Blodprøve om blodpropp
Blodverdi avslører risiko for blodpropp
En enkel blodprøve kan avdekke din risiko for blodpropp.
Etter fylte 50 øker risikoen for blodpropp i bena kraftig, og da særlig for dem som i tillegg tilhører en eller flere av risikogruppene.
Til tross for at man de siste årene har avdekket en rekke risikofaktorer, er det imidlertid fortsatt en del som er usikkert.
Halvparten av de som får blodpropp har nemlig ingen kjente risikofaktorer.
En ny studie fra Tromsø ser imidlertid nå ut til å ha avdekket enda en faktor.
Registrerte blodpropptilfeller
- Som en del av Tromsøundersøkelsen ble det i 1994 og 1995 tatt blodprøver fra over 25.000 innbyggere i Tromsø. En av blodprøvene ga oss en prosentverdi for variasjon av størrelsen på de røde blodcellene (RDE), forteller forskerlinjestudent Trygve Sølberg Ellingsen ved K.G. Jebsen TRC – senter for tromboseforskning.
Studiedeltagerne ble så delt inn i grupper ut fra RDW-verdien, og videre ble alle tilfeller av venøs blodpropp registrert frem til 1. januar 2012.
- Dermed kunne vi sammenligne de ulike gruppene med tanke på blodpropprisiko, forklarer Ellingsen.
En fjerdedel
Symptomer ved blodpropp i bena
- Ømhet
- Hevelse
- Spent hud
- Varme
- Rødhet
- Smerter som lindres når benet heves og holdes i ro
Kilde: Apotek 1
De vanligste risikofaktorene for blodpropp
- Røyking
- Graviditet
- P-pillebruk
- Arvelig faktor
- Kirurgi
- Stillesittende eller sengeliggende liv
- Lange flyturer og bussreiser
- Kreft
- Overvekt
- Tidligere tromboser
Kilde: Professor David Russell
Hva er venøs blodpropp?
Venøs blodpropp vil si blodpropp i venene – eller blodårene som frakter oksygenfattig blod tilbake til hjertet.
Som regel dannes blodproppen i en vene i benet og kalles dyp venetrombose.
Kilde: UiT helseblogg
Resultatene viste ifølge Ellingsen at betydelig flere av dem i gruppen med høyest RDW-verdi utviklet blodpropp enn dem i gruppen med lavest verdi.
- Ved hjelp av statistiske modeller har vi justert risikoestimatet for andre kjente risikofaktorer, slik at vi har fått et estimat på hvor mye risiko RDW representerer, sier han.
En fjerdedel av studiedeltagerne hadde så høye verdier at forskerne mente det ga økt risiko.
- Det betyr ikke at en av fire har grunn til bekymring. Risikoen for venøs blodpropp er generelt lav, og det er den fortsatt selv om den øker litt. Som regel må flere risikofaktorer til, før risikoen øker betydelig, sier Ellingen.
Det finnes også en genetisk variasjon som øker risikoen for blodpropp. Det fikk Klikk-journalist Nina erfare da hun tok en gentest.
Vanlig blodprøve
Blodprøven det er snakk om er en del av såkalt blodtelling, og en av de mest brukte blodprøvene både på sykehus og i allmennpraksis.
- Foreløpig kan vi kun si at det er en sammenheng mellom variasjon i blodcellestørrelse og risiko for blodpropp. Hva denne sammenhengen skyldes, er imidlertid ikke kartlagt, sier han.
Resultatet gir ifølge Ellingsen ikke klinisk verdi før man vet årsakene til sammenhengen.
- Videre trengs studier for å undersøke hvilken verdi som skiller best mellom høy og lav verdi og hvilken betydning variasjon i blodcellestørrelsen har i samspill med andre risikofaktorer for blodpropp. Forhåpentligvis vil vi få flere svar på disse spørsmålene i årene som kommer, sier han.
Fraktes til lungene
Blodpropp rammer i dag omtrent 8-10.000 nordmenn hvert år.
- Risikoen for blodpropp avhenger av alder. Hos unge vil en av 100.000 få blodpropp, mens en av 100 eldre får det, sier Ellingsen.
Som regel dannes blodproppen i en vene i benet og kalles dyp venetrombose.
- Dersom deler av blodproppen løsner, kan den bli med blodstrømmen via hjertet opp til lungene. Dette kalles lungeemboli, og er en alvorlig tilstand, sier han.
Blant hjerte- og karsykdommer er venøs blodpropp den tredje mest vanlige og dødelige.
- Mange dødsfall kan med andre ord unngås med tidlig og målrettet forebygging, sier han.
Bruk støttestrømper
Det er flere ting du kan gjøre for å redusere faren for at du skal få blodpropp, og det er viktig å være klar over at hvis du har flere risikofaktorer forsterker disse hverandre.
- For det første bør du unngå røyking og mosjonere regelmessig. Det er også viktig at du etter kirurgiske inngrep kommer raskt i bevegelse igjen. Enten ved at du går eller ved at du beveger armer og ben mens du ligger i sengen, sier professor ved nevrologisk avdeling ved Universitetet i Oslo, David Russell.
Han forteller at også kompresjonsstrømper har god effekt mot blodpropp etter operasjoner.
Slike støttestrømper kan også brukes forebyggende dersom du har svært stillesittende arbeid, er gravid eller hvis du skal reise langt med for eksempel fly.
Viktige resultater
Ifølge professoren vil resultatene fra Tromsø kunne bety mye for pasienter uten risikofaktorer, som ellers ikke ville blitt fanget opp og gitt behandling i tide.
- Denne studien er meget interessant. Tidligere, mindre studier har vist lignende resultater, men studien fra Tromsø inkluderer et stort antall publikum i Tromsø kommune. Det er likevel viktig at det gjennomføres flere studier, slik at man kan være sikker på funnene, sier han.
I videre studier bør man ifølge Russell også undersøke mekanismen bak resultatene.
Bør starte tidlig
- Halvparten av dem som får venøs blodpropp har ingen kjente risikofaktorer. Det er derfor behov for, og stor gevinst i, å avdekke nye risikofaktorer, sier han.
Ved å avdekke risikofaktorer blir det enklere for leger å starte med forebyggende behandling hos de pasientene som kan ha mest utbytte av det.
- Forebyggende behandling har nemlig størst effekt når den startes tidlig, og det er viktig å gi rett behandling til rett person, sier Russell.