flekker på huden

Dette bør du vite om leverflekker

Flekkene er stort sett harmløse, men du bør følge med.

VANLIG: En kvinne med såkalte leverflekker på overkroppen. Sola kan være årsaken.
VANLIG: En kvinne med såkalte leverflekker på overkroppen. Sola kan være årsaken. Foto: John Sommer / Getty Images
Publisert

- Leverflekker er brune flekker på huden som kan variere i størrelse og farge. De er flate og jevnt pigmenterte. De finnes i alle grader av brunt fra det helt lyse til ganske mørke flekker. Av og til kan de sitte så tett at de glir over i hverandre, forklarer Elisabeth Angell, spesialist i allmennmedisin ved Vitalisklinikken.

- Disse flekkene er kjent under mange navn, det latinske navnet er Solar lentigo, og de blir ofte kalt « solflekker» eller alderdomsflekker, legger hun til.

Selv om mange omtaler dette som leverflekker, har det ingenting med leveren å gjøre. Navnet har den sannsynligvis fått på grunn av form og farge.

- Årsaken er skader i huden forårsaket av sol. Flekkene finnes gjerne på områder av kroppen hvor solen lett kommer til. Man finner derfor ofte disse flekkene på håndryggen og i ansiktet. Skuldrene og ryggen er også typiske steder hvor disse flekkene dukker opp, sier Angell.

Les også: Tørr hud i ansiktet? Dette kan hjelpe

Øker ved soleksponering

SOLFLEKKER: Et langt levd liv kommer gjerne til syne gjennom såkalte leverflekker på kroppen.
SOLFLEKKER: Et langt levd liv kommer gjerne til syne gjennom såkalte leverflekker på kroppen. Foto: Getty Images

Ifølge legen er dette en veldig vanlig tilstand. De som er mest utsatt er hvite mennesker som har vært mye eksponert for sol, og man får gjerne flere og flere ved økende alder.

- Dette fordi jo eldre man blir jo mer utsatt for sol har man vært. Det er derfor det ofte også kalles alderdomsflekker, men når man ser på årsaken, så er solflekker et bedre navn, sier Angell.

Hun får støtte av Sissel Busch, daglig leder og kosmetisk sykepleier ved Medisinsk hudklinikk as.

- Leverflekker er en godartet tilstand og sees hyppigst hos de over 45 år som har solt seg mye. Flekkene kan utvikles gradvis over mange år, eller de kan komme på kort tid, sier hun, og legger til:

- Du trenger ikke å behandle dette, men om de endrer form eller farge, bør du oppsøke lege som kan undersøke dem nærmere.

Les også: Tørr hud på kroppen kan skyldes sykdom

Beskytt huden

Diagnosen stilles ved inspisering. Hvis man er i tvil kan det tas prøver som sendes til analyse. Man kan hindre flekkene i å bli større og flere ved å beskytte huden mot sterk soleksponering.

- Dette er en ufarlig tilstand, og det er ingen medisinsk grunn til å behandle disse. Hvis man synes det er veldig skjemmende, finnes det ulike behandlinger som kan dempe disse. Det kan en få mer informasjon om ved å kontakte en hudlege, råder Angell.

- Det er mulig å fjerne solar lentigo enten ved frysing, laser, kjemisk peel eller andre nye teknikker som etter hvert finnes ved ulike private klinikker. Spesielle reseptbelagte kremer kan også hjelpe, forteller Busch.

TIPS: Slik forebygger du solskader

- Man kan hindre disse flekkene i å bli større, mørkere og flere med å beskytte huden mot solskader. Dette kan man gjøre ved å beskytte huden med solhatt, klær og solkrem. Det er også lurt å holde seg unna solen midt på dagen når den er på sitt sterkeste. Det frarådes å sole seg i solarium.

- Samtidig er solen en viktig kilde til D-vitamin og noe sol bør vi få på kroppen. Det viktige er å fordele soleksponeringen slik at man ikke blir solbrent.

- Hvis man får flekker som er uregelmessig avgrenset til huden rundt og som er ujevn i fargen (pigmenteringen) bør man be legen undersøke disse. Det kan være at dette ikke er solflekker men føflekkreft. Det er viktig å holde øye med flekkene man har og ta kontakt med lege når noen forandrer seg og blir uregelmessige.

- Solflekker er veldig vanlig og noe de fleste får i større eller mindre grad. Det beste rådet man kan gi er å beskytte seg mot å bli solbrent og å venne seg til og akseptere flekkene som en del av seg selv.

Kilde: Elisabeth Angell, spesialist i allmennmedisin, Vitalisklinikken

Denne saken ble første gang publisert 11/09 2019.

Les også