Flått
11 ting du bør vite om flåtten
Se hva flåttekspertene mener er viktig å vite om smittesprederen.
Ekspertene
Dr.philos. Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved Divisjon for smittevern, avd. for skadedyrkontroll, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Allmennlege og doktorgradskandidat, Knut Eirik Eliassen, Antibiotikasenteret for primærmedisin, ASP, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Baxter Medical AB.
Flåtten har vært aktiv i månedsvis allerede, men det har du kanskje fått med deg.
Her gir to av Norges fremste eksperter deg 11 andre viktige opplysninger du kanskje ikke visste om det blodsugende krypet.
1. Nymfene er skumlest
Flåtten lever i tre år fra egg- og larvestadium til nymfestadium og voksen flått.
Både larver, nymfer og voksen hunnflått suger blod, men det er nymfene (1,5 mm til 2 mm store) som oftest biter mennesker og gjør oss syke.
Fordi de er mye mindre enn fullvoksen flått, er de vanskeligere å oppdage, og de fester seg ikke så lett på huden. Dermed er det lett å klø dem vekk før du merker at du er bitt.
2. Lav risiko for smitte
Inntil 25 prosent av nymfer og voksen flått er bærere av infeksjonssykdommen av Lyme Borreliose (LB), mens på Sørlandet har rundt én prosent av flåtten viruset flåttbåren encefalitt (TBE) som kan gi hjernebetennelse.
Statistisk er risikoen for å bli syk av flåttbitt likevel svært lav; under én prosent.
I 2009 fryktet man i Sverige en dødelig variant av TBE-viruset.
3. Smitte kan ta tid
Mens overføring av TBE-viruset skjer umiddelbart fra flåtten biter, tar det vanligvis to døgn for en flått å overføre Lyme Borreliose.
Dersom du innen 12 timer fjerner en borreliabærende flått, er risikoen for sykdom minimal.
For øvrig er det ikke mulig å se på en flått om den er bærer av virus og borreliabakterier, eller ikke.
I fjor høst var en ny flåttsykdom blitt oppdaget av amerikanske og russiske forskere. Sykdommen kommer fra en bakterie som heter Borrelia miyamotoi, og er en fjern slektning av bakterien som forårsaker Lyme borreliose. Sykdommen gir høyere feber enn Lyme borreliose, hodepine, frysninger, tretthet og kvalme.
4. Tidlig tegn på smitte
Rød ring i huden rundt bittstedet er et sikkert tegn på borreliose.
Da må du oppsøke lege/legevakt.
Utslettet kalles erythema migrans (EM) og oppstår fra tre til 30 dager etter flåttkontakt.
Andre tegn på borreliasmitte er influensasymptomer uten luftveissymptomer. I stedet kan du bli slapp, få feber, hodepine og diffuse muskelsmerter.
5. Halv ring eller ingen ring
Ikke alle flåttbitt med borreliasmitte gir rød ring på huden.
Under halvparten av pasientene som legges inn på sykehus på grunn av flåttbåren sykdom, vet at de har hatt ringutslett.
Dette kan blant annet skyldes at ringen stadig utvider seg. Den kan bli så stor at kun deler av den er synlig som et rødt område på huden.
6. Alvorlige symptomer
Det finnes tre undergrupper av borreliainfeksjon. Etter et visst antall uker og måneder, vil de opptre på ulike måter enten i form av leddhevelser, hudutslett eller nerveinfeksjon.
Sistnevnte, også kalt nevroborreliose, kan arte seg som plutselige, brennende smerter i nakke, rygg, skulder, arm, hofter eller ben.
Uten behandling kan man få symptomer som nedsatt muskelkraft, lammelser og halvsidig ansiktsnervelammelse (facialisparese).
7. Behandles med antibiotika
Hvis du har hudutslett som brer seg utover etter det som er sikkert eller sannsynlig flåttbitt, skal du behandles med antibiotika ut fra såkalt klinisk diagnose - uten å bli testet på forhånd.
Testingen på så tidlig stadium har sjelden noen hensikt fordi kroppen ikke har rukket å utvikle antistoffer.
8. Tester gir ikke sikre svar
De finnes to hovedmetoder å teste for flåttbåren sykdom på. Ved en indirekte test kan man finne antistoffer som kroppen har produsert for å forsvare seg mot borreliainfeksjon.
Den såkalte ELISA-testen er den vanligste testen som kan tas hos fastlege.
I tillegg finnes det flere metoder for direkte testing av blod eller annet biologisk materiale.
Ved en såkalt PCR-test kan man undersøke om det finnes DNA fra borreliabakterien i leddvæske, spinalvæske eller hudbiopsi.
Positivt utslag på en direktetest vil nærmest være et sikkert bevis på infeksjon. Et negativt funn, derimot, kan aldri utelukke Lyme Borreliose, verken på indirekte eller direkte testing. Ingen av dagens testmetoder er dermed 100 prosent sikre, men ved kombinasjon av flere prøver kan man ganske sikkert utelukke sykdom.
9. Spray eller mat hjelper lite
Flåtten kan verken sprayes eller spises vekk, til tross for forsøk med stort inntak av hvitløk og utvikling av insektmidler med virkestoffet DEET.
Tette klær er fortsatt det eneste effektive beskyttelsesmiddelet mot flåttbitt hvis man ferdes i skog og mark.
Bruk høye støvler, sokker utenpå buksebeina, T-skjorter og gensere innenfor bukselinning og snurp igjen ermene - om så med tape.
Etter opphold i flåttområder bør du sjekke alle hudområder, særlig armhuler, lyske og knehaser.
Vær også obs på røde merker i huden med en liten sort prikk. Dette kan være en liten blodsugende nymfe, som du selvsagt må fjerne.
Merk at lokal rødhet på selve bittstedet ikke er det samme som den karakteristiske røde ringen. Mange er bekymret for dette, men ringutslettet kommer først etter noen dager ved en borreliainfeksjon.
10. Ikke bare sommerfenomen
Flåtten er potensielt farlig fra tidlig vår til sen høst.
Det er faktisk registrert flåttbitt i mildværsperioder i januar med temperaturer nede i fire varmegrader.
Det er trolig en myte at barfrost er mer ugunstig for flåtten enn snørike vintre. Så langt har man ikke klart å påvise noen sammenheng mellom barfrost og flåttbestand i Norge.
11. Vaksine underveis
I flere år har det eksistert vaksine mot TBE-viruset. Snart kan også vaksinen mot den langt mer utbredte Lyme Borreliose være et faktum.
Det tyske legemiddelfirmaet Baxter Medical utvikler nå en borreliavaksine som, hvis alt går etter planen, kan være ferdig i 2015.
Færre alvorlig syke
Til tross for mye flåttfokus og meldeplikt om alvorlige tilfeller av Lyme Borreliose, er det ikke registrert økning i alvorlige borreliainfeksjoner i Norge de siste årene.
Folkehelseinstituttet fikk i 2011 melding om 247 sykdomstilfeller, noe som er 99 færre enn i toppåret 2008. I 2009 og 2010 var antallet innrapporterte tilfeller henholdsvis 273 og 288.
Legens meldepliktig omfatter såkalt systemisk sykdom og senmanifestasjoner av Lyme Borreliose. Pasienter med ringutslett og som er blitt friske etter behandling med antibiotika, blir ikke registrert av Folkehelseinstituttet.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Derfor må du aldri blande klor og salmiakk