Hjertesvikt
Dette må du vite om hjertesvikt
Det finnes ingen snarveier innenfor hjertehelse.
100.000 nordmenn har denne diagnosen, og dødeligheten er høyere enn ved kreft.
- Stadig flere nordmenn blir diagnostisert med hjertesvikt. Problemet er stort, og problemet er økende, sier Lars Gullestad, professor i kardiologi ved Oslo universitetssykehus.
- Hjertets oppgave består i å pumpe blod rundt i kroppen. Når hjertet ikke lenger klarer å pumpe rundt nok blod, kaller vi det hjertesvikt.
Hjerte-karsykdommer i Norge
Hjerte- og karsykdommer omfatter flere sykdommer. De vanligste er angina, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Ikke alle som får hjerteinfarkt opplever de typiske brystsmertene. Mange kan ha uspesifikke symptomer som verk i kjeve og nakke.
Det er uhyre viktig å kjenne igjen tegnene på hjerneslag. Har en person først fått slag, er det helt vesentlig at han eller hun kommer seg raskt til lege og får behandling.
Utbredt og dødelig
Omkring 2 prosent av befolkningen lider av hjertesvikt, det tilsvarer borti 100.000 nordmenn.
- Totalt sett må man regne med at 30 prosent er døde innen ett år etter første gangs diagnose, det vil si at prognosen er verre enn ved de aller fleste former for kreft, sier Gullestad.
Dødeligheten avgjøres av alder, alvorlighetsgrad og om du har andre problemer eller diagnoser i bunn.
- For en del eldre personer med for eksempel diabetes eller revmatisme er dødeligheten nær 50 prosent i løpet av ett år. Samtidig kan yngre personer med god funksjon stoppe utviklingen og gjennom riktig medisinering og fornuftig livsstilsendring i noen tilfeller faktisk reversere den, sier han.
Mange har diabetes uten å vite det. Noen symptomer på diabetes dukker opp tidlig, men mange går med flere småplager i lengre tid før diagnosen diabetes stilles.
To typer hjertesvikt
Gullestad deler hjertesvikt inn i to ulike former, akutt og kronisk hjertesvikt.
Den akutte formen inntrer som regel plutselig som et infarkt eller full hjertestans.
Den kroniske tilstanden kommer gradvis snikende som et resultat av lengre tids slitasje på hjertet.
Behandling av hjertesvikt
- Ved akutte tilfeller må vedkommende umiddelbart fraktes til sykehus. Her blir det som regel satt i gang livreddende tiltak med tilførsel av oksygen og nødvendige medikamenter, forklarer han.
- Behandlingen av kronisk hjertesvikt består av en blanding av kortsiktig medisinering, operative justeringer og langsiktig livsstilsendring. Har man først fått diagnosen kronisk hjertesvikt er det uhyre viktig at det ikke utvikler seg i negativ retning, mot en akutt situasjon med hjertestans.
Ta ansvar selv
Hjertesvikt
- To typer: Akutt hjertesvikt og kronisk hjertesvikt. Akutt kan inntreffe plutselig ved at hjertets pumpekraft reduseres midlertidig for eksempel som følge av et infarkt eller hjerterytmeforstyrrelse. Ved en kronisk tilstand forblir pumpekraften redusert.
- Årsaker: Hjerteinfarkt, angina pectoris, høyt blodtrykk, medfødt hjertefeil, hjerteflimmer og alkoholisme. Alle disse tilstandene kan alene eller i kombinasjon gi både akutt og kronisk hjertesvikt.
- Symptomer: Nedsatt yteevne, trøtthet, tung pust, forstyrrelser i hjerterytme, hevelser i beina, væske i lungene, økt vannlating, kronisk tørrhoste.
- Behandling: Vanndrivende og blodtrykksregulerende medisinering, livsstilsendring, og i noen tilfeller operative inngrep, inkludert installering ulike typer pacemakere.
- Forebygging: Økt mosjon, kostholdsendring, røykekutt, moderert alkoholinntak, unngå influensa og andre betennelser.
(Kilder: Inger Elling, fagsjef i LHL, og Lars Gullestad, professor i kardiologi ved OUS)
Gullestad beskriver hjertesvikt som et enormt medisinsk problem, og et felt der det blir brukt unødvendig store ressurser.
- Det er viktig at alle tar større ansvar for egen helse. Helsevesenet kan og vil forsøke å hjelpe de som rammes, men ansvaret ligger hos den enkelte. Vi kan ikke leve sunt for deg. Alt for mange kommer inn til oss og forventer at helsevesenet skal ta ansvaret. Vi kan forsøke å behandle akutte tilfeller, vi kan medisinere kronikere, vi kan gi råd og drive opplæring, men det er hver enkelt som må gjøre jobben som kreves for leve sunt. Det finnes ingen snarveier innenfor hjertehelse, sier Gullestad.
Konkrete råd
Inger Elling er sykepleier og fagsjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
- Hjertesvikt er en meget alvorlig diagnose og en stor del av arbeidet vårt her i LHL går med til informere både medlemmer og ikke-medlemmer om farene ved denne type sykdommer og ikke minst hvordan man kan forhindre at symptomer og problematikk forverres, forklarer hun.
Elling har noen konkrete råd til folk som har fått eller står i fare for å få akutt eller kronisk hjertesvikt.
Mosjon og kosthold
- Det er viktig å holde hjertets pumpekraft ved like og mosjon er veien å gå, men det er lurt å begynne rolig og ikke overdrive de første gangene, tenk regelmessighet før intensitet, sier hun.
Kosthold er også et sentralt punkt når det kommer til å holde hjerteproblemene på avstand.
- Reduser inntaket av salt, saltet binder opp vann i kroppen og øker sjanser for ødemer. I tillegg anbefales det å spise små og hyppige måltider, da fordøyingen av store måltider kan være krevende for hjertet.
Røyking dreper fortsatt
- Røyking er skadelig for et sykt hjerte. Sigarettene skader blodårene dine, stjeler oksygen fra hjertet ditt og får blodet til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å stumpe røyken for godt, råder Elling.
Samtidig kan det være lurt å gjennomgå alkoholvanene sine om man får påvist hjertesvikt.
- Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol, dette kan skade muskelcellene i hjertet ditt ytterligere. Noen pasienter har hjertesvikt ene og alene på grunn av alt for høyt alkoholforbruk.
Sex ikke farlig
Elling avrunder med noe som kanskje kan oppleves som en gladsak i en ellers vanskelig tid.
- Det er en myte at mange hjertepasienter dør under samleie. Du kan ha sex i den utstrekning du har krefter og lyst til. Hjertet arbeider ikke annerledes under sex enn ved annen form for fysisk aktivitet, sier hun.
- Jeg vil dog absolutt ikke anbefales å kombinere bruk av potensmidler med bruk av reseptbelagt hjertemedisin.
Les også:
Alle over 20 bør kjenne sitt kolesterolnivå