Hjerteinfarkt
Overvektige tåler hjerteinfarkt best
Du har ingen grunn til å slanke deg hvis du er hjertesyk, viser ny forskning.
En stor dansk studie, som ble publisert i det prestisjetunge, hjertemedisinske tidsskriftet Heart den 18. januar, viser at overvektige kommer bedre ut av hjerteinfarkt enn normalvektige.
Overlege og leder Jøran Hjelmesæth ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, forteller at dette er noe man har vært klar over lenge.
Ifølge Hjelmesæth er det ikke bare hjertesyke som kan nyte godt av noen ekstra kilo, men langt på vei alle med en kronisk sykdom.
- Det tilsynelatende paradokset, at fedme disponerer for sykdom, men beskytter dersom man blir syk, har blitt vist gjennom flere studier på mennesker med kroniske sykdommer, sier han.
Lavere dødelighet
Tallenes klare tale er at noen kilo ekstra øker sannsynligheten for å overleve et hjerteinfarkt.
- Den danske studien viste at det gikk best for dem med en BMI mellom 27,5 og 30. For dem var risikoen for å dø av hjerteinfarktet redusert med omtrent 20 prosent, sammenliknet med normalvektige, sier Hjelmesæth.
Aller dårligst går det for de ekstremvektige, i begge ender av skalaen.
- De som hadde BMI over 40 eller under 18, hadde desidert dårligst prognose, men også de i nedre sjikt av normalvektige, med BMI mellom 18,5 og 23 hadde økt dødelighet, sier Hjelmesæth.
Fedmeparadokset
At overvekt og fedme er skadelig for helsen, har vært et mantra i norsk helsevesen lenge.
Hjelmesæth forteller at det er godt dokumentert at fedme disponerer for hjertesykdom, men at man fortsatt er usikker på hvorfor overvekt virker beskyttende for de som allerede er blitt syke.
- Det kan være mange mulige forklaringer til dette. En mulighet er at de som er normalvektig og får hjertesykdom er sykere, eller i utgangspunktet er mer disponerte for alvorlig sykdom. En annen forklaring kan være at de overvektige som får hjerte- og karsykdom har mer muskulatur, eller er sprekere, men det blir bare spekulasjon, sier Hjelmesæth.
Sammensatt bilde
Overlege Serena Tonstad ved avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo Universitetssykehus er kritisk til forskningsresultatene.
Hun mener vektnedgang fortsatt har en plass i behandlingen av hjertesyke.
- Slik vi ser det er det ikke noe problem at pasientene er for tynne. Det er det motsatte vi sliter med. Fedme over magen forverrer absolutt alt som har med hjertesykdom å gjøre, sier hun.
Hun presiserer imidlertid at de ikke går ut ifra noen idealvekt, men at de gjør en totalvurdering av hver enkelt pasient.
- Det er ikke alle som trenger å slanke seg, selv om de har høy BMI. Vi gjør en individuell vurdering på bakgrunn av mange faktorer, blant annet blodtrykk, blodlipider og blodsukker, sier hun.
Kan gå ned så mye de vil
Tonstad forklarer at hun anbefaler sine pasienter en langvarig vektreduksjon på mellom fem til ti prosent.
- Vi har aldri hatt vektnedgang som primærmål, men det sier seg selv at de som har fått et hjerteinfarkt og har en BMI på 30 kan ha nytte av livsstilsendringer. Generelt sier jeg til at pasientene mine at de kan gå ned så mye de vil, det er bare bra, sier hun.
Det er bare én gruppe hjertepasienter Tonstad vil fraråde vektreduksjon.
- For de som har hjertesvikt er det ingen fordel å gå ned i vekt, men dette er en liten gruppe i en spesiell situasjon. Det bør ikke generaliseres til alle som har hatt hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom, sier hun.
Ingen retningslinjer
Generalsekretær Frode Jahren Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), forteller at de ikke gir noen generelle vekt- eller BMI-anbefalinger til sine medlemmer.
- Vi tar ikke stilling til et konkret BMI-mål. Til det er BMI for lite presist. Det viktigste er at folk ikke røyker, spiser sunt og er i aktivitet hver dag.
Han synes det er for mye fokus på vekt i helsedebatten.
- Jeg er langt på vei enig med dem som sier at et par kilo ekstra er ok. Om folk kutter ned på salt og sukker, og øker inntaket av grønnsaker vil mye være oppnådd. Aller viktigst er det å slutte å røyke, sier Jahren.
BMI et dårlig mål?
Kroppsmasseindeks (BMI)
BMI (body mass index eller kroppsmasseindeks) beregnes ut fra en persons høyde og vekt, og gir for de fleste et godt mål for mengden kroppsfett.
BMI er definert som: BMI = vekt(kg) / høyde(m)2
Verdens helseorganisasjons (WHO) tolkning av BMI-verdier er som følger:
BMI < 18.5: undervekt
BMI 18.5-25: normal vekt
BMI > 25: overvekt
BMI > 30: fedme
BMI > 35: alvorlig fedme
Kilde: Nhi.no
Overlege Jøran Hjelmesæth er enig med Jahren i at BMI ikke nødvendigvis er et godt mål på fedme, ettersom det ikke skiller mellom hvilken type overvekt man har.
- En annen amerikansk studie, som ble publisert for bare noen uker siden, viste at de som hadde normal BMI, men stort midjemål, var de som hadde dårligst prognose, og høyest risiko for å dø ved etablert hjertesykdom.
Han forteller at dette er et viktig poeng.
- Det fettet du har i mageregionen, det såkalte bukfettet, er farligere for hjertet enn det fettet du har på lårene og baken. Dette belyser at BMI ikke alltid er et godt mål på helsefaren man løper ved fedme, sier Hjelmesæth.
Ingen slanke- eller fetekur
Selv om overvektige hjertesyke har bedre prognose enn normalvektige hjertesyke, anbefaler ikke Hjelmesæth noen å gå aktivt opp i vekt.
- Det er, etter min mening, absolutt ingen grunn til å hive seg på en slanke- eller fetekur, dersom man er fornøyd med vekten sin selv. Det viktigste er å være i hverdagsaktivitet, spise sundt og eventuelt trene, sier han.
Han oppfordrer alle til å ha god samvittighet for den vekten man har.
- Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet fordi man er overvektig. Hold deg i fysisk aktivitet, så går det greit, sier han.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik finner du din biologiske alder