hjertesykdom
Derfor bør du sjekke hjertet
Hjertesykdom er det flest kvinner dør av.
Hjertesykdom er den dominerende dødsårsaken blant norske kvinner, og hver tredje norske kvinne vil i løpet av livet blir hjertepasient.
– Mange liv kunne vært reddet dersom høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol og andre risikofaktorer ble fanget opp, sier Helge Istad, spesialist i indremedisin og helsefaglig rådgiver i hjertesykdommer i LHL (Landsforeningen for hjerte - og lungesyke).
Denne artikkelen er hentet fra Norsk Ukeblad og Hjemmets opplysningskampanje Hjertesjekken, som de gjør i samarbeid med LHL.
En spørreundersøkelse fra LHL viser at bare én av tre voksne kvinner kjenner til egne verdier når det gjelder blodtrykk, kolesterol og blodsukker.
Kvinnehjertet er annerledes
Mange av dagens medisiner og behandlinger er forsket frem på mannehjerter, men fordi kvinnekroppen er annerledes, kan vi ha andre symptomer fra hjertet og andre risikofaktorer enn menn.
Selv med moderne diagnostikk kan det være vanskeligere å oppdage hjertesykdom hos kvinner enn hos menn, ifølge Maja-Lisa Løchen, overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, og professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet.
– Kvinner får i snitt hjerteinfarkt ti år senere enn menn, men dette gjelder ikke hvis hun har ekstra risiko på grunn av arv, høyt blodtrykk, blodsukker og kolesterol eller diabetes 2. Røyking, ubehandlet høyt blodtrykk, stress og depresjon er dessuten farligere for kvinner enn menn, sier Løchen.
Hun har følgende råd til kvinner:
– Ta ansvar for hjertet ditt selv! Be fastlegen kartlegge hva slags risiko du har for å få hjerte- og karsykdom, og følg de forebyggende rådene du får.
Stresstest for hjertet
Forebygg hjertesykdommer
Livsstilsendringer og kunnskap om egen sykdomsrisiko kan forhindre at du blir hjertesyk. Små endringer i kosthold og levesett kan ha stor betydning over tid.
Et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt og hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje gir lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer, viser studier.
Helsemyndighetene anbefaler også minst 30 minutters fysisk aktivitet hver dag.
Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI.no)
Nyere forskning viser at komplikasjoner mens man er gravid, som svangerskapsforgiftning, svangerskapdiabetes og morkakesvikt, kan få negative følger for hjertehelsen senere i livet.
Hjertespesialist og overlege Mette-Elise Estensen ved Rikshospitalet mener svangerskapsforgiftning kan sidestilles med røyking, overvekt, høyt kolesterol og arvelig disposisjon når det gjelder risiko for hjerteinfarkt.
Mellom tre og åtte prosent av norske gravide får svangerskapsforgiftning, og mange får vedvarende forhøyet blodtrykk etterpå.
Kroppen gir få signaler
Høyt blodtrykk øker blant annet risikoen for hjerteinfarkt, men hverken høyt blodtrykk eller høyt kolesterol gir symptomer.
Sammenlignet med menn har kvinner ofte mer vage tegn på hjertesykdom og får ofte «stumme» hjerteinfarkt, som først oppdages i ettertid. I tillegg til klassiske infarktsymptomer som brystsmerter og tung pust, kan kvinner med hjerteinfarkt ha plager som kvalme, svakhetsfølelse, kaldsvette, smerter i mage, arm, skuldre, rygg, nakke og kjeve.
Kilde: Fra boken "Kvinnehjerter" av Maja-Lisa Løchen og Eva Gerdts - Gyldendal Akademisk.
Akutte brystsmerter
Får du akutte brystsmerter som ikke går over etter 20 minutter bør du ringe 113 for å undersøkes nærmere som øyeblikkelig hjelp.
– Ikke alle fastleger kjenner til denne sammenhengen, derfor er det viktig at kvinnene selv tar affære. Be om utredning hos hjertespesialist, og sjekk blodtrykket minst én gang i året, slik at du får forebyggende behandling. Dette er en billig investering for å unngå hjerteinfarkt. Dessverre fins det mange som går med uoppdaget forhøyet blodtrykk i 20 år, og så kommer infarktet, sier Estensen.
Hun omtaler svangerskap som en stresstest for hjertet: Et friskt svangerskap gir bedre odds enn et svangerskap med høyt blodtrykk og komplikasjoner.
Leddsykdom påvirker hjertet
Kvinner med leddgikt (revmatoid artritt), Bekhterevs og psoriasisartritt er også ekstra utsatt for å få hjerte- og karsykdommer.
Overlege Anne Grete Semb ved Forebyggende hjerte-revmapoliklinikken ved Diakonhjemmet sykehus har de siste årene forsket særlig på kvinnesykdommen leddgikt.
Ultralydundersøkelser av halspulsårene hos disse pasientene avslører kolesterolavleiringer i to av tre tilfeller, noe som dobler risikoen for hjerteinfarkt.
Vær ekstra obs på hjertet ditt hvis du
- Har høyt blodtrykk eller diabetes
- Har søsken eller foreldre med hjerte- og karsykdom før fylte 60 år
- Er overvektig (har en BMI over 25)
- Røyker eller bruker snus
- Har hatt svangerskapsforgiftning
- Drikker mye alkohol (over 1 alkoholenhet per dag)
- Er lite fysisk aktiv eller har en hverdag der du sitter mye i ro
- Spiser mye mat som inneholder mettet fett eller salt
- Har mye hjertebank (kan være tegn på hjerteflimmer)
- Er utsatt for mye stress
- Har fått cellegift og/eller strålebehandling etter brystkreft ((økt risiko for hjertesvikt og hjerteskade)
- Har fjernet eggstokkene før menopausen (økt risiko for hjerteinfarkt)
Kilde: LHL.no
– Paradokset er at leddgiktpasienter har lavere kolesterolverdier enn normalbefolkning. Likevel har de kolesterolavleiringer og trenger derfor kolesterolsenkende behandling, sier Semb.
Hun understreker at det er viktig å spre denne typen kunnskap ut til både pasienter og fastleger, slik at hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt kan forebygges med behandling og livsstilsråd.
Når bør du sjekke deg?
20-40 år: Sjekk kolesterolet ditt. Du kan ha familiært forhøyet kolesterol (familiær hyperkolesterolomi) uten å vite det selv.
Svangerskap: Når du er gravid sjekkes blodtrykket jevnlig. Hvis du får høyt blodtrykk som gravid og svangerskapsforgiftning, bør blodtrykket sjekkes årlig deretter.
40–60 år: Du bør kjenne dine tall, så sjekk blodtrykk, kolesterol og blodsukker om du ikke gjør det. Når østrogennivået går ned etter overgangsalder, øker risikoen for hjerteinfarkt, men hormontilskudd gir en viss beskyttelse (inntil fem års bruk). Be legen om en risikoberegning med tanke på hjerte- og karsykdom, og hold øye med egen vekt, livvidde og BMI.
Over 65 år: I tillegg til å sjekk blodtrykk, kolesterol og blodsukker, bør du også be om EKG av hjertet, som kan avsløre uoppdaget hjerteflimmer i forkammer. Hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag. Etter 80 år: Her vil den aldersrelaterte økte risiko for hjertesvikt melde seg, og du bør sjekke hjertet hvis du merker endringer.