Derfor gjesper du
Du gjesper ikke bare fordi du er trøtt.
(SIDE2): Det fins mange teorier om hvorfor vi gjesper. Og først og fremst så gjør vi det ikke bare når vi er trøtte.
Mest sannsynlig handler det heller ikke bare om at vi mangler oksygen, selv om den teorien ikke så langt unna sannheten, skriver Huffington Post.
- Ideen om at vi gjesper fordi vi mangler oksygen sprang mest sannsynlig ut fra at det å ikke trekke pusten dypt nok, kan gi andre problemer, sier professor og talsperson for American Academy of Sleep Medicine, Michael Decker.
At vi ikke får nok oksygen er ikke hovedgrunnen for at vi gjesper, mener Decker.
Nyere forskning foreslår nemlig at vi gjesper for å kjøle ned hjernen. Selvet gjespet gjør at blodårene rundt hjernen utvider seg og mer oksygen vil kjøle ned hjernen. Derfor er det ofte slik at vi gjesper når vi er trøtte og temperaturen i hjernen er forhøyet.
Huffington Post har listet opp noen faktaopplysninger om gjesping, og her får du noen av dem:
Gjesping er smittsomt
Det er sant at gjesping smitter. En studie fant at 50 prosent av de som så en video med mennesker som gjespet, selv begynte å gjespe.
Ifølge Decker handler dette om et sosialt fenomen. En rekke studier har for eksempel knyttet gjespingen til empati. For det er nemlig ikke hvem som helst som smitter deg med gjespingen sin. Ifølge en studie fra 2012 så er gjesping mest smittsomt blant venner.
Forskerne fant at jo bedre du kjenner personen, både genetisk og emosjonelt dess mer sannsynlig er det at du blir smittet av deres gjesp.
- Det er en fornuftig forklaring ut fra empati-teorien også, sier Decker. Fordi nære venner og familie har sterkere følelser for hverandre.
Et tegn på sykdom?
Gjesping er på ingen måte første tegn på en alvorlig sykdom, men ekstrem gjesping kan være et tegn på at det kan være noe annet enn søvnmangel som er grunnen. Ekstrem gjesping kan indikere hjerteproblemer, og i andre sjeldne tilfeller, hjerneproblemer.
Fostre kan gjespe
Ingen vet helt hvorfor enda, men det kan ha noe med utviklingen av hjernen å gjøre. Det kan også fungere som en markør for normal utvikling, ifølge LiveScience.
Et gjennomsnittlig gjesp varer i 6 sekunder
Det fins ikke vitenskapelige studier som understøtter dette utsagnet, men en studie fra 2012 undersøkte kroppen før, under og etter et gjesp og fant at mange av de fysiologiske forandringene utspant seg i løpet av 6 sekunder. Og disse forandringene er helt unike for gjesping, de ble ikke gjentatt når testpersonene ble bedt om å ta et dypt andedrag.