Det er særlig to ting som kan gi brudd og skader i halebenet

Skjærende stikkesmerter når du setter eller reiser deg er typisk hvis halebenet har fått en smell. Det kan også være vondt å gå eller bøye seg fremover.

- Går du lenge med et vondt eller feilstilt haleben, kan det endre hele bevegelsesmønstret ditt og gi en rekke sekundære plager, opplyser manuellterapeut Kjersti Gundersen ved Vika Fysioterapi Institutt for manuellterapi på Hamar til bladet Bedre Helse.

Fall og fødsler

Er du kvinne, bør du passe ekstra godt på halebenet ditt. Halebensmerter forekommer nemlig fem ganger så hyppig blant kvinner som menn.

Det er særlig to "aktiviteter" som kan gi brudd og skader i halebenet: fall bakover og harde fødsler. Ikke uventet er 90 prosent av alle registrerte halebenspasienter kvinner.

- Knalltøffe fødsler kan gi mangeårige plager. Jeg har hatt damer til halebensbehandling som har gått med skjevstillinger i bekkenet i mange år uten at de er blitt tatt på alvor, forteller Gundersen.

Løsere i bekkenet

Skader på haleben under vaginal fødsel kan også forklares ut fra anatomiske forhold, ifølge Norsk Helseinformatikk: Halebenet stikker nemlig mer frem hos kvinner enn hos menn. Dessuten har noen kvinner misdannelse i leddet mellom haleben og korsben. Som om ikke dette er nok, er kvinner av hormonelle årsaker "løsere" i bekkenstrukturen enn menn, noe som også gjør halepartiet ekstra sårbart.

- Et fall dagene rundt eggløsning og menstruasjon når hormonnivået er på topp og bekkenstrukturen er ekstra løs, øker faren for skader, sier manuellterapeut Gundersen.

I den grad det er mulig, gjør vi derfor klokt i å "snu oss i svevet", slik at vi faller på siden og ikke rett på halebenet.

Utsatt for forstoppelse

Et forslått eller bruddskadet haleben kan verke i månedsvis. Dette går ut over de fleste funksjoner som berører bekkenet, ikke bare sitting og gangfunksjon:

- Området rundt halebenet er veldig sensitivt med massevis av sensoriske nerver, noe som kan gjøre toalettbesøk ekstra smertefulle. Halebensmerter kan fort ende med forstoppelse. Derfor er det viktig å drikke masse når man har slått halebenet, slik at man blir løs og fin i magen, påpeker Gundersen.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Derfor tar det tid å gro

Et ordinært benbrudd vil vanligvis gro på 6-8 uker. Så raskt gror ikke et haleben, rett og slett fordi bekkenregionen er involvert i svært mange av kroppens bevegelser.

- Den første tiden kan man avlaste litt ved å bruke sitteringer og myke sitteunderlag, ta korte steg og unngå provoserende aktiviteter. Men å gi området fullstendig ro over tid, er en utfordring. Derfor tar det tid før skaden gror, og smerte forsvinner, vet Gundersen.

I svært sjeldne tilfeller må hele eller deler av benet fjernes ved operasjon.

Slik behandles halebenet

Gundersens råd er å oppsøke kyndige manuellterapeuter, altså spesialutdannede fysioterapeuter, dersom smertene ikke går over.

- Ved mistanke om brudd skal vi ikke behandle, men henvise rett til røntgenundersøkelse. Er halebenet derimot ute av posisjon, kan det rettes opp ved mobilisering eller manipulering. Mobilisering utføres ved å påføre den ene delen av leddet små, eksakte, gjentatte bevegelser for å normalisere funksjonene, mens vi ved manipulasjon benytter ett raskt og eksakt teknisk grep. Det mest effektive er å behandle rektalt ved begge metoder, sier Gundersen, vel vitende om at dette kan være en "terskel" å overvinne for pasienten.

Gir rask effekt

- Det å ha vondt i halebenet er dessverre litt tabubelagt, men vi har et helt profesjonelt forhold til behandlingsmetoden. Halebenundersøkelse er en del av utdanningen vår, understreker Gundersen som blant annet er veileder for masterstudenter i manuellterapi.

- Når vi først har utredet og undersøkt grundig i forkant, kan det gå fort å rette opp et feilstilt haleben. Alt fra én til noen få behandlinger kan være nok til at pasienter får tilbake sin normale gange. Mange blir også kvitt sekundære plager som har satt seg i rygg, nakke og hode. Et vondt haleben kan faktisk bidra til hodepine.

Hale i arv

Blant dem som er opptatt av halebenet av mer forhistoriske grunner, er zoolog og museumspedagog Torfinn Ørmen. Han har studert evolusjon og mennesker i mange år, og i 2010 kom boken Historien om oss. Menneskets biologiske utvikling.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

- Halebenet har vi arvet fra våre forfedre fra den gangen vi hadde hale. Alle virveldyr har i utgangspunktet hale med halevirvler. Dette er en del av den grunnleggende kroppsarkitekturen, som bestemmes av samspillet av gener, sier han.

Kjekt å ha!

Riktignok er det en god stund siden vi gikk rundt og viftet med halen, omtrent 20 millioner år, anslår Ørmen, men halebenet er fortsatt kjekt å ha, påpeker han.

- Halebenet er et av festestedene for bekkenbunnsmuskelen og er viktig for å forhindre prolaps, eller utvrenging av endetarm og vagina. Prolaps av denne typen er en fare for mennesker siden vi går oppreist og har hele vekten av innvollene rett ned mot bekkenåpningen, påpeker han.

Vil ikke bli borte

Tungen avslører din helse

Forteller masse om helsetilstanden - her er symptomlista.

Nesa bestemmer hvem du forelsker deg i

Menn med mye muskler lukter mandigere enn andre.

At halebenet etter hvert skal bli helt borte, trenger vi uansett ikke bekymre oss for:

- Så lenge mennesker går oppreist, vil naturlig genetisk utvalg sannsynligvis forhindre at halebenet blir mye mindre eller forsvinner, sier Ørmen, som jobber som førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Slik trener du underlivet

Avføringen avslører deg

Slik blir du kvitt dårlig ånde

Derfor gråter kvinner mer enn menn

Denne saken ble første gang publisert 26/05 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.