surkling i brystet
Dette er tegnene som betyr legebesøk
Surkler det i brystet? Det kan være bronkitt eller lungebetennelse.
aSliter du med surkling i brystet, har du vondt i lungene eller hoster du deg sliten?
Luftveisinfeksjoner, som gjerne kommer om høsten og vinteren, tar gjerne en ukes tid - uansett hva man gjør av egenbehandling.
– Det er som regel bare å ta det med ro og la det gå over av seg selv, sier spesialist i allmennmedisin og fastlege Kari Løvendahl Mogstad.
Går det langt over en uke og man kjenner seg like dårlig, skal man imidlertid oppsøke legen.
Det samme gjelder dersom man sliter med pusten, hoster seg helt sliten eller ikke får i seg mat og drikke.
Her er de tre vanligste årsakene til smerter og surkling i bryst og lunger:
1. Bronkitt
Som regel vil bronkitt gå over av seg selv.
Symptomer: Mild feber, vedvarende irritasjonshoste, hosting om natten, pipelyder fra lungene og mer slimproduksjon, sårhet i brystet.
Dette gjør du: Drikk mye, hvil, unngå tobakksrøyk, bruk hostemikstur, ta eventuelt paracet mot smerter og feber. Bronkitt går som regel over av seg selv, men besøk lege ved mye farget slim og tung pust.
– Bronkitt er en forbigående betennelse i slimhinnen i luftrøret eller bronkien. Det kommer gjerne etter en vanlig forkjølelse, særlig hos røykere, sier Kari Løvendahl Mogstad.
Hoste og sårhet i brystet er kjennetegn på denne sykdommen.
– Man har gjerne tørrhoste uten at det kommer noe opp når man hoster, sier hun. Som oftest skyldes bronkitt et virus.
– Definisjonsmessig har man akutt bronkitt dersom man hoster mer enn fem dager som beskrevet over, sier Svein Høegh Henrichsen, spesialist i allmennsmedisin og smittevernekspert i Helsedirektoratet.
Som regel vil sykdommen gå over av seg selv, men hvis du er tungpustet og har mye farget slim, bør legen ta en kikk på deg.
Dette for at man skal kunne utelukke kronisk bronkitt som gjerne skyldes underliggende astma eller kols.
– Man bør også utelukke en bakteriell infeksjon og sjekke at tilstanden ikke har flyttet seg helt ned i nedre luftveier og blitt en lungebetennelse, sier Høegh Henrichsen.
2. Lungebetennelse
Har du lungebetennelse, tar legen CRP for å kunne vurdere alvorlighetsgraden.
Symptomer: Hoste, betydelig tungpust, brystsmerter, feber og oftest farget oppspytt.
Hva gjør du? Hvile, drikk mye, paracet mot eventuelle smerter og feber. Gå til legen for antibiotika, ved bakteriell pneumoni. Personer i risikogrupper bør gå til legen.
– Lungebetennelse er den mest alvorlige av disse vinterlidelsene. Her er det en betennelse av selve lungevevet, og det kan i tillegg være betennelse i andre deler av luftveiene samt i hinnen som ligger rundt lungene, sier Kari Løvendahl Mogstad.
De vanligste bakteriene er pneumokokker og Henmophilus Influenzae, men det er også vanlig med virus eller mikrober kalt Mycoplasma eller Chlamydia.
– Man kan få lungebetennelse etter at man først har hatt bronkitt eller forkjølelse, og det er røykere og folk med svak helse som har størst risiko, sier hun.
3. Tørrhoste
Har du feber og vondt i brystet samtidig som du hoster, kan det hende du har fått en lungebetennelse.
Hosten er da gjerne tørr i begynnelsen, mens den blir gulaktig, blodig eller rustfarget etter hvert.
Fargen skyldes at materie hostes opp fra lungene. Det er også typisk med overfladisk pust og en følelse av at man får for lite luft.
Personer som har fjernet milten, syke eldre, kronisk syke, personer med dårlig immunforsvar og alkoholikere utgjør risikogruppene.
Kan være korona-symptomer
I disse tider er det også viktig å teste seg for korona ved luftveisinfeksjoner. Se FHIs kart over hvordan du skal forholde deg her:
