Influensa
Sjekk om du bør ta vaksinen
Viruset overlever lenger enn du tror.
Er du godt nok rustet mot årets influensasesong?
Over en million nordmenn bør ta influensavaksinen. Sjekk her om du er i en risikogruppe.
Noen får varig svekket helse
Influensaviruset er sjelden en velkommen gjest. Sykdommen kan være svært ubehagelig, men for de aller fleste av oss er den heldigvis ikke mer enn det.
Noen løper imidlertid høy risiko hvis de blir smittet, forteller divisjonsdirektør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.
- Vi regner med at rundt én million mennesker i Norge har økt risiko for komplikasjoner ved influensasykdom. Av disse vil noen trenge behandling i sykehus, og noen oppleve å få varig svekket helse dersom de blir smittet av viruset, sier hun.
Ikke for sent
Influensavaksinen bør fortrinnsvis tas i løpet av september-november, men det er ennå ikke for sent. Full beskyttelse oppnår man etter én til to uker.
- Selv om influensavaksinen ikke gir full beskyttelse mot smitte hos alle, kan forløpet av sykdommen bli mer kortvarig og mildere dersom man er vaksinert, sier Nøkleby.
Kan overleve på hender og gjenstander
Egenskaper ved vaksinen
- Influensavirus endrer seg hele tiden. For å oppnå best mulig beskyttelse tilpasses vaksinen hvert år. Effekten av vaksinen avtar over tid. Vaksinen skal derfor tas årlig.
- Influensavaksinen kan ikke gi influensasykdom.
- Sesonginfluensavaksinen har vært brukt i mange år og har få bivirkninger. Som andre vaksiner kan den gi en lett sykdomsfølelse og feber, samt ømhet der vaksinen er satt. Alvorlige bivirkninger etter denne vaksinen forekommer svært sjelden.
Kilde: Fhi.no
Nøkleby forteller at man er mest utsatt for å bli smittet dersom man er i nær kontakt med en syk som hoster eller nyser.
- Influensaviruset finnes i luftveiene. Faren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person, slik at viruset overføres til den friskes slimhinner, sier hun.
Selv om man unngår å bli hostet på, er man likevel ikke helt trygg.
- Viruset kan også leve et par timer utenfor kroppen og kan derfor overføres indirekte via hender og gjenstander, sier Nøkleby.
Forårsaker 900 dødsfall årlig
Allmennlege og ekspert på Doktoronline.no, Kjell Vaage, forteller at beregninger tyder på influensa forårsaker så mange som 900 dødsfall per år i Norge.
- Antallet varierer fra år til år. De aller fleste dødsfallene skjer blant eldre, men dødsfall i alle aldersgrupper bidrar til denne overdødeligheten, sier han.
Vaage forteller videre at viruset endrer seg hele tiden.
Verdens helseorganisasjon revurderer derfor sammensetningen av influensavaksinen to ganger i året for å sikre at vaksinen er oppdatert.
- Nye virus bringes til de enkelte landene med smittede personer hver sesong, og når sesongen er overstått er også influensaviruset borte helt til nye importerte virus starter å utbre seg neste høst, sier han.
Dette er symptomene
Influensaovervåkning
Hvert år fra og med uke 40 til og med uke 20 påfølgende år overvåker Folkehelseinstituttet influensaaktiviteten i hele landet.
201 legekontorer og legevakter ("vakttårn) spredt over hele landet rapporterer hver uke hvor mange av pasientene som har vært til konsultasjon og som har fått diagnosen "influensaliknende sykdom".
Tallene gir en indikasjon på aktiviteten av influensa, men angir ikke nøyaktig antall influensasyke.
De 201 legepraksisene dekker over 15 % av Norges befolkning.
Kilde: Folkehelseinsituttet (pdf)
Skulle du være så uheldig at du blir smittet, kan du trøste deg med at de fleste tåler infeksjonen godt. Du må imidlertid regne med å være syk i rundt sju til ti dager, forteller Vaage.
- Det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon. Symptomene er vanligvis høy feber, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste og slapphet. Mageplager kan opptre spesielt hos barn, men er sjeldent hos voksne.
Utsatte personer risikerer å få et mer alvorlig forløp.
- De kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjonen, sier Vaage.
Barn er mer utsatt
Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet opplyser at barn oftere får influensa enn voksne.
- De aller fleste barn kommer seg likevel igjennom infeksjonen uten legehjelp, sier hun.
Du bør imidlertid ta visse forholdsregler dersom barnet ditt blir smittet.
- Dersom et barn blir sykt skal man passe på at det får nok drikke og næring. Vi anbefaler at man tar kontakt med lege raskt dersom barnet virker uttørret, tungpustet, vanskelig kontaktbart eller hvis man er urolig for barnet, sier Nøkleby.
Disse bør ta vaksinen
- Personer som er 65 år eller eldre.
- Beboere i omsorgsbolig og sykehjem.
- Gravide, særlig i 2. og 3. trimester.
- Voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet.
- Voksne og barn med kroniske hjerte-/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon.
- Voksne og barn med nedsatt forsvar mot infeksjoner.
- Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2).
- Voksne og barn med kronisk nyresvikt.
- Voksne og barn med kronisk leversvikt.
- Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade.
- Voksne og barn med svært alvorlig fedme, det vil si en kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2.
I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper:
- Helsepersonell som har pasientkontakt.
- Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
- Husstandskontakter til svært immunsupprimerte pasienter.
Kilde: Fhi.no
LES OGSÅ:
Ikke bland smertestillende og alkohol
Sjekk om du er A- eller B-menneske
Denne saken ble første gang publisert 12/12 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.