Da håret falt av i klaser midt i påskeferien, var det bare én vei ut av katastrofen
Midt i ferien, like før hun skulle gifte seg, begynte Astri Margrethe å miste håret i klaser. Hos parykkmaker Elin Skogland i Haugesund gikk alarmen. Hos henne får ferien komme i annen rekke når katastrofen rammer.
Følelsen av å være dårlig får selskap av panikk og fortvilelse når håret faller av i klaser. Parykkmakerne sørger for pause fra å se syk ut.
For parykkmakerne vet at det virkelig haster når de blir oppsøkt av mennesker som plutselig ser veldig syke ut.
− Da handler hår ikke om å se bra ut, men om identitet, sier Jo Engebrigtsen (50). Han er tredje generasjon eier i familiebedriften Parykksalongen på Radiumhospitalet i Oslo. Lengst opp og lengst inn i sykehusblokka, i et tidligere handikaptoalett, ligger redningen når håret faller av som følge av kreftbehandling.
− Mange er livredde for å vise frem at de er syke, sier Tone Trondsen Omholt (51), daglig leder i Parykksalongen.
− Hadde det vært meg som ble rammet, ville jeg hatt hjelp på dagen, sier Elin Skogland (57) i Tysvær utenfor Haugesund.
Hun driver Luggen Apollo senter, og har drevet med parykker og hårerstatning i 34 år. Blant hennes kunder er også mange som lider av Alopecia. Den kroniske sykdommen slår til brutalt med plutselig hårtap − først i store flekker, deretter på hele skallen, øyenbryn og øyenvipper inkludert. Barn og unge blir stadig rammet. Mennesker i en alder der de minst av alt ønsker å se annerledes ut enn jevnaldrende, kommer fra hele landet til Tysvær for å få hjelp. Mennesker som trenger å bli sett i øynene for den de er, ikke på toppen av hodet fordi de er syke.
Pels i hendene
Astri Margrethe Pedersen Øvrebø (37) mistet alt hår på noen uker. Timingen var elendig. Det var en måned igjen til bryllupet hennes. Et jobbintervju ventet.
− Når du står med pels i hendene i dusjen, handler du i panikk, sier 37-åringen.
Elin avbrøt påskeferien for å ta Astri imot i salongen i Tysvær:
− Jeg tenkte «stakkars jente» og satte meg lett inn i hennes situasjon.
Også menn strømmer til bakrommet til frisørsalongen i Tysvær. Unge gutter som mister håret for tidlig. Voksne menn som plutselig går fra hårfagre til ribbet nærmest over natten.
− Det er kanskje vanlig at menn er uten hår på hodet, men endringen fra å ha hår til ikke å ha det, er ikke mindre voldsom for menn, sier Elin Skogland.
Håret forsvinner
Parykker er redningen for folk som ufrivillig mister håret, både på grunn av tidlig aldring og på grunn av kreftbehandling og kroniske sykdommer som Alopecia.
To prosent av befolkningen har, eller kommer til å oppleve flekkvis hårtap i løpet av sitt liv. Kreftsyke kan miste håret som følge av både strålebehandling og behandling med cellegift. Til forskjell fra kroniske sykdommer som Alopecia, vokser håret ut igjen når kreftbehandlingen er over.
Kreftsyke og Alopecia-syke får et fast bidrag av NAV til parykk. Syke under 30 får mer enn de over. Mange kronisk syke opplever at bidraget på langt nær er nok til å dekke kostnadene til å produsere en parykk som skal brukes over lang tid.
Evig donorjakt
− Ønsket om å skjule at man er syk ligger dypt instinktene våre, sier Jo Engebrigtsen.
Derfor har Parykksalongen på Radiumhospitalet kjøpt inn et beredskapslager på 1500 parykker med ulik frisyre, farge og fasong.
− Menn og kvinner kommer fortvilet inn. Mitt mål er å finne og tilpasse en parykk som de kan bruke i butikken uten å fremstå som syk. Det føles godt når de går lettet ut igjen − offensive med hår på hodet, sier Tone Trondsen Omholt, som syr og tilpasser parykkene på stedet.
Elin Skogland i Tysvær har også et lager av ferdige parykker, laget med syntetisk hår, men også av menneskehår fra donorer. Slik kan en kreftpasient få hjelp på dagen, selv om det normalt tar fire-fem måneder å lage en parykk av donorhår.
Frykten for å gå tom for hår ligger der hele tiden.
− Til én parykk går det med hår fra tre donorer. Jeg får hår fra barn som vil hjelpe andre, og fra eldre jenter. Noen gir sparer hår for å gi til syke slektninger. Hår fra min egen sønn havnet på hodet til en eldre kvinne i Hardanger, sier Skogland.
− Dette er hobbyen min. Jeg kan sitte på arbeidsrommet mitt og blande hårfarger på en søndag. Men jeg ligger og tenker på hvor jeg kan få tak i mer donor-hår. For tenk om jeg skulle gå tom, og det kom noen som trengte hjelp?
Særlig er langt hår og grått hår mangelvare.
Viktigere enn godfølelse
Mens haste-parykker til kreftsyke er forhåndsprodusert og bare trenger litt tilpassing og sluttfrisering, er spesiallagde parykker en lengre prosess.
− Da tar jeg avstøp av hodebunnen før kunden velger frisyre og håret han eller hun selv vil ha i parykken. Så sendes pakken til ferdigstillelse i Kina.
− Hvorfor velger du ikke heller å klippe hår som vanlige frisører og sove godt om natten?
− Følelsen er god når kunder går nyklipt og forhøyd ut av salongen. Men å gi et menneske tilbake et utseende, mest mulig naturlig og likt det de hadde før de ble syke − det oppleves som mer meningsfullt og viktig, sier Elin Skogedal. Hun drar frem mobiltelefonen og viser frem bilder.
Bildene viser unge mennesker som prøver ulike parykker.
Og smiler.