Blodpropp
Sjekk om du er i fare for blodpropp
6000 nordmenn får blodpropp hvert år.
I en periode av livet har kvinner høyere risiko for å få blodpropp enn menn. Hormontilskudd øker risikoen betraktelig, men nå får du tak i nye blodfortynnende medisiner som kan senke faren for blodpropp.
Fra du er 20 til du er 70 år, blir risikoen din for å få blodpropp hele 50 ganger større. Dette gjelder såkalt venøs blodpropp. Det vil si blodpropp i venene eller samleårene - de store blodårene som fører blodet tilbake til hjertet.
I tillegg til alder, spiller arv en viktig rolle for om du får blodpropp.
Legemiddelverket anslår at seks til åtte prosent av nordmenn har en arvelig tendens til å utvikle blodpropp, en såkalt trombosetendens. Kvinner har forbigående høyere risiko for blodpropp, spesielt i forbindelse med svangerskap. Generelt har sengeliggende og overvektige større risiko.
Faren øker også for deg som kvinne hvis du røyker, bruker p-piller eller tar østrogentilskudd, samt hvis du har passert 35 år.
Østrogen er verstingen
At hormonpreparater øker risikoen for blodpropp, er ingen nyhet. Kvinner med arvelig blodpropptendens bør som regel ikke bruke p-pille, vaginalring eller p-plaster og heller ikke ta østrogentilskudd.
- Hormonpreparater kan så mye som firedoble risikoen for blodpropp. Dette betyr langt mer for eldre enn for yngre kvinner i og med at alder øker risikoen for blodpropp betraktelig, forteller Per Morten Sandset, ekspert på blodproppbehandling og overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus.
- Preparatene som inneholder østrogen, er de farligste. Risikoen er langt lavere dersom man bruker vaginalkrem eller plaster fordi disse preparatene kun virker lokalt. Piller omdannes i leveren, sier Sandset.
Gynekolog Åsle-Marit Ullern ved Femina Spesialistsenter i Oslo understreker at det i Norge tilbys få typer hormonsubstitusjon og at produktene er ganske like. De varierer likevel noe i styrke og bruksmåte.
I dag kan kvinner tilbys produkter med lavere doser østrogen og gestagen enn tidligere, og det pågår stadig forskning på hvor liten dose man gi.
Venøs blodpropp farligst
Alle kvinner med intakt livmor og som får østrogen, skal også ha gestagentilskudd. Gestagenet hindrer for sterk vekst av livmorslimhinnen - en vekst som kan øke sjansen for kreft.
- Denne kombinasjonsbehandlingen øker risikoen for proppdannelse både på den venøse og den arterielle siden. Det samme gjelder for p-piller. For venøs blodpropp er arv en viktig faktor. Risikoen vil være størst de første par årene av behandlingen. På den arterielle siden spiller faktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og røyking en større rolle, forteller Ullern.
- Hva er risikoen for blodpropp hvis man velger å bruke naturlige planteøstrogener?
- Her er det så vidt jeg vet ingen særlig risiko, men det mangler nok fortsatt resultater på langtidsstudier her, sier Ullern.
- Kan man leve et normalt liv etter en venøs blodpropp?
- Noen får et varig hovent ben etter en blodpropp. Dette kan selvsagt redusere livskvaliteten noe. Ellers lever de fleste et helt vanlig liv, sier Per Morten Sandset.
Tegn på venøs blodpropp, den farligste formen, kan være smerter og ubehag i benet, lett hovent ben, fargeforandringer og tykke blodårer.
Dette kan starte forsiktig og så balle på seg. Pasienten bør komme seg raskt til behandling og blir da satt på blodfortynnende medisin.
Les om blodpropp i Helseleksikonet på Doktor Online.
Nye blodfortynnende medisiner
Blodfortynnende medisin reduserer blodets evne til å levre seg. Den kan brukes både for å løse opp en eksisterende blodpropp og for å forebygge. Blodfortynnende brukes forebyggende i forbindelse med hjertesykdom og kreft, samt i forbindelse med operasjoner. Det mest brukte blodfortynnende middelet er Marevan (med warfarin som virkestoff). Marevan er ikke lenger enerådende på markedet. Tre nye blodfortynnende medisiner er nå ute til bruk. De heter Xarelto, Pradaxa og Eliquis. Dette blir omtalt som en liten revolusjon i helseverdenen.
Årlig rammes rundt 6000 nordmenn av blodpropp og må gå på blodfortynnende medisin i en kortere eller lengre periode.
- Marevan har praktisk talt vært enerådende i 50 år som blodfortynnende medikament til langtidsbruk, så dette er virkelig et gjennombrudd. De nye medisinene er langt mer stabile enn Marevan.
Pasienter som nå går over til et av de nye preparatene, vil heretter slippe å oppsøke lege for å kontrollere blodfortynningen, forklarer Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved avdeling for legemiddelinformasjon i Statens legemiddelverk.
Ustabiliteten i Marevan gjør at pasientene lett kan få for mye eller for lite blodfortynnende. For mye kan føre til blødninger, som hjerneblødning, mens for lite kan gi blodpropp. Madsen understreker at selv om denne kontrollen blir overflødig for dem som går over fra Marevan til en av de nye medisinene, bør pasienter som tar blodfortynnende likevel ikke slutte å oppsøke lege jevnlig.
Hva er blodpropp?
Hvis blodet størkner og blir til en propp inne i en blodåre, kalles det en blodpropp, eller trombose.
En blodpropp kan tette igjen én av blodårene som fører blod fra hjertet og ut i kroppen (en arterie/pulsåre), eller én av blodårene som bringer blodet tilbake til hjertet (en vene/samleåre).
Blodpropp i vener
- Blodpropper i samleårene dannes vanligvis i bena eller i armene.
- Blodproppene kan løsne og føres med blodstrømmen til lungene. Dette er den farligste formen for blodpropp.
Blodpropp i arterier
- Blodpropp i pulsårer kan føre til hjerneslag eller hjerteinfarkt.
Overfladisk blodpropp
- En blodpropp kan også sitte i en blodåre like under huden. En slik overfladisk blodpropp er ikke farlig.
- Den kan verken løsne eller tette igjen blodtilførselen til et viktig område, men den kan føre til betennelse rundt blodåren og i huden. En overfladisk blodpropp som forårsaker betennelse, kalles tromboflebitt.
(Kilde: doktoronline.no)
Marevan og kosthold
Virkestoffet i Marevan, warfarin, ble for 50 år siden utviklet som rottegift, men da man skulle bruke warfarin mot jordrotter, spiste de giften og levde videre i beste velgående. Det at jordrottene spiste rotgrønnsaker med mye vitamin K, gjorde at effekten av warfarin ble nøytralisert.
Grønne grønnsaker, som spinat, brokkoli, kål, rosenkål, grønnkål, tang og tare, er kjent for å redusere effekten av warfarin også for mennesker. Dersom man har et jevnt inntak av disse grønnsakene, tilpasser legen dosen med Marevan i henhold til blodprøvene, og store endringer i kosten er uheldig. De nye medisinene krever ikke noe spesielt kosthold.
- Kan de nye medisinene kombineres med alkohol?
- Man skal alltid være forsiktig med å kombinere blodfortynnende medisiner og alkohol. Dette gjelder også for de nye medisinene.
Med alkohol i blodet, får pasienten mindre kontroll, og det er lettere å falle og slå seg. Da kan det oppstå livsfarlige blødninger i kroppen, forklarer Madsen. Større mengder alkohol tynner ut blodet, noe som øker risikoen for hjerneblødning.
Et par glass vin nå og da, går greit.
- Har de nye medisinene også disse bivirkningene?
- Alle typer blodfortynnende øker risikoen for blødninger. Det være seg mage-, hjerne- og hudblødninger, utdyper Madsen. Noen brukere av det nye merket Pradaxa har rapportert om sug i magen, uten at dette er noe stort problem.
På blå resept i 2013
Madsen forteller at de nye medisinene kommer som et resultat av mange års forskning og utvikling.
Når det foreligger et vitenskapelig gjennombrudd som nå, er det helt vanlig at mer enn ett legemiddelfirma kaster seg utpå, men hva skal pasientene velge?
- Til syvende og sist blir dette opp til den enkelte lege å avgjøre. Våre anbefalinger går ut på at hver lege lærer seg å kjenne ett av disse midlene godt, og så tilbyr det i praksisen sin. Det er ingen særlige forskjeller. En del pasienter må likevel fortsette å gå på Marevan, forklarer Madsen.
De nye blodfortynnende medisinene er 10 ganger så dyre som Marevan. De legemidlene som nå kommer på blåresept er Pradaxa og Xarelto, og utfordrer det gamle og hittil nesten enerådende warfarin (Marevan).
De to nye antikoagulantene - blodfortynnende legemidlene - får forhåndsgodkjenning på blåresept. Dette er nytt siden 1. januar i år.
- Vil utkonkurrere Marevan
- 90.000 pasienter går på Marevan nå, og dette er et tall som fort kan bli halvert ved at pasientene går over på de nye medisinene, sier overlege Per Morten Sandset.
- Noe som er svært positivt med de nye medisinene, er at man trolig kan gi den samme dosen til alle, uavhengig av vekt og kroppsstørrelse. I tillegg er det lettere å bruke de nye blodfortynnende midlene sammen med andre livsnødvendige medikamenter. Begge disse faktorene er noe man må ta hensyn til når pasienten går på Marevan. Marevan er i det hele tatt en vanskelig behandlingsform som lett gir blødninger. Én og annen blødning er ikke farlig, men med mange blir det alvorlig, forklarer Sandset.
Til Marevans forsvar påpeker Sigurd Ørstavik, medisinsk direktør i Nycomed Pharma, at Marevan har reddet liv i 50 år.
- Behandling med Marevan reduserer risikoen for invalidiserende sykdom og for tidlig død som følge av blodpropp, sier han og legger til:
- Det er alltid positivt at det kommer nye medisiner slik at legene har flere alternativer å velge mellom. Norske leger har lang erfaring med bruk av Marevan, og ut fra forskning og erfaring har legene gode grunner til å velge Marevan, sier Ørstavik.
Ifølge ham krever Marevan legeoppfølging på et rimelig nivå, der en enkel test viser om dosen er rett.
- Men det er opp til legen, sammen med pasienten, å velge hvilken behandling som passer best, sier han.
Angående tilpassing av kostholdet når man går på Marevan, sier Ørstavik at dette oftest dreier seg om hyppigere legekontroller når man gjør større kostendringer.
Mindre senskader
Rundt halvparten av dem som rammes av alvorlig blodpropp i bena, får store senskader, såkalt posttrombotisk syndrom (PTS). Symptomer kan være smerte, hevelse, kløe, eksem og sårdannelse.
Per Morten Sandset ved Oslo universitetssykehus er prosjektleder for en studie med 209 pasienter med denne typen blodpropp i Helse SørØst.
Rundt halvparten av pasientene fikk standard behandling med blodfortynnende medisin. Resten fikk i tillegg trombolysebehandling (trombolytiske medisiner brukes for å bryte ned blodproppen).
Effekten av behandlingen ble målt etter seks måneder og etter to år, og skal måles igjen etter fem år.
Etter to år hadde 55 prosent av pasientene med standardbehandling, utviklet PTS. Hos dem som også fikk trombolyse, var tallet kun 41 prosent.
Sandset mener at tilleggsbehandlingen trombolyse vil kunne føre til at færre pasienter får senskader. Studien er først ute i verden med å påvise dette. Sandset tror forskjellene mellom gruppene vil bli større etter fem år.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik finner du din biologiske alder
