Stress og immunsystem:
Derfor blir du syk på fridagen
Det er flere grunner til det, ifølge forskere.
Ifølge to danske fagpersoner, Jan Pravsgaard Christensen og Bente Klarlund Pedersen, er det særlig to grunner til at vi blir syke etter en periode med stress. Forklaringen gir de i en spørrespalte på videnskap.dk.
Sunt og usunt stress
Den ene grunnen er at stresshormoner får immunsystemet vårt til å jobbe mer effektivt, i en kortere periode. Når stresset så slipper taket, kan vi oppleve å bli syke dersom vi allerede har virus i kroppen.
Den andre grunnen er at immunsystemet også kan bli svekket etter lengre perioder med intenst stress. Da er det muligens større sjanse for at virus eller bakterier som allerede er i kroppen kan slå ut og gjøre oss syke.
- Jeg pleier å si det sånn at stress er sunt, bare det ikke blir for mye. For mye stress, det vil si i for lang tid, ødelegger immunsystemet, sier Jan Pravsgaard Christensen, som er professor ved Institutt for Internasjonal Helse, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet, til Klikk Helse.
To typer immunsystem
Når man er stresset produserer kroppen stresshormoner som adrenalin, som kan mobilisere celler i immunsystemet som bekjemper bakterier og virus.
Slik kan den delen av immunsystemet som heter det medfødte immunsystemet arbeide litt mer effektivt under stress. Dette er den delen av immunsystemet som virus møter motstand fra først, og som beskytter oss mot ca. 99 prosent mikroorganismer, svarer forskerne i en spørrespalte på videnskab.dk.
- Men når det medfødte immunsystemet blir overbelastet, trår det erhvervede immunsystemet til. Dette er bare noe tregere til å komme i gang, og så kan vi merke at vi begynner å bli syke, sier Pravsgaard Christensen til videnskab.dk.
Forsinkede symptomer
Ludvig A. Munthe, som er forsker på Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus, mener det er to forklaringer på denne forsinkede responsen på stress:
Immunsystem og stress:
- Stresshormoner kan påvirke immunsystemet på en rekke ulike måter.
- Stresshormonet adrenalin kan f.eks. i en kortere periode aktivere det såkalt medfødte immunsystemet (også kjent som det innate immunsystemet), så det arbeider mer effektivt. Det gir en lavere risiko for at bakterier eller virus gjør oss syke under en periode med stress.
- Stress kan imidlertid også ha den motsatte effekten på noen typer sykdom. F.eks. kan stresshormoner påvirke viruset bak forkjølelsessår, så sårene bryter frem under stress.
- Når en periode med hardt stress er overstått, kan immunsystemet samtidig være svekket en stund. Det innebærer større risiko for at bakterier eller virus kan gjøre oss syke efter en periode med høyt stress.
- Det er bl.a. stresshormonet kortisol, som kan være med på å svekke immunsystemet etter stress.
Kilder: Bente Klarlund Pedersen og Jan Pravsgaard Christensen, videnskab.dk
- Den ene forklaringen er at virus og bakterier har en inkubasjonsperiode i kroppen før de skaper symptomer Dersom man smittes av en mikroorganisme i en stressperiode, tar det altså tid før symptomene kommer. Dette kan altså være ubeleilig dersom det nettopp er i ferien at symptomene kommer, sier Munthe.
Virus må trenge inn i celler og ta kontroll over cellenes vekstkomponenter, og da tvinge cellene til å lage nye virus. Cellene utskiller virus som da smitter nye celler. Bakterier må dele seg for å oppnå en mengde som kan erkjennes av kroppen og da gi symptomer.
Høyt stress, svekket immunsystem
- Den andre forklaringen har å gjøre med stresshormoner som kortisol. Hormonet hemmer immunsystemet, både den medfødte og ervervede delen. Dersom vi over tid har høyere stresshormonnivåer, som ved lange eksamensforberedelser, blir immunforsvaret svekket, sier Munthe.
- Det er også slik at beskyttende immunitet tar tid å utvikle, vi blir ikke beskyttet før det har gått en uke, sier han.
Det ervervede immunforsvaret som er ansvarlig for en cellulær respons og beskyttende antistoffer tar nemlig denne uken for å utvikles. Hvis vi derfor opplever en infeksjon, utvikler kroppen et forsinket svar på denne. I mellomtiden opplever vi da å være syke - og dessverre også gjerne i ferien.
Husk også å ta de vaksinene du skal, før du drar på ferie utenlands.
Kan neppe være en tilfeldighet
Munthe er imidlertid litt skeptisk til det medfødte immunforsvarets rolle.
- Det som holder virus i sjakk (gitt at virus er kommet inn i vevet) er antistoffer og celler som dreper infiserte celler, begge bestanddeler av ervervet immunitet, sier han.
- Det er riktig, men en stor del av den antivirale bekjempelsen blir gjort av det medfødte eller innate immunsystemet, før det er antistoffer eller celler til stede, utdyper P. Christensen.
Han sier videre at det uheldige sammenfallet mellom ferie og at man blir syk fordi inkubasjonsperioden er overstått bestemt også er en del af forklaringen, men ikke den fulle og hele forklaringen.
- Det er bare så påfallende ofte det skjer at det neppe kan være en tilfeldighet, men at det henger sammen med stress' innvirkning på immunsystemet. Uklarheten mellom fagfolk tror jeg dreier seg om hvor mye man tilskriver det medfødte (innate) versus det erhvervede (adaptive) immunsystemet aktivitet, så vi er i bunn og grunn ikke uenige, sier Jan Pravsgaard Christensen til Klikk Helse.
Sykdom og usunt kosthold
I tillegg nevner de danske fagpersonene dårlig ernæring under stress, som kan få immunsystemet til å mobilisere tregere.
- Immunsystemet fungerer blant annet ved at mange celler skal dele seg hele tiden og hver gang vi skal lage en ny celle skal det brukes noen byggeklosser og noe energi. Begge kommer fra våre lagre (vi har kortidslagre av blant annet sukker som vi kan mobilisere etter behov), men i perioder hvor vi er stresset og ikke spiser allsidig er ikke lagrene våre fulladet, også mangler vi altså byggeklosser og energi til å lage nye celler, sier P. Christensen til Klikk Helse.
- Et resultat av dette kan være at vi lager færre celler som skal bekjempe en virusinfeksjon. Infeksjonen skal nok bli håndtert, men det kommer til å ta lenger tid, og vi føler oss syke lenger, sier han.
- Det blir stadig klarere at balansert kost er viktig for immunforsvaret, for eksempel er normalt inntak av vitaminer, A- og D-vitaminer, viktig for et velfungerende immunsystem. Mange slurver med kosten i stressperioder. Vi kan nok derfor forebygge ved å spise variert, som inkluderer fisk og annen sunn mat, sier Munthe.
To ulike typer stresshormoner
Stressforsker Are Holen påpeker at man også må ha klart for seg at vi har to typer stresshormoner, de «raske» og de «langsomme».
- De raske stresshormonene er særlig adrenalin og noradrenalin, derav eksempler med forhøyet adrenalin når vi er ekstra presset, for eksempel til kamp eller flukt (jfr. Vi møter en bjørn og løper på adrenalinet). Når man går opp til en eksamen, skal rekke en deadline og så videre - i slike innspurter er man gjerne adrenalinstimulert, men det slipper altså fort, forklarer Holen som er tilknyttet Medisinsk Fakultet ved Norges Teknisk-Vitenskapelige Universitet (NTNU).
- Har man allerede noen bakterier eller virus i kroppen, så kan disse slå til når adrenalinet går ned igjen. Da har man ikke lenger disse korte bremsene på, fortsetter han.
- Er du stresset over lengre tid, går du derimot over på de langsomme stresshormonene der kortisol er hovedtypen. Når det står på i uker, måneder eller år så svekker det immunforsvaret i betydelig grad og kan åpne for mer alvorlige stress-sykdommer, sier Holen.
Trykk her og følg oss på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Ikke bland smertestillende og alkohol