Huden kan fortelle mye om helsen din

Huden er den første hindringen inntrengere møter på vei inn i kroppen vår, og dermed fungerer den også som en del av immunforsvaret

Huden, kroppens største organ, beskytter deg på flere måter: Den verner deg mot å bli for påvirket av temperaturen rundt deg ved å regulere kroppstemperaturen.

Den isolerer kroppen din, beskytter deg mot kjemiske midler, mikroorganismer og mekanisk skade, og den holder dessuten kroppens indre miljø stabilt.

- I tillegg er huden et signalorgan oss mennesker imellom. Når du er redd, trekker blodkarene seg sammen slik at du blir blek. Når du er sint, kan blodkarene utvides slik at du blir rød av sinne, sier hudlege Ylva Ohlsson ved Hudklinikken i Oslo.

Kostholdets betydning

En frisk og sunn hud er viktig både for helsen og for å kunne fungere godt sammen med andre mennesker. Den beste måten å styrke dette viktige organet på er å leve sunt. Det hjelper lite å ha hylle på hylle med flotte hudpleieprodukter på badet, hvis du samtidig propper i deg sukker, røyker som en skorsten eller tilbringer mye tid i solarium hver uke.

- Kostholdet har stor betydning for huden, for den lever faktisk av det vi putter i oss. Hvor stor betydning det har, kommer imidlertid an på hvem som spiser med alder og genetisk disposisjon, sier hudlege Bjørn Bondevik ved Dr. Bondeviks Hudklinikk i Oslo.

Hudens kvalitet har altså mye med arv å gjøre. Noen av oss er så heldige at vi kan spise hva som helst og leve til vi er 100 år nesten uten én rynke. Andre får ansiktet fullt av kviser ved å spise en sjokoladebit.

Unngå sukker

- Det vi vet helt sikkert at er bra, er fisk, frukt og grønnsaker. Da dekkes hudens behov for omegafettsyrer, vitaminer og mineraler. Samtidig bør du unngå sukker og andre former for raske karbohydrater som fører til at huden danner enzymet AGE (avanserte glykerte endeprodukter). Dette enzymet fører nemlig til at hudens bindevev klistrer seg sammen og tynnes ut, sier Bondevik.

Når dette skjer, dannes det rynker. I tillegg øker sukker sensibiliteten til hormonet testosteron.

- Og det er testosteron som er hovedårsaken til kvisesykdom. Jo mer sukker du spiser, desto mer såkalt fri testosteron dannes, og hos enkelte med kviser kan dette øke symptomene, sier han.

- Skadet hud kan også gjøre det lettere for mikroorganismer å trenge inn i huden. Dette kan for eksempel føre til dypere infeksjoner og blodforgiftning. Videre kan skadet hud gjøre at man lettere utvikler kontaktallergier, sier hudlege Ohlsson.

Hudlidelser og utslett kan dermed føre til større problemer.

Huden sladrer om sykdommer

Det er heller ikke uvanlig at det går andre veien ved at sykdommer andre steder i kroppen skaper reaksjoner i huden.

- Har du for eksempel lidelser i fordøyelsessystemet, leveren eller hormonforstyrrelser, kan dette føre til hudforandringer. Det er også vanlig at huden reagerer på medisinbruk, sier Ohlsson.

- Det er også mange mennesker som påvirkes psykisk av sine hudproblemer - spesielt dersom de sitter i ansiktet eller fører til mer omfattende hudforandringer på kroppen, sier hudlegen.

Her finner du mer om sju av de mest vanlige hudplagene og hudsykdommene:

Atopisk eksem

- Atopisk eksem er en svært vanlig tilstand som rammer 10-20 prosent av skolebarn. 90 prosent utvikler sykdommen før de er fem år gamle, sier hudlege Kjetil Guldbakke ved Oslo Hudlegesenter.

Atopisk eksem forekommer som oftest som væskende utslett på kinn og i hodebunn hos spedbarn, og hos mindre barn og tenåringer som kløende hud i albubøy og knehaser.

- Plagene starter ofte i barndommen. Noen ganger sitter eksemen i hodebunnen, og da kan den gjerne ses som små betennelser i hårsekkene, forteller hudlege ved Hudklinikken, Ylva Ohlsson.

Hos voksne med atopisk eksem er huden generelt tørr og klør, og man er disponert for øyelokkseksem og håndeksem.

- Pasienter med atopisk eksem har også ofte høysnue, allergi og astma, sier han.

Man vet ikke hvorfor noen får atopisk eksem, men arvelige faktorer har betydning.

Hos små barn kan enkelte matvarer som egg, soya, melk, hvete og nøtter, forverre sykdommen.

Husstøv, pollen, dyrepels og røyking hos mor kan også øke risikoen for slik eksem.

- Varme, støv, såpe og stress kan forverre symptomene, sier Guldbakke.

Det å holde huden fuktig og unngå uttørring er første bud for å unngå atopisk eksem.

Bruk fuktighetskrem regelmessig , og pass på å ikke dusje og bade for ofte.

Sørg for at vannet ikke er for varmt.

Et godt innemiljø er også viktig.

Selve eksemet kan behandles med kortisonkrem eller moderne kremer som protopic og elidel, men også lysbehandling kan ha god effekt.

I enkelte tilfeller prøver man også tablettbehandling.

- Dersom plagene sitter i hodebunnen, bør du alltid velge milde hårprodukter. Litt fuktighetsgivende gel kan hjelpe på plagene, og en del har også effekt av flassjampo og kortison, sier Ohlsson.

Voksenakne

Akne og kviser rammer på et eller annet tidspunkt 80 prosent av alle mellom 11 og 30 år.

For noen er problemet større enn for andre.

- For de som er hardest rammet, kan ubehandlet kvisedannelse føre til arr, depresjon og sosiale problemer. Kviser er mest vanlig for jenter mellom 16 og 17 år og gutter mellom 17 og 18 år, og en antar at omtrent 20 prosent av de som har akne i tenårene også vil være plaget i voksen alder, sier Guldbakke.

Han forteller at det gjerne er guttene som er hardest rammet i tenårene, men at flere voksne kvinner enn menn sliter med kviser.

- Det er vist at en høyere forekomst av akne og kviser hos voksne kvinner kan ha sammenheng med bruk av kosmetikk, sier han.

Akne skyldes en betennelse i de små talgkjertlene som omgir de fine hårene i ansiktet og på overkroppen.

Vask ansiktet godt med PH-vennlig såpe uten å skrubbe, unngå å klemme kvisene da dette kan gi arr.

Unngå for mye kulde og sol.

Ikke bruk fete kremer og kosmetikk som tetter porene, og husk at hår som henger ned i ansiktet kan virke irriterende.

Det er mulig å behandle kviser med midler som smøres på huden eller tabletter.

For de som er hardest rammet vurderer en hudlege isotretinoin.

Behandlingen avhenger av årsak og utbredelse.

Psoriasis

Psoriasis er en kronisk hudsykdom.

- Sykdommen rammer omtrent to prosent av befolkningen og den kan debutere i alle aldre. Psoriasis ses like ofte hos begge kjønn, sier Guldbakke.

Hudsykdommen gir rød hud med sølvhvite, tørre og kløende områder som skjeller.

Som oftest oppstår utslettet i hodebunnen, knær og albuer, men alle kroppsdeler kan rammes.

- Mange har et hvitt belegg i hodebunnen, og dette belegget sitter ofte godt. Hvis man skraper på det hvite, kan det se ut som stearin. Man kan også bli rød i hodebunnen, og den røde huden og utslettet går gjerne ned til hårfestet og pannen, sier Ohlsson.

Når man har psoriasis vokser huden mye fortere enn normalt.

Disposisjonen for å utvikle psoriasis er medfødt. Er det mange i familien din som har sykdommen, er det større sannsynlighet for at også du får den.

Stress og psykiske plager kan også påvirke sykdommen.

Psoriasis kan ikke kureres, men man kan holde sykdommen i sjakk med lysbehandling samt fuktighetskremer og reseptbelagte salver.

Det finnes også tabletter og injeksjoner som kan lindre symptomene hos de som er hardest rammet.

- Flere legemidler kan for øvrig påvirke utbredelse og alvorlighetsgrad. Man skal være spesielt oppmerksom på blodtrykkssenkende medisiner, betennelsesdempende midler og antimalariamidler, sier Guldbakke.

Solforbrenning

Har du utsatt huden for for mye sol, kan det gi solforbrenning.

Dette vises som rød, hoven hud med væskefylte blemmer.

Gjentatte solforbrenninger øker risikoen for føflekkreft senere i livet.

Solskader forebygger du ved å sole deg forsiktig, bruke høy solfaktor og kle på deg hatt og klær når solen er sterkest.

Husk at noen legemidler gjør huden mer lysømfintlig og øker risikoen for solskader.

Plagene kan lindres ved å bruke rikelig med fuktighetskrem, og man bør dessuten unngå videre UV stråler.

Alopecia areata

Alopecia er en såkalt autoimmun sykdom.

Det betyr at kroppen danner antistoffer mot noe i egen kropp, og ved denne sykdommen skjer reaksjonen i huden.

Det skapes en betennelse i dype lag av huden som fører til at hårene løsner og faller av flekkvis.

- Alopecia areata rammer omtrent en til to prosent av befolkningen, og de fleste har ingen andre plager enn hårtapet. De fleste mister kun hår på et begrenset område, og håret kommer som regel tilbake igjen i løpet av flere måneder, sier Guldbakke.

- Årsaken til Alopecia areata er ukjent, men stress kan være en medvirkende faktor, forteller Guldbakke.

Noen er arvelig disponert for sykdommen, men man vet ikke hvorfor noen får plager mens andre med samme arveanlegg ikke får det.

Sykdommen er finnes oftere blant pasienter med andre autoimmune sykdommer som sukkersyke, stoffskiftesykdommer og pigmentløse flekker i huden, men de fleste med Alpoecia areata plages altså kun av håravfall.

- Hos noen kommer håret raskt tilbake av seg selv, mens andre har langvarig hårtap. Tilstanden kan i enkelte tilfeller behandles med kortisonkremer eller injeksjoner sier Guldbakke.

Han forteller at også andre medikamenter kan forsøkes, men det er ingen som har dokumentert effekt.

Behandlingen har virkning hos noen, men ikke alle.

Vitiligo

- Dette er en hudsykdom som kjennetegnes ved pigmentfrie, hvite flekker i huden, sier hudlege Guldbakke.

Årsaken er at cellene som produserer fargepigment i overhuden og hårrøttene er borte.

Dette er ikke en farlig sykdom, men for noen kan det være et kosmetisk problem.

Man vet ikke hva som er årsaken til sykdommen, men en utbredt teori er at dette er en autoimmun lidelse.

Det finnes ingen veldig god behandling av denne sykdommen.

- Valg av behandling vil avhenge av utbredelse, lokalisasjon og hvor plaget man er av forandringene. Det er ingen medisinsk grunn til å behandle huden, sier Guldbakke.

Generelt råder han personer med Vitiligo til å bruke solbeskyttelse på områdene med flekker, de blir nemlig mer synlige når man blir brun.

- Make up og kamuflasjekremer er mye brukt til å dekke over områdene. En hudlege vil også vurdere kortison krem eller elidel og protopic for å redusere utviklingen. Lysbehandling kan også være aktuelt hos de med utbredt lidelse, sier han.

Elveblest

Elveblest er hovne, kløende blemmer eller vabler som kommer og forsvinner i løpet av 24 timer.

- Når man får elveblest, er det samme reaksjonen som kan får om man kommer i kontakt med brennesle, sier Guldbakke.

Utslettet er rosa eller hvitaktig og hever seg over huden.

Elveblest kan være akutt eller kronisk, og det kan skyldes allergi.

Man kaller det kronisk når utbruddet har vart i over seks uker.

Dersom elveblesten skyldes allergi, kan du unngå utbrudd ved å holde deg unna stoffet du reagerer på.

10-20 prosent av tilfellene skyldes varme, kulde, sol eller vann.

Matvarer er kun i sjeldne tilfeller årsaken til utbrudd.

Elveblest kan for øvrig skyldes virus- eller bakterieinfeksjoner, og også insektbitt og psykiske faktorer kan også gi utslett.

Viktigste behandling vil være å fjerne det som utløste elveblesten.

Dersom du ikke kjenner årsaken, er det lurt å skrive ned alt du var i kontakt med og spise timene før du fikk utslett.

Ved akutte elveblest og moderate plager kan antihistaminer redusere kløen.

- Vær oppmerksom på at mange trenger høyere dose enn for vanlig allergi. Det er ikke uvanlig med to til fire tabletter, daglig, sier Guldbakke.

Kortisontabletter kan hjelpe ved utbredte tilfeller, men brukes ikke like ofte på grunn av bivirkningene.

I enkelte tilfeller vurderer man også lysbehandling eller immunsenkende medisiner.