Helseproblemer
Helseplagene du neppe kommer unna
Kvinnekroppen endrer seg hele tiden. Dette er hva du har i vente.
Det er ikke til å komme fra - kvinnelige helseplager øker jo eldre vi blir.
Anne Christine Bjørnebye har bred erfaring med kvinners ulike helseplager i forskjellige stadier i livet. I mer enn 25 år har hun hatt praksis som allmennlege, både i Oslo, Bærum og Valdres.
- Generelt er det langt flere kvinner enn menn som oppsøker lege, og mange foretrekker kvinnelige leger, forteller Bjørnebye som selv har fire døtre i alderen 18 til 26 år.
Her deler hun sine kunnskaper om vanlige kvinneplager for ulike aldersgrupper.
Pubertet til begynnelsen av 20-årene
Disse pasientene kommer gjerne sammen med mor.
Mensplager er en vanlig utfordring for denne gruppen.
Uregelmessig mens hos yngre kan være eksamensstress, at man har flyttet hjemmefra og spiseforstyrrelser.
Det er viktig å finne årsaken og utelukke svangerskap. Om dette strekker seg over flere perioder, er det viktig å oppsøke lege.
Ifølge Bjørnebye kan behandling være bruk av p-piller. Men uten prevensjonsbehov kan det være bedre å la være, slik at man ikke griper inn i kroppens naturlige hormonbalanse.
Dersom kosten ikke er optimal, rett på dette, ta gjerne kosttilskudd med vitaminer, mineraler og gode fettsyrer, for eksempel Udo's Choice, er hennes råd.
En mulig årsak kan være PCO (polycystiske ovarier), ofte ledsaget av infertilitet, hårvekst i ansiktet og ofte overvekt.
Er det derimot sterke menssmerter som er problemet, er det flere ting man kan gjøre for å lindre plagene.
Andre utfordringen for de unge er hodepine, infeksjoner, prevensjonsbehov, psykiske vansker og spiseforstyrrelser.
20 til 40 år
Dette er årene med studier, introduksjon til arbeidslivet, parforhold, svangerskap, små barn og ofte en svært travel hverdag.
En utfordring for denne gruppen er hodepine. Tidligere har vi skrevet om ti ulike hodepiner, og Bjørnebye råder til å finne årsaken til smertene.
Hodepinen kan skyldes svingende blodsukker, for lavt væskeinntak, mangel på søvn, hormonelle forstyrrelser, forstoppelse, mye bruk av data, slitenhet eller stramme nakkemuskler.
Bjørnebye ber oss være oppmerksomme på at hodepine som er ledsaget av kvalme eller oppkast, svimmelhet, ustøhet, synsforstyrrelser eller feber, kan være tegn på noe mer alvorlig.
Etter at alvorlige tilstander er utelukket, kan dette hjelpe: Søvn og hvile, drikke vann, spise regelmessig, unngå raske karbohydrater, en tur i frisk luft. Dersom dette ikke hjelper, kan man ta lettere, smertestillende medikamenter.
Andre utfordringer for denne gruppen er stress, hyppige infeksjoner, fordøyelsesbesvær, søvnforstyrrelser, vektproblemer og psykiske problemer, gjerne i forbindelse med jobb og parforhold.
Faktisk kan noen også komme i overgangsalderen i denne perioden, tidligere har vi skrevet om hvordan overgangsalderen for noen starter allerede i 30-årene.
Premenopause og menopause, 40 til 50 år
Denne fasen er preget av travelt arbeidsliv, kvinnene er gjerne på topp karrieremessig, har barn i tenåringsfase og deres begynnende løsrivelse. Det er lite tid til å tenke på seg selv.
Også denne gruppen kan slite med mensrelaterte problemer, ofte kraftig og uregelmessig mens. Ifølge allmennlegen er hyppigste årsak tiltagende premenstruelle plager og kraftigere og dels uregelmessige blødninger.
Ved sterke blødninger kan hormonspiral være nyttig. Hvis prevensjon er unødvendig, kan det hjelpe med regelmessige måltider, nok søvn, stresse ned, nattlysolje og B-vitaminer, samt å redusere inntaket av sukker og kaffe.
En annen utfordring for denne gruppen kan være problemer med stoffskiftet.
Ifølge lege Ninni Bünemann de Besche kan lavt stoffskifte, hypotyreose, øke med alderen og er fire-fem ganger så vanlig blant kvinner som menn. Diagnosen kan være vanskelig å stille på grunn av et vidt spekter av symptomer:
Muskel-og leddsmerter, tretthet, nedstemthet, glemsomhet, vektøkning, tørr hud, hårtap og sviktende konsentrasjon er vanlige symptomer.
Også forbrenningen blir langsommere. Ifølge de Besche er den vanligste årsaken til hypotyreose betennelse i skjoldbruskkjertelen og nedsatt produksjon av hormonet tyroksin, som produseres i skjoldbruskkjertelen.
Andre utfordringer er kraftigere PMS-symptomer, utbrenthetssymptomer, slitenhet, vektøkning, muskel- og skjelettsmerter og søvnproblemer.
Menopause 50-60 år
Menstruasjonen opphører, med de store hormonforandringene det innebærer. Hun er fortsatt aktiv i arbeidslivet, eventuelle barn flytter ut, foreldre blir syke og pleietrengende.
Hetetokter er en vanlig utfordring.
- Rundt 75 prosent av alle kvinner merker hetetokter i mer eller mindre grad rundt menopause. En fjerdepart av de berørte merker hetetoktene før endelig overgangsgalder, mens de resterende føler det mest like etterpå. Hetetokter er en følelse av varme, en svettebølge etterfulgt av klamhet og kulde, som varer fra sekunder til noen minutter. En gjennomsnittlig hetetokt varer rundt fire minutter. Svettebølgen oppleves sterkest i kroppens øvre deler, som bryst og i nakke og ansikt, skriver gynekolog Åsle-Marit Ullern i en artikkel på nettstedet www.overgang.no
Hun legger til at den mest effektive behandlingen er østrogentilskudd. Har du hetetokter av en viss grad, er østrogenbehandling å anbefale hvis det ikke ut fra medisinske eller personlige grunner er naturlig å la det være. De fleste undersøkelser viser at plagene reduseres med opptil 80 prosent.
Andre utfordringer for denne gruppen er søvnløshet, humørsvingninger, depressivitet, hjertebank, høyt blodtrykk, urinveisplager, endret sexlyst, tørre slimhinner, stoffskifteproblemer, begynnende artrose (slitasjegikt) i ett eller flere ledd.
Den modne kvinnen, 60 år +
Mange er fortsatt ved god helse. For noen dukker nye symptomer opp i tillegg til de som alt er nevnt. Arbeidslivet avsluttes. Ofte har kvinnen utvidet familie med svigerbarn og barnebarn.
Kreftene strekker ikke like langt som før, og i takt med at alderdommen setter inn, vil helseplagene øke.
Fortsatt plages mange med urinveisplager, blant annet inkontinens og nattlige toalettbesøk. Ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse kan ramme mange. Det betyr at du lekker når du nyser, ler, løfter, reiser deg fort, jogger eller hopper.
Ifølge lege Ninni Bünemann de Besche, finnes det to hovedtyper urinlekkasje:
1) Stressinkontinens skyldes at muskler og bindevev i bekkenbunnen er blitt for svake, for eksempel etter en fødsel eller på grunn av arvelig disposisjon. Denne svakheten i bindevev og bekkenmuskulatur fører til at urinrøret og blæren ikke holdes oppe når buktrykket øker, for eksempel ved nysing.
2) Overaktiv blære betyr at man ikke klarer å holde seg når man er tissetrengt. Studier viser at rundt 30 prosent av kvinner over 65 år har en overaktiv blære, som trekker seg sammen ufrivillig selv når den inneholder en liten mengde urin. Årsakene er vanskelig å påvise, men hos noen kan muskelknuter trykke på blæren og føre til hyppig toalettbesøk.
Ifølge de Besche har enkle kirurgiske inngrep god effekt på begge typer urinveislekkasje. TVT-teknikker der et lite plastbånd blir operert inn for å støtte urinrøret, virker tilfredsstillende i opptil 90 prosent av tilfellene. Du kan også selv trene bekkenbunnen med såkalte knipeøvelser, som særlig forebygger stressblære. En overaktiv blære kan trenes opp ved stadig å øke lengden mellom toalettbesøkene.
Andre utfordringer som kan dukke opp er slitasjesykdom (for eksempel artrose), hjertesykdom, høyt blodtrykk og benskjørhet (osteoporose). Bare benskjørhet alene rammer 1 av 2 kvinner i Norge i dag.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Slik finner du din biologiske alder
Tabu-spørsmålene du ikke tør stille legen
Åtte tegn på at du har et helseproblem
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.