Helgefylla skader hjertet ditt

Hvor mange glass alkohol tåler kroppen din før det kan være skadelig for hjertet?

Er du av typen som ikke drikker så ofte, men når du først drikker, så gjør du det til den store gullmedalje? Da bør du merke deg at helgefylla er den farligste måten å drikke på. En undersøkelse gjennomført ved Toulouse University School of Medicine viser at fuktige byturer i helgene gir langt større risiko for hjertesykdom senere i livet enn for de som drikker mindre mengder oftere.

Del Tweet

Moderat inntak fremfor fyllekule

Professor Dag Thelle ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, sier til Klikk.no at det viktigste budskapet i den franske undersøkelsen er at det å drikke små mengder alkohol daglig er betydelig mindre farlig enn å drikke mye på en gang.

- Et stort inntak av alkohol i løpet av en helg har betydelige større helsekonsekvenser enn et inntak av alkohol som kanskje er høyere totalt sett, men fordelt utover hele uken, sier professoren. Han understreker at flere undersøkelser beviser det samme, deriblant rapporter fra både Finland og Russland.

Drikkemønsteret avgjør

I undersøkelsen det refereres til mener forskere å ha funnet ut at risikoen for hjerte- og karsykdommer synes å ha sammenheng med drikkemønsteret.

Undersøkelsen ble gjennomført blant tilsammen nærmere 10.000 franskmenn og nord-irer, og viste at av dem som drakk alkohol var det langt flere med et daglig inntak i Frankrike (75 prosent) enn i Nord-Irland (12 prosent).

Det viser seg i undersøkelsen at nesten 10 prosent av irene drakk seg beruset, definert som et alkoholinntak på over 50 gram minst én dag i uken, mot bare 0,5 prosent av franskmennene.

Det kom også frem at årlige tilfeller av hjerteinfarkt og koronar død (hjertekrampe og hjerteinfarkt) var dobbelt så høy i Irland som i Frankrike.

Sett over ett var risikoen for å dø av hjerteinfarkt dobbelt så høy hos dem som drakk mye på en gang enn hos dem som drakk mindre om gangen.

Les hele undersøkelsen her.

- Hele historien om at alkohol er beskyttende mot hjerte- og karsykdommer er over 30 år gammel og den viser jevnt over at dersom man har et moderat inntak vil man ha en redusert risiko for bestemte hjertesykdommer, og da spesielt hjerteinfarkt, sier Thelle.

Moderate mengder alkohol er også tidligere assosiert med redusert risiko for aldersdemens.

Med moderat inntak mener Thelle et gjennomsnitt per dag basert på ukas totale inntak, på opptil 3-4 enheter for menn og 1-2 enheter for kvinner.

Fem enheter er maks!

Professoren sier at ser man på skalaen fra forskningen, setter man definisjonen på såkalt "binge drikking" på mer enn fem enheter per drikketilfelle. Thelle legger vekt på at dette tallet på fem glass er satt ut i fra en definisjon som disse forskerne har laget.

- Poenget i de enormt mange studiene som er gjort på dette temaet er at nesten alle sammen konkluderer med at den gruppen som drikker moderat og ikke mer enn grensen på fem enheter og ikke er avholdne, er de som kommer aller best ut, sier Thelle.

En vanlig tolkning av at avholdsmennesker dør tidligere enn de som drikker moderat, er at de er moderate også på andre områder i livet.

Men hvor lavt er så den daglige mengden alkohol man må drikke for at det skal gi en helsegevinst? Professor Thelle mener det er snakk om svært små mengder alkohol.

- Denne mengden er sannsynligvis meget lavt, sannsynligvis bare et halv til ett glass vin for eksempel, sier professoren.

Hvor går grensen?

På spørsmål om hvor grensen går for hva som er for mye alkohol, svarer professor Thelle at dette har ingen noe sikkert svar på.

- Det er fordi undersøkelsen ikke har sammenliknet med ellers friske mennesker som ikke drikker alkohol i det hele tatt. Man kan teoretisk tenke seg at en gruppe helt friske mennesker som ellers likner på disse personene som var med i undersøkelsen, kanskje kommer aller best ut. Men dette vet man ikke ut fra denne studien. Det eneste denne undersøkelsen peker på er at skal man drikke alkohol for helsens skyld, så bør man ikke gå på fylla, sier universitetsprofessoren.

Svekket hjertemuskulatur og rytmeforstyrrelse

Når alkohol fører til hjertesykdom er det to faktorer man mener spiller inn. Først og fremst tror man at blodtrykket øker, i tillegg til at det påvirker væskebalansen i kroppen slik at man får elektrolyttforandringer. Dette kan føre til hjerterytmeforstyrrelser.

Ifølge Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet, er det ingen enkel forklaring på hva alkoholen gjør med hjertet. Han sier det er en komplisert sak:

- I de tilfellene der man får hjerteinfarkt i tilknytning til alkohol har man ikke en enkel forklaring. Det er diskutert at man kan få en svekkelse i hjertemuskulaturen, kanskje ved at det utløses en eller annen rytmeforstyrrelse i hjertet i forbindelse med store alkoholinntak. Men dette er et felt hvor det ikke finnes så veldig mye viten, sier Mørland.

All alkohol er like bra

Er det noen typer alkoholholdig drikk som gir større sjanse for hjertesykdom enn andre typer?

- Dette har også blitt diskutert, men stort sett er man av den oppfatning at det er alkoholen som er viktig og om man har drukket den som øl, vin eller brennevin blir mindre interessant, sier Mørland.

- Man har hørt at ett glass rødvin om dagen er bra . Er det da sunnere å drikke større mengder rødvin enn for eksempel øl eller hvitvin?

- Flere studier har sett på dette. Noen konkluderer med at ett glass hvitvin per dag er best, andre mener at øl er best og sammenlikner da med rødvin. Jeg tror det er veldig mye myter på dette feltet, men de fleste er enige om at det er alkoholen som er det viktige, sier Mørland.

LES OGSÅ:

8 tegn på at du har et helseproblem

Slik vet du at du har hjerteinfarkt

Slik påvirkes kroppen av alkohol

Sjekk om du har hjerteflimmer