«Dette er samboeren min. Er hun ikke flott?»

Andreas (23) la ut dette bildet av kjæresten på Facebook og da var kroppsdebatten i gang.

PÅ FACEBOOK: Dama på bildet er 25 år gamle Camilla Lorentzen. Hun er ikke redd for å vise at hun er stolt av seg selv og ønsker å fremme treningsglede og det å være glad i sin egen kropp.
PÅ FACEBOOK: Dama på bildet er 25 år gamle Camilla Lorentzen. Hun er ikke redd for å vise at hun er stolt av seg selv og ønsker å fremme treningsglede og det å være glad i sin egen kropp. Foto: (Privat)
Publisert

(SIDE2): - Vi ønsket ikke å trigge etter noen stor respons, sier samboerparet.

Over 8000 likes

I forrige uke la Andreas Stokkeland (23) ut et bilde av samboeren sin, Camilla Lorentzen (25), som blotter magen med følgende tekst:

«Dette er samboeren min, er hun ikke flott? Hun har hverken six pack eller cut i låra, men representerer det jeg kaller en sunn (og sykt deilig) kvinnekropp! Visste du at en for lav fettprosent, hos jenter, kan føre til både infertilitet og økt sjanse for utvikling av osteoporose? Tommel opp for en SUNN sommerkropp!».

På kort tid haglet det inn kommentarer og likes, og samboerparet er begge overveldet av oppmerksomheten.

- Jeg la ut bilde først og fremst fordi jeg er stolt av Camilla og det forholdet hun har til mat og trening, sier Andreas til Side2.

Han er utdannet og arbeider som personlig trener og ernæringsfysiolog og Andreas påpeker at han ikke ønsket å støte noen med bildeinnlegget. Camilla er student og arbeider blant annet som spinningsinstruktør ved siden av studiene. 

STOLTE AV HVERANDRE: Camilla Lorentzen og Andreas Stokkeland har vært sammen i snart to år.
STOLTE AV HVERANDRE: Camilla Lorentzen og Andreas Stokkeland har vært sammen i snart to år. Foto: Silje Bjørnstad (Nettavisen)

Både Andreas og Camilla er overveldet av responsen og tilbakemeldingene på Facebook-bildet.

- Hovedpoenget var ikke å trigge etter å få noen stor respons. Som sagt så ville jeg vise at jeg er stolt av Camilla og det hun står for. Nå er det 260.000 som har sett innlegget, over 8000 likes og rundt 400 kommentarer! forklarer den personlige treneren.

Feil fokus

Andreas mener kjæresten representerer en sunn holdning med en sunn og fin kropp, en holdning han ikke synes alltid kommer frem når det gjelder kroppsfokuset i mediene.

- Jeg ønsket å vise en annen side av det media gjør fordi jeg synes hysteriet på det kroppsidealet som mediene setter i fokus og det vi ser, blir feil. Det er altfor mye fokus på at man for eksempel ikke skal spise ditt og datt, det å ha lav fettprosent, matvarer som gjør deg feit eller matvarer som gjør deg tynn, forteller 23-åringen. 

- Det er ikke det det handler om. Det handler om å ha et balansert forhold til kostholdet og maten man spiser. Det samme gjelder trening. Man må finne noe som passer deg og din hverdag, mener den personlige treneren.

Camilla forteller at samboeren spurte om det var greit at han la ut bildet og at hun egentlig ikke tenkte så mer over dette.

- Jeg synes selvsagt det var veldig hyggelig at han ville vise internettverden at han syns jeg var flott, men utover det så la jeg ikke så veldig mye i det, sier hun.

- At tilbakemeldingene ble så massive som de ble, gjorde selvsagt at det hele ble satt i et litt annet perspektiv, og jeg fikk litt «angst» da jeg våknet opp til tusenvis av likes dagen etter, ler 25-åringen. 

- Det er stort sett veldig positive kommentarer og mange som støtter den holdningen og det at noen tør å stå frem og stå i mot det som ofte fremmes som den perfekte kropp i mediene, legger Andreas til. 

- Det er ikke akkurat noen direkte negative tilbakemeldinger, men heller noen som kanskje har feiltolket selve budskapet, sier han. 

- Det virker som at mange mener at Andreas og jeg ikke har noe til overs for tynne mennesker fordi vi viste frem min kropp, uten at jeg forstår hvordan de har klart å trekke denne slutningen, sier kjæresten.

Lite kunnskap om mat og trening

Camilla sier at det virker som mange er glade for at en «normal» kvinnekropp endelig ble fremstilt som bra nok.

- Men på den annen side skjønner jeg ikke helt hva «the fuzz is all about». Hvorfor mange har så ekstreme meninger når det kommer til kropp. Hvorfor man føler behovet for å kommentere andres positive og negative sider og alltid sammenligne seg selv med andre. For min del er det bare et tegn på at janteloven fortsatt står sterkt hos folk og at den generelle oppfatningen er at man ikke skal være stolt av seg selv for da hever man seg over andre. Selv om jeg er stolt av min kropp betyr det ikke at jeg syns jeg er noe bedre enn alle andre! sier 25-åringen. 

Samboerparet er opptatt av å få frem at de ikke har noe imot de som eventuelle trener og spiser for å for eksempel delta i en fitnesskonkurranse, men at for noen kan det gå for langt.

- Jeg respekterer selvfølgelig disse personene 100 prosent, men noen ganger så føler jeg at det er kommet dit er at det er blitt en trend å stillle i en type fitnesskonkurranse, mener Andreas.

- Mange folk som slenger seg på denne trenden har minimalt med treningskunnskap, treningsbakgrunn og matkunnskap og det kan skape masse feilinformering og påstander. Man ser jo jenter mellom 12 -14 år som begynner å stille spørsmål om hva som kreves for å stille i en fitnesskonkurranse. Og når så unge mennesker begynner å tenke på de type ting i den alderen så synes jeg det er skremmende.

TRENINGSPAR: Camilla og Andreas tar gjerne en treningsøkt sammen.
TRENINGSPAR: Camilla og Andreas tar gjerne en treningsøkt sammen. Foto: Silje Bjørnstad (Nettavisen)

Den personlige treneren forklarer at for eksempel for lav fettprosent over lengre tid kan være medførende årsak til osteoporose, menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet. I tillegg kan man få forstyrrelser i metabolismen og Andreas frykter også at mange som spiser lite over lang tid kan få en eller annen form for spiseforstyrrelse.

- Det som ofte er problemet er at man ikke ser det selv. Og hvis man påpeker det så går de i veldig forsvarsposisjon, påpeker han. 

- Jeg tror også at en konsekvens av å være i den «fitnessbobla» er at det er så mange som stiller i en konkurranse som plutselig blir ansett som både ernæringsfysiolog, personlig trener, osteopat og så videre uten å ha utdannelse eller fagkunnskap. Når deres påstander blir tatt for god fisk og spredd videre skaper det konsensus rundt feilinformasjonen, sier Camilla.

- Og mange spør deltakere om ting de egentlig ikke kan noe om, noe som fort kan føre til unødvendig hysteri, mener hun.

- Ja, ofte henter man kunnskap fra folk som selv har stilt uten at det som blir sagt faktisk er korrekt informasjon, sier Andreas.

Viktig med matglede

Kjæresteparet forteller at de ofte trener sammen og at de også liker å lage og spise mat sammen på kjøkkenet.

- Det er så hyggelig, det å komme hjem å lage middag sammen og kunne spise sammen og ikke sitte oppi hver sin matboks. Mat er veldig sosialt for min del, sier Camilla.

- Jeg tror at man kan ha litt feil fokus dersom man alltid velger trening og matplanlegging foran sosiale sammenkomster selv om man ikke skal stille. Noen trives selvsagt med dette, og det er jo greit, men dersom man mister den sosiale delen av livet sitt på grunn av dietter og treningsregimer kan det fort gå litt langt.

Andreas tror mange har en tendens til å ekskludere matvarer fra kostholdet ditt og da mener 23-åringen at det er viktig å stille spørsmålet om hvorfor man eventuelt kutter ut bestemte matprodukter.

- Og har du ikke noe godt svar på det så er det ingen vits å gjøre det, spør du meg, forteller han.

- Ett eksempel er gluten. Det er ytterst få som er allergisk mot gluten. Mange påstår at de likevel er allergiske, men de færreste vet hva gluten er i det hele tatt og tror for eksempel at gluten gjør deg feit og dette blir helt feil, sier Andreas.

Camilla forteller at hun har et variert kosthold og at det ikke er enkelte matvarer hun utelukker.

- Jeg forsøker å spise fullverdige måltider hver gang jeg spiser, altså en god sammensetning av karbohydrater, proteiner og fett. Siden jeg trener 6-10 timer i uken, er det viktig å gi kroppen påfyll slik at den orker å være med på mitt lag. Det er ikke så kult å ikke orke og komme seg gjennom sin egen sykkeltime fordi man har spist for lite.

«Fit nok»

Camilla sier hun synes det er helt topp at styrketrening har blitt såpass populært de siste årene.

- Det styrker kroppen, øker bentettheten og gir deg en kropp som «varer livet ut», sier hun.

- Men på den annen side syns jeg det er synd at folk nesten er mer opptatt av den lave fettprosenten enn å ta vare på kroppen sin, mener 25-åringen.

Camilla forteller at hun har innsett at et godt selvbilde handler veldig lite om hvordan man ser ut, men velger heller å fokusere på hvordan man hun ser på seg selv.

- Det å fortelle meg selv at jeg er bra nok, men kan bli bedre, og at jeg kan velge å bruke denne dagen til å trykke meg selv ned eller til å jobbe meg opp og frem. Jeg tror jeg har et helt greit forhold til kroppen min. Det er morgener jeg våkner og føler meg helt forferdelig utseendemessig, men det gjør vel de fleste?

Hun tror noe av det viktigste for å få god selvtillit og godkjenne sin egen kropp er å slutte å sammenligne seg med andre.

- Man må forstå at det ligger en historie og en lang vei bak enhver kropp, og at ingen får noe gratis. Vi har alle en kropp som representerer valg vi har tatt igjennom livet. Er du fornøyd så er det fantastisk, fortsett å ta de valgene du hittil har gjort og fortsett i samme retning, sier hun.

- Er man derimot ikke fornøyd er det viktig å forstå at man må endre noe for å komme dit. At man ikke kan fortsette som nå og plutselig bare våkne en dag og være strålende fornøyd.

Spinningsinstruktøren påpeker at dette handler mer om bare matvalg og fysisk aktivitet.

- Det handler like mye om de mentale valgene vi tar. Står du opp om morgenen, ser deg i speilet og forteller deg selv at du er bra nok og at du egentlig har et veldig pent smil kan jeg tørre å vedde på at du får en bedre dag enn om du klyper deg selv i magen og kaller deg tjukk, sier Camilla og oppfordrer folk til å bruke hashtaggen #fitnok på Instagram for å vise at du er fornøyd slik som du er.

Denne saken ble første gang publisert 14/05 2014.

Les også