helse
Dette skjer når jenter og gutter kommer i puberteten
Puberteten er heftig og kan gi de fleste foreldre bakoversveis.
Det er et relativt stort spenn på når man kommer i puberteten. Mens de fleste guttene opplever dette en gang mellom 11 og 15-årsalderen, skjer det ofte noe tidligere hos jentene.
- Man sier vel egentlig at man kommer i puberteten når det begynner å skje endringer i kroppen. Det er ikke sikkert man merker det så godt selv med en gang når det kommer til hormonproduksjon, men kanskje at man heller merker at man begynner å få mer hår på armer og ben, og ofte at man vokser mye i høyden og i føttene, forteller helsesykepleier Camilla Rørtveit.
Pupper
Jenter begynner ofte også å få tegn til pupper. Ofte kjenner man en eller flere litt harde og ofte litt ømme kuler under brystvorten. Mange gutter kan også oppleve dette, men det går som regel bort etter litt tid.
- Etter hvert kommer det flere tegn til at man er i puberteten: Man får hår på de ytre kjønnsleppene hos jenter, på pungen og rundt penisskaftet hos gutter, og under armene, sier Rørtveit, og utdyper:
- Med hår under armene øker også svetteproduksjonen. Med hormoner kommer en større talgproduksjon. I kombinasjon med svetteproduksjon kommer bakterier i større grad, og svetten begynner å lukte mer. I tillegg får vi små betennelser i talgkjertler som blir til kviser.
Les også: Det du lurer på om mensen
Følelsene påvirkes
Når testiklene til guttene begynner å bli ferdigutviklet, vil de også få en økt skjeggvekst; først bare dun, så litt stivere hår. Gutter opplever oftere ereksjon i puberteten, og mange opplever også å få en utløsning mens de sover. Hverken stiv penis eller utløsning er nødvendigvis fordi de er så veldig kåte.
- Jenter begynner å få utflod i skjeden. Denne utfloden kommer gjerne et par år før mensen kommer. I tillegg vokser de indre kjønnsleppene, og hos noen kan de bli lengre enn de ytre, forklarer helsesykepleieren.
Både gutter og jenter opplever mer hormoner i kroppen, de opplever å bli kåte, og de kan ha lyst til å onanere.
- Onani er sunt og bra! En del ungdom kan også oppleve at de blir tristere enn tidligere, gladere enn tidligere og sintere enn tidligere. Det er hormonene som påvirker følelsene. Det er helt vanlig, og vil stabilisere seg etter hvert, forteller Rørtveit.
Endringer i hjernen i puberteten
Ungdomstiden er heftig og kan gi de fleste foreldre bakoversveis. Det er nesten som poden skifter ham; det lille barnet som satt i armkroken får en voksen kropp og lirer av seg gloser du aldri har hørt før.
- Det er store ting på gang. Både kropp og hjerne er under ombygging. Når det gjelder hjernen, så bør alle foreldre merke seg dette: Det du ser er normalt og bunner i endringer i hjernen. Denne ombyggingen i hjernen pågår i alderen 10-24 år, forteller barnepsykiater Helene Mehl.
Hjernen kobles om, det dannes nye, raske forbindelser alt etter hva hjernen blir brukt til. Ungdommen er mottakelig for påvirkning og læring.
Styrt av følelser
- Systemet for følelser utvikler seg raskt. Derfor er tenåringer mer følelsesstyrt. Den fornuftige delen av hjernen, frontallappen som vi kan kalle administrerende direktør, utvikles til slutt, sier barnepsykiateren, og forklarer:
- Det betyr at ungdommene ikke er så gode på langsiktig planlegging, tenke på konsekvenser, vurdere og organisere. De ser lite utenfor seg selv. Videre har ungdommene er dopaminsystem i eksplosjon: De søker spenning, belønning og godfølelse. Dette gjør at de er klare for oppdagelser og nytenkning, tar sjanser og tester grenser.
Siden frontallappen, administrerende direktør, ikke er på jobb ser de ikke begrensningene. Resultatet er at du sitter med en ungdom som er klar for å forandre verden og gjør ting hvor du bare må spørre: ”Hva i all verden tenkte du på?”.
- Jentene ligger foran i utvikling, de er bedre på organisering, språk og generelt mer modne for skolen. Ofte synes vi jentene svinger mer i humør, og gutta har lettere for sinne og aggresjon, forteller Mehl.
Les også: Tips om barnebursdag 10-13 år
Snakk med barna
Helsesykepleieren fremhver viktigheten av å snakke om kropp tidlig, og snakke om det som den mest naturlige ting i verden.
- Man lærer barn navn på nese, ører og øyne. Like naturlig bør det være å snakke om penis, pung, kjønnslepper og skjede og klitoris. Forklar også ting i forkant som vi vet vil komme, som for eksempel mensen og svettelukt, sier hun, og legger til:
- Ikke minst er det viktig å trygge barnet på at det kan komme til dere som foreldre med hva som helst uansett. Om barnet eksempelvis har sendt nakenbilder av seg selv, og opplever å bli presset, er det viktigere at det kan være flau og komme til dere voksne for å be om hjelp, enn at det skal bli stående alene.
Ifølge barnepsykiateren er det viktig å legge tidspunktet for samtalene til stunder hvor barnet er i vater, når følelsene er i ro.
- Det har liten hensikt å påpeke alle feilene. Da er det bedre å strebe etter gode diskusjoner og reflekson. Foreldre bør se på seg selv som administrerende direktør og legge til rette for struktur og oversikt, samt motivere ungdommen til gode valg, råder Mehl.
Denne saken ble første gang publisert 29/03 2019.
