absolutt ja eller nei-svar, og at utvikling av livmorhalskreft tar tid.
Ofte tar det nærmere 30 år, og da kan det diskuteres hvilken nytte man får av vaksinen i 60 års alder, dersom man skal spissformulere det litt.
- Når vi gjør våre vurderinger, legger vi nok alltid inn en vurdering av sannsynligheten for nytte, kanskje litt mer enn de som bare ser en og en pasient og tenker på om det kan være mulighet for at akkurat denne pasienten kan tjene noe på å ta vaksinen. Jeg tror det er bakgrunnen for nyanseforskjellen i vårt og W. Sørbyes svar, for det er bare en nyanse, sier Nøkleby.
- Med hensyn til innhentingsvaksinasjon er det nok ikke kost/nytteanalyser som støtter det enda helt til den alderen. Vi vil gjerne støtte innføring av offentlig opphentingsvaksinasjon, men altså i første omgang ikke så høyt i alder, sier også Trovik.
- Vaksinen er en anbefaling til alle. Når det gjelder hva som er kostnadseffektivt for samfunnet, går det en grense på 26 år når det gjelder å gi gratis HPV-vaksine. På en annen side vil kvinner som er single kunne ha god effekt av vaksinen også når de er godt voksne, men da må de betale selv, sier Sørbye.
HPV-vaksine, celleprøve og HPV-test
Med tanke på best mulig forebygging av livmorhalskreft bør alle kvinner ta HPV-vaksine, ta celleprøve og vurdere HPV-test, mener overlege Sørbye, som blant andre støttes av professor Ivar Sønbø Kristiansen, professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo, en avdeling som jobber mye med screening av blant annet livmorhals.
I I AN-spalten «Nordlands trompet» skriver de to at bakgrunnen for anbefalingen er den skuffende realitet at celleprøven er usikker av flere grunner. Celleprøven har trolig halvert antallet tilfeller av livmorhalskreft, men hvert år får likevel ca. 300 kvinner påvist denne typen kreft og omtrent 150 av disse kvinnene har tatt celleprøve og omtrent 70 har bare hatt normale celleprøver.
Alle kvinner 25-69 år anbefales likevel å ta i mot tilbudet om celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år for å oppdage celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft på et tidlig stadium.
- Celleprøve er ikke et alternativ til vaksine, men kan medvirke til en tidlig påvisning av celleforandringer, det vil si forstadier til kreft. Kreft kan forebygges ved at disse opereres bort, sier Sørbye.
Beskytter mot fire HPV-typer
Når det gjelder HPV-test for å sjekke egen HPV-status, vil denne trolig erstatte dagens celleprøve om få år. Da vil man kunne oppdage noen flere forstadier som i dag blir oversett.
- De fleste HPV-testene som brukes i dag, brukes for å finne kvinner med celleforandringer, ikke for å finne alle kvinner med HPV-infeksjon, sier Sørbye og fortsetter:
- En HPV-vaksine vil uansett ikke påvirke en pågående infeksjon. HPV-vaksinen Gardasil forebygger dessuten smitte av fire ulike HPV-typer. Det er mulig å være smittet av flere HPV-typer på en gang, men det er lite sannsynlig at man er smittet av alle fire typer på en gang.
De fleste HPV-infeksjoner går over av seg selv i løpet av to år. En naturlig gjennomgått HPV-infeksjon vil gi liten beskyttelse mot senere HPV-infeksjoner, selv ikke av samme HPV-type, men HPV-vaksinen gir god beskyttelse mot senere smitte. HPV-vaksinen vil forebygge framtidig smitte av alle fire HPV-typer dersom kroppen klarer å kvitte seg med nåværende infeksjon.
For mer informasjon fra Folhehelseinstituttet, se fhi.no, og ønsker du å sette deg inn i den dokumentasjonen overlege Sveinung Sørbye viser til, er denne tilgjengelig i Facebook-gruppen JA takk, til HPV-vaksinen.
HPV-vaksine: Hvor, hvordan og hva koster det?
Det er utviklet to vaksiner mot HPV-infeksjon. Vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen er ikke levende, inneholder ikke virusarvestoff og kan ikke gi HPV-infeksjon.
HPV-vaksinen beskytter mot HPV type 16 og 18. Dette er de to typene som oftest gir livmorhalskreft (ansvarlig for 70 prosent av tilfellene). Én av vaksinene (Gardasil) beskytter også mot HPV type 6 og 11, som forårsaker 90 prosent av alle kjønnsvorter (kondylomer). Siden vaksinen bare beskytter mot om lag 70 prosent av de kreftfremkallende HPV-typene, er det svært viktig at kvinner som lar seg vaksinere likevel fortsetter å følge screeningprogrammet mot livmorhalskreft.
HPV-vaksine ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra skoleåret 2009-2010. Til nå er Gardasil brukt i programmet. Når det gjelder innhentingsvaksinen er det Helse og omsorgsdepartementet som avgjør dette og det er foreløpig usikkert om og eventuelt når en slik innhentingsvaksinasjon blir aktuell i Norge.
Eldre jenter og kvinner kan få av sin fastlege, av gynekolog eller andre som utfører vaksinasjon, for eksempel på helsestasjon for ungdom. Vaksinen settes med sprøyte i armen og man må ha tre doser. Vanligvis gis andre dose to måneder etter den første, og siste dose gis seks måneder etter første dose. Vaksinen koster i dag mellom 3000-3500 kroner til sammen for alle tre dosene.
Kilde: Nasjonalt Folkehelseinstitutt, fhi.no
HPV-infeksjon og kreft
HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden, og circa 70 prosent blir smittet med en genital HPV-infeksjon en eller flere ganger i løpet av livet (av de som er seksuelt aktive). Noen av typene som smitter seksuelt er ufarlige og merkes ikke, mens andre kan gi kjønnsvorter. Det er høyrisiko HPV-typer som kan gi ulike former for kreft hos både kvinner og menn, og som er en forutsetning for utvikling av livmorhalskreft. I tillegg til livmorhalskreft for kvinner, er også kreft i ytre kjønnsorganer hos kvinner og i endetarmskanalen hos begge kjønn i hovedsak forårsaket av HPV. Kreft i penis og i munnhule og svelg kan ha sammenheng med HPV-infeksjon.
Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, fhi.no
Les også:
Derfor må du aldri blande klor og salmiakk
Sjekk om du er A- eller B-menneske
Influensa eller bare forkjølet?
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.