Vinter- og sommertid
Å stille klokken påvirker hjertet
Å stille klokken påvirker antall hjerteinfarkt, viser ny forskning. Verst er overgangen til sommertid.
Hvert oktober stiller vi klokken til vintertid, noe som gir en time ekstra om morgenen. I mars stiller vi klokken til sommertid, noe som for mange medfører en time mindre søvn.
Nå viser ny forskning fra Karolinska Institutet i Sverige at overgangen fra vintertid til sommertid øker risikoen for hjerteinfarkt uken etterpå.
Forstyrrelse av søvnen
Forskerne har undersøkt hvordan antallet hjerteinfarkt i Sverige har variert ved overgangen til sommer- og vintertid siden 1987.
Resultatet viser at antallet hjerteinfarkter øker i gjennomsnitt med cirka fem prosent i den første uken etter omstillingen til sommertid.
- Det er en liten risikoøkning de tre første dagene etter omstillingen. Den tapte timen om morgenen og medfølgende forstyrrelse av søvnen er den mest sannsynlige forklaringen, sier Imre Janszky, en av forskerne bak studien.
Omstillingen til vintertid, da vi får sove en time lenger, gir redusert risiko for hjerteinfarkt mandagen etter.
Verst på mandager
Ifølge forskerne gir studien en mulig forklaring på hvorfor hjerteinfarkt er vanligst på mandager, noe tidligere forskning har vist.
- Man har antatt at det først og fremst skyldes økt stress før en ny arbeidsuke. Men kanskje kommer det også av søvnforstyrrelser som følge av den endrede døgnrytmen i helgen, sier Janszky.
35 prosent dør
Rundt 1,5 milliarder mennesker utsettes hvert år for sommer- og vinteromstilling. Forskerne mener studien kan bidra til økt forståelse av hvordan forstyrret døgnrytme påvirker helsen vår.
Studien er publisert i det anerkjente medisinske tidskriftet New England Journal of Medicine.
Cirka 20.000 nordmenn får hjerteinfarkt hvert år. Av disse dør rundt 7000.
Denne saken ble første gang publisert 30/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.