høyt KOLESTEROL:
Høyt kolesterol: Behandlingen kan gi ubehagelige bivirkninger, men virker den?
Flere studier viser nå at høyt kolesterol ikke nødvendigvis gir risiko for hjertesykdom – eller at medikamenter som statiner er beste løsning.
Kolesterol er et fettstoff som kroppen er helt avhengig av. Det brukes som byggestein i cellevegger, i produksjonen av hormoner, gallesyre og vitamin D, samt til å frakte fett i blodet. Kolesterol smører lungeblærene, hjelper leveren når den skal rense kroppen for alkohol og andre giftstoffer, og styrker immunforsvaret. Totalkolesterol er mengden kolesterol i blodet og inkluderer HDL-kolesterol og LDL-kolesterol, henholdsvis det «gode» og det «dårlige» kolesterolet.
En del av kolesterolet danner kroppen selv i leveren, men vi får også i oss en del via maten, hovedsakelig fra mettet fett. Over tid kan for høye kolesterolverdier forårsake åreforkalkning, såkalt aterosklerose. Når for mye LDL-kolesterol tas opp i åreveggene, forårsaker dette en betennelsesreaksjon som får åreveggen til å bli tykkere, og vevet blir skadet. I tillegg kommer nedslag av kalk og betennelsesceller i åreveggene.
Topper salgslisten
I dag er det to måter å tilnærme seg problemet med høyt kolesterol på, nemlig med eller uten medikamenter. Uansett anbefales livsstilsendringer for å redusere det dårlige kolesterolet. Går man for medikamenter er det såkalte statiner som gjelder. Bruken av kolesterolmedisiner er utbredt her i landet, og tall fra reseptregisteret i Norge fra 2018 viser at nesten 600.000 nordmenn – over 10 prosent av befolkningen – henter resepter på slike midler til en verdi av rundt 600 millioner kroner årlig. Statiner topper altså salgslisten på legemidler.
Det finnes en lang rekke medikamenter i gruppen statiner, etter at disse medikamentene først kom på markedet for snart 30 år siden. Statiner reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen ved at de hemmer et kjemisk stoff (enzym) som er nødvendig for at kroppen skal lage kolesterol.
Bruk av statiner regnes i dag som en livslang behandling, og slutter man med medikamentet vil kolesterolnivået øke igjen. Samtidig er det bred enighet om at livsstil og kosthold kan ha stor betydning, både for høyt kolesterol og blodtrykk.
Men kolesterolsenkende medikamenter er kontroversielle, ikke minst fordi flere hevder at de har begrenset effekt. I dag foreskrives medisiner først når kolesterolverdiene er forhøyet og pasienten samtidig har risikofaktorer som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, overvekt, arvelig hjertesykdom, diabetes 2 eller trange blodårer på hjertet, halsen eller i bena.
Les også: Årsaker til smerter i underlivet
God erfaring
Ifølge Steinar Madsen, medisinsk ansvarlig i Statens legemiddelverk, har veldig mange pasienter med høyt kolesterol god erfaring med statiner. Madsen innrømmer at ny forskning viser at kolesterolsenkende medikamenter ikke nødvendigvis har den virkningen de lover, og at det derfor er et visst overforbruk av medikamentene. Bivirkninger av statiner kan være ubehagelig, understreker Madsen.
Kolesterol er et av kroppens fettstoffer (lipider), og bestått av det "gode" HDL-kolesterolet og det "dårlige" LDL-kolesterolet. Det er LDL-kolesterolet som er ugunstig og kan avleire seg på innsiden av åreveggene, og som kan gi økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. HDL-kolesterolet tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, slik at det ikke avleires på innsiden av åreveggene. Derfor er det bra å ha høye verdier av HDL-kolesterol.
Høye kolesterolverdier gir normalt ingen symptomer, og det synes heller ikke utenpå. En blodprøve hos fastlegen kan fastslå kolesterolnivået som bør være under 6 (totalkolesterol). LDL-kolesterolens skal helst ligge under 3.
Nivået av kolesterol avhenger av kjønn, alder og genetiske forhold. Kvinner har lavere kolesterolnivå enn menn før 50-årsaldere, mens i eldre aldersgrupper er nivået høyere hos kvinner.
Steinar Madsen, som også er spesialist i hjertemedisin, understreker at høyt kolesterol er avhengig av ulike faktorer og at det har betydning for hvem som bør medisineres:
– For de med arvelig hyperlipidemi – der høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom er familiært, eller tilfeller der kolesterolnivået er betydelig høyt av andre årsaker, er det svært viktig med behandling med statiner for å senke kolesterolnivået for å unngå tidlig død, sier han.
Et moderat forhøyet kolesterol uten andre risikofaktorer behøver ofte ikke behandling med statin fordi risikoen for hjerteattakk eller hjerneslag i slike tilfeller er lav.
Manipulasjon
I motsetning til Steinar Madsen i Legemiddelverket, er den norske forfatteren og skribenten Niels Christian Geelmuyden skeptisk til medisinering med statiner. Han refererer i boken sin Pillebefinnende – Hva vet vi om medisinene vi tar (Cappelen Damm 2018), til forskning som viser at statiner er lite virkningsfulle, ja, at de faktisk kan ha helsefarlige konsekvenser.
Geelmuyden skriver blant annet om vitenskapelige studier som viser at statiner er lite virkningsfulle, men kan ha helsefarlige konsekvenser. Selv om kolesterolverdiene faller, er det mye annet som kan føre til økt risiko for både slag og hjerteinfarkt. Geelmuyden mener å vite at manipulering med statistikk er forklaringen på at statiner tilsynelatende er så virkningsfulle. Boken hans inneholder en mengde fakta, tall og kilder som har fått blant annet fagbladet Norsk Farmaceutisk Tidsskrift til å applaudere.
Les også: Svanhild (87) trodde hun var allergisk – var forelsket
Relativ reduksjon
Som regel starter behandling av høyt kolesterol med kartlegging av ens levevaner. Neste trinn er vanligvis bruk av statiner. Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør et kolesterol på 8 mmol/l eller høyere behandles med medikamenter. Statiner regnes som de mest effektive legemidlene. Blant de mest brukte statinene i Norge er Simastatin og Atorvastatin, men det finnes også en rekke andre produkter i gruppen statiner.
Geelmuydens funn samsvarer med konklusjonen i en rapport som ble publisert i amerikanske Expert Review of Clinical Pharmacology, om at statiner kun er et statistisk verktøy som viser en relativ risikoreduksjon. Rapporten påpeker at medikamentene bare har positiv virkning hos én prosent av brukerne. Det betyr at av 100 mennesker som blir behandlet med statiner, vil hjerteinfarkt kun bli forhindret hos én – og hos samtlige vil ekstra levetid være minimal.
Andre studier har konkludert med at rundt 30–50 prosent av befolkningen har relativ nytte av statiner. Dette sier imidlertid ikke noe om den eksakte risikoen.
Les også: Anna (47) var utslitt og hadde smerter i flere år – venninnen oppdaget hva som var galt
Alltid bivirkninger
I Norge viser utviklingen gjennom de tre siste tiårene at for tidlig død på grunn av hjerte- og karsykdommer er redusert med 70–80 prosent.
– Det er mye takket være god medisin og behandling at vi har sett denne utviklingen, samt at færre røyker og at mange er blitt mer bevisst forebyggende livsstil, mener Steinar Madsen.
Ifølge en svensk studie fra Umeå universitetet, der man fulgte både kvinner og menn i over 30 år, ble dødeligheten i forbindelse med hjerteinfarkt halvert på disse årene. Legene bak studien mener det er nye matvaner – fra høyfett kosthold til magrere mat og mer frukt, grønt og fullkorn – som er forklaringen, og at bare en tredjedel av reduksjonen kan forklares med bruk av statiner
– Et generelt prinsipp ved høyt nivå av kolesterol er kostholdsråd, mosjon, reduksjon av overvekt – og ikke minst røykekutt. Men de med betydelig høyt kolesterol kan vanskelig få bukt med problemet utelukkende gjennom livsstilsendringer. Da er det bra å vite at det stadig blir utviklet bedre og bedre medikamenter, sier Madsen.
- Statiner er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av LDL-kolesterolet i kroppen. Det skjer ved at de hemmer et kjemisk stoff (enzym) kalt HMG-CoA reduktase, som er nødvendig for at kroppen skal kunne lage kolesterol. Mens det gode kolesterolet, HDL, øker. Statiner har vist seg å medføre reduksjon av hjerte- og karsykdom. I risikogrupper har dette derfor blitt standardbehandling. Hos dem som aldri har hatt hjertesykdom, men som for eksempel er arvelig disponert, har det imidlertid ikke vist særlig virkning.
- En andel av pasientene som bruker statiner, kan ifølge studier oppleve en rekke ubehagelige bivirkninger. Dette kan arte seg som muskelsvakhet og muskelsmerter, men også muskelbetennelse som i verste fall kan føre til at muskelcellene går i oppløsning (rhabdomyolyse).
- Forskerne anslår at fire av ti kvinner som bruker statiner får mindre energi eller føler seg trette. Studier viser at om lag 15 prosent av dem som bruker statiner opplever mer slitenhet, generelt eller i forbindelse med trening.
- I en av studiene brukte man data fra 1000 menn og kvinner, som fikk statiner eller placebo i seks måneder. Resultatet var at bivirkningene, i form av manglende energi og mindre funksjonsnivå, er doseavhengig; jo høyere doser jo høyere grad av bivirkninger.
(Kilder: LHL, Nasjonalforeningen for folkehelsen og NIH)
Han er skeptisk til studier som konkluderer med negative effekter av statiner:
– I vitenskapelige studier er det alltid slik at man kan gjøre gode og dårlige funn. Også når det gjelder legemidler er det alltid risiko for bivirkninger. Innen medisinen graderer man medikamenter fra ekstrem til tvilsom nytte, forklarer han.
Tapper kroppen
Men skepsisen til statinenes effekt blir stadig mer høylytt. Den amerikanske alternative behandleren, dr. Joseph Mercola, har gjort seg bemerket på verdensbasis med kontroversielle standpunkter til den etablerte legevitenskapen og legemiddelindustrien. Han mener statiner er uten virkning og at de i tillegg kan ha alvorlige bivirkninger. Mercola understreker at statiner tapper kroppen for koenzym Q10, som er viktig for energiproduksjonen av hver celle i kroppen. I og med at hjertet er det mest energikrevende organ i kroppen, mener han det er opplagt hvor ødeleggende det kan være å tømme kroppens hovedkilde for celleenergi.
Statiner påvirker hjernen og kan blant annet føre til aggresjon og depresjon, ifølge professor i medisin, dr. Beatrice Golomb ved universitetet i San Diego, California. Hun har gjort en studie som viser forandringer i pasienters mentale helse ved bruk av statiner. Medikamentene førte blant annet til mareritt, angst, forandringer i søvnmønsteret – og økt selvmordsrisiko. I en studie hun ledet i Sverige i 2015 sammenlignet man kolesterolnivået hos 250.000 personer i forhold til kriminalitet. I et intervju på BBC uttalte hun da at det var en bemerkelsesverdig sammenheng mellom effekten av statiner og adferd – men ikke hvorfor statiner påvirker adferd, hjerne og mental helse.
Dr. Mercola peker på at statiner har vist seg å hemme produksjonen av vitamin K2, som har en biokjemisk rolle med å frakte kalsium til knoklene, der kalsium trengs, og å frakte kalsium vekk fra åreveggene. Ifølge en studie fra mars 2015, publisert på nettet i Expert Review of Clinical Pharmacology, ble det avslørt at statiner faktisk kan stimulere til avleiring av plakk, og påfølgende hjertesvikt.
Les også: Jennifer (35) bar fram to barn til Alexander og Shlomi – på én betingelse
Andre sykdommer
Mercola mener også at statiner reduserer produksjon av ketoner. Ketoner dannes når fettsyrer og fett forbrenner i kroppen, og de er vitale og viktige biologiske signalmolekyler. Ketoner produseres i leveren, som biprodukt av nedbrytning av fettsyrer. I tillegg er ketoner viktig næring til mitokondrier, cellenes kraftstasjon.
Ifølge tidsskriftet Trends in Endocrinology & Metabolism er ketoner helt vesentlig for metabolismen og vår livslengde, på grunn av ketoners evne til å regulere stoffer som er sentralt for vårt DNA, og for mekanismer som kan aktivere og deaktivere gener.
- redusere bakervarer og sukker i kostholdet.
- spise mye grønnsaker, salat og fisk.
- sørge for tilskudd av omega-3 fettsyrer, som krillolje. Studier viser at 500 mg krillolje daglig øker nivået av det gode kolesterolet HDL.
- erstatte skadelige vegetabilske oljer, syntetisk transfett og animalsk fett med det sunne fettet, slik som olivenolje, kokosnøttolje og rapsolje. Men husk at olivenolje skal spises uten oppvarming, og bruk heller kokosnøttolje eller rapsolje for steking og baking.
- inkludere fermenterte matvarer i det daglige kostholdet. Dette vil ikke bare optimalisere mikrofloraen i tarmen, men også styrke immunforsvaret. I tillegg vil det kunne tilføre velgjørende bakterier i munnen. Dårlig munnhelse er nemlig indikator for økt risiko for betennelsestilstander i kroppen, som igjen kan gi risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft.
- Tilskudd av vitamin D er viktig for å motvirke plakkdannelse i blodårene, i tillegg til at det styrker immunforsvaret.
- Mosjoner regelmessig, helst bør pulsen opp tre ganger i uken. Men en halvtimes gåtur hver dag er også bra.
- Kutt røyken og vær måteholden med alkohol.
- Viktig med god søvn og hvile.
- Finn metoder og øvelser som får ned stressnivået.
(Kilde: LHL og dr. Joseph Mercola)
Fordi statiner påvirker kroppen på nevnte måter, øker risikoen for andre alvorlige sykdommer, som kreft, diabetes, nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons og Alzheimers, autoimmune muskelsykdommer, muskelsvakhet, myalgi og stær. Påstandene til dr. Mercola kan dokumenteres av studier publisert i internasjonale databaser som PubMed (verdens største database innen medisinske og vitenskapelige artikler) EMBASE (biokjemisk og farmakologiske database) og Cochrane (globalt uavhengig nettverk innen medisinsk forskning).
Kilder: NHI, LHL, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Niels Christian Geelmuyden, dr. Steinar Madsen og dr. Joseph Mercola
Artikkelen ble opprinnelig publisert i bladet Familien.
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2020, og sist oppdatert 11/06 2020.
