Hjerneslag hos unge
Søndag 29. august 2014 tok livet en drastisk vending for Janette og Rune
«Jeg var livredd for at jeg hadde mistet den han er»
Hjerneslag
Hjerneslag skyldes enten en blodpropp eller en blødning i hjernen.
Ved mistanke om hjerneslag haster det å ringe 113. Jo raskere man får medisinsk hjelp, jo bedre er prognosene for å overleve - og for å overleve med ingen eller minimale senskader.
Hjerneslag har høy dødelighet, og er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Risikoen øker med høy alder, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og ved røyking.
Kilde: Helseleksikonet
Stavanger: Søndag 29. august 2014 endret livet seg for Janette Røseth (37) og mannen Rune (40).
I løpet av de 19 årene de to hadde vært sammen, hadde han ikke vært syk en eneste gang. Denne dagen verket hodet hans, to ganger holdt han på å besvime, og synet var slørete.
- Han hadde hatt vondt i nakken lenge, men jeg tenkte bare at han hadde sovet dårlig og var skikkelig sliten. Jeg gikk gjennom FAST-symptomene (lammelser, taleforstyrrelser m.m., red.anm.) for sikkerhets skyld, men det var ingen utslag. Hadde synsforstyrrelser vært listet blant typiske symptomer, ville vi kjørt til sykehuset med en gang, sier Janette til Hjemmet og ser på ektemannen.
Plagene gikk over, og Rune gikk og la seg. Morgenen etter sto han opp som vanlig og kjørte til jobb før resten av familien hadde stått opp.
Da han kom på jobb, ble han sendt hjem igjen med en gang. De så øyeblikkelig at han var for dårlig til å arbeide. Janette så det samme da han kom hjem.
- Jeg kjente at det var noe galt, men jeg visste ikke hva det var, sier Rune.
Kona kjørte ham til legekontoret, som henviste dem videre til akutten. Der ble det gjort flere undersøkelser, uten at de fant noen årsak til smertene.
Først da han ble flyttet over til overvåkningen, og de hadde fått beskjed om at det mest sannsynlig ikke var noe alvorlig, kom slaget i lillehjernen. Janette fikk beskjed om at det ikke var sikkert Rune kom til å overleve.
- Jeg har aldri vært så fortvilet i hele mitt liv. Akkurat da skulle jeg ønske jeg ikke var psykolog og visste hvilke store konsekvenser et hjerneslag kan få. Uansett hvilke fysiske handikap han hadde fått, skulle jeg klare det. Men jeg var livredd for at det hadde rammet personligheten hans, at jeg hadde mistet den han er, sier Janette.
Varige skader
Fem uker etter slaget var Rune hjemme igjen på Hundvåg.
Familien merket godt at han hadde fått flere usynlige skader som følge av slaget. Hukommelsen var dårlig, halvparten av synet forsvant, og han hadde nedsatt førlighet i høyre side av kroppen.
- Når jeg tar på meg sko, kjenner jeg ikke at jeg har den på foten, og når jeg blir sliten, kan jeg begynne å slepe litt med den foten, sier Rune.
Den aller største utfordringen var slitenheten. Den kan komme plutselig, uten forvarsel, og er noe han må leve med. Dette påvirker også temperamentet, og lunta er kortere når han er sliten.
- Jeg har alltid hatt mye energi og likt å jobbe, men nå kunne jeg plutselig ikke gjøre det jeg pleide. Jeg orket det rett og slett ikke.
Artikkelen fortsetter under bildene.
Rett etter at han kom hjem fra rehabiliteringssenteret fullførte ekteparet arbeidet med kjelleren slik at Rune hadde et sted han kunne flykte til når hverdagen ble for slitsom. Der kan han ligge i sofaen og bare stirre i taket, lese en bok eller se på fotball. Når Janette ser at han er sliten og begynner å kjefte for mye, gir hun beskjed om at han skal gå ned i kjelleren og slappe av.
- Det går helt fint med temperamentet så lenge jeg kan gi beskjed til ham når det ikke er greit. Det er ikke alltid han ser det selv, og noen ganger strekker han seg for langt for å hjelpe meg, sier Janette.
Lyd er noe av det Rune tåler aller dårligst, men det har vært viktig for Janette at døtrene skal få være unger.
- De skal få lov til å leke og krangle uten å få kjeft for det.
Tungt for familien
Det første halve året etter slaget var utfordrende for Janette. Alene måtte hun ta seg av barna, huset og økonomien, samtidig som hun var redd for at Rune kom til å dø.
- Alt dreide seg om Rune. Hvordan skal vi trene i dag? Hvilken rute skal vi ta? Hva skal vi skrive i mestringsdagboken? Noen ganger drømte jeg meg bort til en øde strand der det ikke var noen andre enn meg.
Mathilde og Amalie var 3 og 11 år da hverdagen deres ble snudd på hodet. De merker godt at pappaen som pleide å leke og herje med dem hele dagen, er annerledes. Nå må han leke i små etapper.
- Amalie tok det veldig tungt at pappaen ble syk og forandret seg. Hun tok avstand fra ham på sykehuset, men så fort hun fikk faren sin hjem igjen, roet hun seg. For Mathilde var det vanskeligere. Hun mistet ikke bare pappaen sin, men også mammaen sin. Hun skjønte ikke hvorfor mamma var så mye på sykehuset. Vi har brukt lang tid på å gjøre henne trygg på at vi ikke skal forsvinne. Først for to måneder siden tok hun pappa inn i varmen igjen.
Nå, halvannet år etter, har familien funnet en ny hverdag som passer for dem alle. Rune jobber 40 prosent som sveiser og får mye ro og fred. Barna får mulighet til å leke og herje, og Janette får litt mer tid til seg selv.
- Vi prøver å tenke at selv om livet er annerledes, er det fortsatt et godt liv, sier hun til Hjemmet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kommuniserer godt
Som psykolog har Janette sett at mange ektepar har gått fra hverandre etter at en av dem har blitt rammet av slag. Det har derfor vært viktig for dem å snakke sammen om hvordan begge har det.
Få tilbud
- I dag er ikke tilbudet til unge slagpasienter godt nok. Det er en vanlig misforståelse at hjerneslag er de eldres sykdom, men hver dag rammes en til to unge. Disse har helt andre utfordringer enn de eldre. De kan være under utdanning eller i arbeid og har barn de må ta vare på. De har et langt yrkesliv foran seg som krever mye konsentrasjon, sier overlege Ulrike Waje-Andreassen på nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.
- Hvis ikke kommunikasjonen mellom oss hadde vært så god som den er, ville det føltes veldig vanskelig for meg. Det var enklere å gjøre alt arbeidet alene når jeg fikk anerkjennelse for at det er tungt å være meg også.
Slaget har fått ekteparet til å bli enda mer takknemlig for det de har. Aldri har de drukket så mye champagne som de gjorde det første året etter slaget.
- Vi har vært kjempetakknemlige for hver minste lille filleting han har mestret igjen og som gjør at vi er ett skritt nærmere vårt gamle liv. Det siste halve året har det blitt mindre champagne, og jeg tror det er fordi vi har begynt å finne hverdagen på ny. Plutselig har vi en vanlig tirsdag igjen, og det er kjempedeilig.
Laget et nettverk
Det har vært mange opp- og nedturer for familien. Ekteparet har savnet en arena der de kunne snakke med andre unge slagrammede og pårørende.
- Vi søkte på de gruppene som var, men snittalderen var mye høyere enn oss. Vi begynte å lure på hvor de unge slagrammede er. Hvor er de i vår livssituasjon med små barn som skal være i arbeidslivet i 25 år til?
Rett før jul opprettet de derfor Facebook-gruppen «Unge slagrammede og pårørende i Rogaland». Nylig ble gruppen en del av LHL Hjerneslags pilotprosjekt for unge voksne. En gang i måneden møtes de rundt 40 medlemmene for å dele erfaringer og tips. To ganger i halvåret har de familiesamlinger.
- Det har vært viktig for oss at hele familien blir inkludert. Dette rammer ikke bare den som får slaget, men barna får også en ny hverdag. De har en pappa som reiste til sykehuset og som kom hjem litt annerledes.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!
Denne saken ble første gang publisert 28/08 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.