Slik blir du kvitt magefett

Derfor må du bli kvitt magefettet

Er du slank, bør du være ekstra obs.

BORT MED MAGEFETTET: Mye magefett øker risikoen for hjerteinfarkt. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
BORT MED MAGEFETTET: Mye magefett øker risikoen for hjerteinfarkt. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Først publisert Sist oppdatert
FARLIG MAGEFETT: Professor Jøran Hjelmesæth anbefaler at midjemålet for kvinner bør være under 80 cm.
FARLIG MAGEFETT: Professor Jøran Hjelmesæth anbefaler at midjemålet for kvinner bør være under 80 cm. Foto: Sykehuset i Vestfold

I lø­pet av et kvin­ne­liv er det van­lig å gå opp og ned i vekt, og spe­si­elt opp­le­ver man det­te ved bar­ne­føds­ler og i ti­den et­ter­på. Krop­pen end­rer seg i takt med åre­ne, og et­ter hvert som over­gangs­al­de­ren kom­mer er det fort gjort å leg­ge på seg – spe­si­elt rundt ma­gen.

Men forsk­ning vi­ser at kvin­ner må være eks­tra på vakt for det­te fet­tet. Det gir nem­lig økt ri­si­ko for hjer­te- og kar­syk­dom­mer, dia­be­tes og høyt blod­trykk.

Artikkelen er hentet fra Hjemmet uke 35/16.

Det farlige fettet

- En stør­re un­der­sø­kel­se vi­ser at det er sam­men­heng mel­lom en høy mid­je-hof­te-ra­tio og ri­si­ko for et frem­ti­dig hjer­te­in­farkt hos kvin­ner.Det­te er re­sul­ta­tet selv et­ter jus­te­ring av van­li­ge ri­si­ko­fak­to­rer, som røy­king, diabetes, blodtrykk, ko­le­ste­rol og kropps­mas­se­in­deks (KMI), sier pro­fes­sor og ho­ved­for­fat­ter bak stu­di­en, Grace Ege­land ved Folkehelseinstituttet.

Un­der­sø­kel­sen vis­te at den­ne type må­ling er mer pre­sis enn kun må­ling av KMI. Må­lin­gen har størst nyt­te hos kvin­ner un­der 60 år, si­den ald­ring er for­bun­det med end­ring i kropps­sam­men­set­ning.

- En for­kla­ring på hvor­for mage­fet­tet gir den­ne ri­si­ko­en for hjer­te­in­farkt er at det legger seg fett rundt de ind­re or­ga­ne­ne, og det­te fet­tet på­vir­ker hvor­dan or­ga­ne­ne fun­ge­rer. Men den gode ny­he­ten er at un­der­sø­kel­sen vis­te at kvin­ne­ne med stør­re hof­ter er mer be­skyt­tet mot hjer­te- og kar­syk­dom­mer, at det å ha en kvin­ne­lig form med bre­de hof­ter og sma­le­re mid­je er en be­skyt­ten­de fak­tor. Mye ty­der også på at det å ha litt fett på rum­pe og lår kan være en for­del hel­se­mes­sig, sier Ege­land.

Slan­ke i ri­si­ko­so­nen

Det er alt­så sel­ve mage­fet­tet vi skal til livs, og det er fle­re fak­to­rer som gjør at fet­tet sam­ler seg nett­opp her.

- Man kan være re­la­tivt slank, men om du har økt mage­fett har du li­ke­vel en høy­ere ri­si­ko for hjer­te­in­farkt. Både stress­hor­mo­ner og ko­le­ste­rol kan øke fed­me rundt mid­jen. Folk som har søvn­vans­ker har ofte økt kor­ti­sol, som igjen øker sann­syn­lig­he­ten for mage­fett. Hvis du har in­su­lin­pro­ble­mer, så har krop­pen gjer­ne let­te­re for å spa­re på fet­tet. Også al­ko­hol­inn­tak og suk­ker­hol­dig kost­hold øker fed­men i det­te om­rå­det, fort­set­ter pro­fes­so­ren.

Men hel­dig­vis er det også det­te fet­tet som først for­svin­ner når vi er i ak­ti­vi­tet og mis­ter vekt.

- Fy­sisk ak­ti­vi­tet er en mi­ra­ku­løs me­di­sin. Det tren­ger ikke å være tre­ning hvor du drar på tre­nings­stu­dio og løf­ter vek­ter, men at man går seg en tur et­ter mid­dag, går i trap­per, syk­ler el­ler går til og fra jobb. Vær i dag­lig be­ve­g­else, alt hjel­per, sier hun.

His­sig fett

Pro­fes­sor Jø­ran Hjel­me­sæth ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo og Senter for sy­ke­lig over­vekt ved Sy­ke­hu­set i Vestfold, sier at kvin­ners mid­je­mål bør lig­ge un­der 80 cm for at du skal være i den la­ves­te ri­si­ko­so­nen for hjer­te og kar­syk­dom­mer, dia­be­tes og høyt blod­trykk. Ri­si­ko­en øker for hver cen­ti­me­ter over den­ne om­kret­sen.

- Man kan måle mid­jen selv, men husk at må­le­bån­det skal plas­se­res mel­lom hof­te­kam­men og ned­re rib­ben.

Det­te er stort sett det sma­les­te om­rå­det på kvin­ner. Hvis om­kret­sen av mid­jen er stør­re enn 88 cm er det en hel­se­mes­sig for­del om man går ned i vekt, sier Hjel­me­sæth.

Mål midje-hofte-ratio

  • Fors­ke­re fulg­te 140 790 fris­ke del­ta­ge­re i for­bin­del­se med hel­se­un­der­sø­kel­se­ne CO­NOR i Norge, i pe­ri­oden 1994 til 2003. Et­ter­på sam­let de inn in­for­ma­sjon om hvor man­ge som had­de fått akutt hjer­te­in­farkt in­nen 2009.
  • Hof­te­må­lin­ger vi­ser bek­ken­stør­rel­se, musk­ler og fett rundt hof­te­ne (se­te­musk­ler og fett), mens liv­vid­de sier noe om po­ten­si­a­let for fett­opp­hop­ning rundt or­ga­ne­ne, som er en hel­se­ri­si­ko. Når fors­ke­ren kom­bi­ne­rer både mid­je­stør­rel­se og hof­te­stør­rel­se får de en bed­re in­di­ka­sjon om ri­si­ko­en for frem­ti­dig hjer­te­syk­dom.
  • Mid­je-hof­te-ra­tio er om­kret­sen av mid­jen (i cm) di­vi­dert med om­kret­sen av hof­te­ne (i cm). Iføl­ge Ver­dens hel­se­or­ga­ni­sa­sjon (WHO) er en sunn mid­je-hof­te-ra­tio un­der 0,90 for menn og un­der 0,85 for kvin­ner.
  • Stu­di­en vis­te at 26 pro­sent av hjer­te­in­fark­te­ne hos unge til mid­del­ald­ren­de kvin­ner un­der 60 år, og ni pro­sent hos unge til mid­del­ald­ren­de menn, ble for­bun­det med en høy mid­je-hof­te-ra­tio. Fors­ker­ne had­de kon­trol­lert for ef­fek­ten av kropps­mas­se­in­deks og de kon­ven­sjo­nel­le kar­dio­vas­ku­lære ri­si­ko­fak­to­re­ne, som røy­king, dia­be­tes, blod­trykk og ko­le­ste­rol.
  • Høyt alkoholinntak og mangel på fysisk aktivitet kan øke midje-hofte-ratioen. Dessuten kan en høy midje-hofte-ratio være en indikator på underliggende insulinresistens og hormonforstyrrelser, for eksempel høyt kortisol i forbindelse med stress og dårlig søvn.

Kilde: Folkehelse-instituttet

Iføl­ge pro­fes­so­ren er mid­je­må­let et in­di­rek­te mål for det fet­tet som lig­ger rundt inn­vol­le­ne. Det­te er et his­sig fett som gir økt grad av be­ten­nel­se i blod­åre­veg­gen. Fet­tet kry­per inn på inn­si­den av blod­åre­ne og for­kal­ker seg her.

- Det­te gir mind­re plass til blod­gjen­nom­strøm­ming, og der­med mind­re plass til sur­stoff som frak­tes rundt i krop­pen via blo­det. Om man er rik­tig uhel­dig kan be­ten­nel­se og for­kalk­nin­ger føre til blod­propp, og den­ne blod­prop­pen kan gi et hjer­te­in­farkt, for­kla­rer han.

Et­ter over­gangs­al­de­ren

Hjel­me­sæth sier at kvin­ner gjer­ne opp­le­ver at mage­fet­tet øker i for­bin­del­se med over­gangs­al­der. Det er end­rin­ge­ne av hor­mo­ner i krop­pen som gjør at det let­te­re leg­ger seg fett rundt ma­gen.

- Kvin­ner får mind­re kvin­ne­li­ge kjønns­hor­mo­ner og fle­re mann­li­ge kjønns­hor­mo­ner i for­bin­del­se med me­no­pau­sen. Det­te er en na­tur­lig del av ald­rin­gen. Menn lag­rer mer fett på ma­gen enn kvin­ner, fort­set­ter han.

Dess­ver­re har forsk­ning vist at hor­mon­til­skudd i over­gangs­al­de­ren øker ri­si­ko­en for hjer­te­in­farkt, så det­te an­be­fa­les ikke. Det fin­nes in­gen snar­vei­er til å gå ned i vekt.

- Det bes­te man kan gjø­re er å spi­se sunt. Går du ned to–tre kilo, så er det nes­ten bare mage­fet­tet du har mis­tet. Men husk at det ikke nyt­ter å kun trene opp mage­musk­le­ne. Det enes­te de bi­drar til, er å kun­ne trek­ke inn ma­gen. Ho­ved­sa­ken er at man må for­bren­ne fle­re ka­lo­ri­er enn man inn­tar. Hvis man skal gå ned ti kilo i vekt i lø­pet av et år, må man en­ten gå en rask tur i en time hver dag det året, el­ler spi­se 500 ka­lo­ri­er mind­re hver dag. Det bes­te er en kom­bi­na­sjon av fær­re ka­lo­ri­er og mo­sjon, sier han.

Fakta og gode råd

ØKEN­DE FED­ME: Hel­se­un­der­sø­kel­sen i Nord-Trøn­de­lag (HUNT), ut­ført ved NTNU. vi­ser at mid­je­må­let hos nors­ke kvin­ner mel­lom 30 og 59 år har økt de sis­te åre­ne. An­de­len av kvin­ner som lig­ger over gren­sen for fed­me be­dømt ut fra liv­mål, har dob­let seg fra 1997 til 2007.

HOR­MO­NER: Kvin­ner har let­te­re for å leg­ge på seg rundt ma­gen i over­gangs­al­de­ren for­di de får mind­re kvin­ne­li­ge kjønns­hor­mo­ner og fle­re mann­li­ge kjønns­hor­mo­ner. Menn leg­ger ge­ne­relt let­te­re på seg rundt ma­gen.

MÅ­LING: Det er en­kelt å fin­ne ut hvil­ket mid­je­mål du har. Finn frem et van­lig mål­bånd og hold det mel­lom hof­te­kam­men og ned­re rib­ben. Det­te er gjer­ne det sma­les­te punk­tet på kvin­ne­krop­pen.

FA­RE­SO­NE: Om du har et mid­je­mål som er un­der 80 cm og el­lers er frisk, så har du re­la­tivt lav ri­si­ko for hjer­te­in­farkt, dia­be­tes og høyt blod­trykk. Om mid­jen din må­ler mer enn 88 cm, el­ler du har en KMI som er over 30, så an­be­fa­les det å gå ned i vekt.

KOST­HOLD: Hel­se­di­rek­to­ra­tets kost­råd an­be­fa­ler en plan­te­ba­sert kost med fisk og pro­tei­ner. Spis mind­re av suk­ker og suk­ker­hol­di­ge pro­duk­ter, og pass på å spi­se mo­de­ra­te meng­der av det sun­ne fet­tet i nøt­ter og oli­ven­ol­je. Og ikke minst – spis mind­re mat. Om du har en KMI over 30, el­ler har et mid­je­mål på over 88 cm, så an­be­fa­les det å spi­se mind­re por­sjo­ner.

FOR­SVIN­NER FØRST: Ved vekt­ned­gang er det fet­tet på ma­gen som for­svin­ner først. Det skal ikke så mye til, og det mest ef­fek­ti­ve for vekt­ned­gang er la­ve­re ka­lo­ri­inn­tak dag­lig og hyp­pig fy­sisk ak­ti­vi­tet.

TI KILO: Om man øns­ker å gå ned ti kilo i vekt i lø­pet av ett år, har vi­ten­ska­pe­li­ge be­reg­nin­ger vist at man en­ten må gå en rask tur i en time hver dag, el­ler dag­lig spi­se 500 ka­lo­ri­er mind­re. Om man jog­ger kan ak­ti­vi­tets­ti­den hal­ve­res.

Kil­der: Pro­fes­sor Grace Ege­land og pro­fes­sor Jø­ran Hjel­me­sæth

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!