endometriose
«Alle» kvinner har opplevd det, men hvor går grensen mellom vanlige ufarlige smerter og sykdom?
Menstruasjonssmerter er typiske symptomer på en av de vanligste kvinnesykdommene vi har, og vanlig blant alle friske kvinner.
I Norge tar det gjennomsnittlig 7 år å få stilt diagnosen, endometriose, skriver Endometrioseforeningen:
«Mange av symptomene er typiske, men diffuse. Symptomene, som for eksempel menstruasjonssmerter, er vanlig blant resten av den kvinnelige befolkningen. Grensen mellom hva som er normalt og ikke normalt når det kommer til smerter er derfor flytende.»
Normale og ikke normale smerter
Endomtrioseforeningen opplyser til klikk.no at kvinnene får en rekke feildiagnoser før de får stilt diagnosen endometriose.
Endometriose skaper en betennelsestilstand som kan påvirke de organene og strukturene som er i nærheten av endometriosen, som for eksempel tarm, blære og nerver. Dette kan føre til en rekke symptomer som kan være litt diffuse og vanskelig å knytte til endometriose.
Elisabeth Raasholm Larby, styreleder i Endometrioseforeningen Norge, har hatt symptomer siden 13-årsalderen, og vet hvordan det føles å ikke bli trodd, og å få feil informasjon fra helsepersonell. Lang vei til diagnose har gjort henne til ekspert på egen sykdom.
– Endometriose og adenomyose er to av de vanligste kvinnesykdommene vi har. Endometrioseforeningen mener derfor at det bør tenkes på tidlig ved utredning av pasienter med typiske symptomer, sier styreleder Elisabeth Raasholm Larby.
Hun lister opp symptomer som smertefull menstruasjon, blødningsforstyrrelser, smerter ved eggløsning og samleie, kroniske bekkensmerter, utmattelse, smerter ved vannlating og avføring.
Guri Bårdstu Majak, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og seksjonsleder og overlege ved Gynekologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Ullevål, snakket nylig om dette på arrangementet til Norske Kvinners Sanitetsforening, «Endometriose. Grensen mellom vanlig menstruasjon og sykdom?»
– Det er dessverre vanskelig å gi en klar fasit på dette spørsmålet, da milde menstruasjonssmerter og ubehag de første dagene i menstruasjonen er veldig vanlig, sier gynekolog Guri Bårdstu Majak.
– Men smerter under menstruasjon som gjør at man får et betydelig påvirket liv som fravær fra skole og jobb, og smerter som gjør at man ikke er istand til å utføre sosiale aktiviteter er gode grunner til å be om hjelp. Det samme gjelder ved kraftige, langvarige blødninger, smerter og plager ved vannlating og avføring samt smerter ved samleie, sier Bårdstu Majak.
– Dersom menstruasjonssmertene er så sterke at reseptfrie smertestillende ikke har særlig effekt, smertene fører til fravær fra skole, jobb eller sosiale sammenhenger, er ikke det normalt. Da bør man oppsøke fastlegen, sier Raasholm Larby.
Fastlegen kan henvise til gynekolog for videre undersøkelser eller utredning, og gynekologen vil gjøre en vurdering av om det er anbefalt å gjennomgå en kikkhullsundersøkelse.
Les også: Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer
Feil normalisering av smerter
Gynekolog Bårdstu Majak skulle helst sett at unge jenter fikk kunnskap alt i skolen om hva som er vanlige smerter ved menstruasjon og hvordan man selv kan forsøke å behandle dette.
Endometriose
Det antas at 10 prosent har endometriose, men det tar i snitt syv år å få stilt diagnose. Tilstanden innebærer at livmorslimhinnelignende vev vokser utenfor livmoren, for eksempel i bukhulen, rundt eggstokkene og urinblæren. De vanligste symptomene er sterke smerter nederst i magen og vansker med å bli gravid.
Kilde: Norske Kvinners Sanitetsforening
Flere studier på menstruasjonssmerter hos unge jenter, viser at dette er veldig uttalt og vanlig- men i stor grad underbehandlet: De tar for lite smertestillende som fås kjøpt uten resept og de bruker det for lite systematisk og ofte i for lav dose til å forvente god effekt.
– For mange jenter er dette smerter som etterhvert går seg til når man blir litt eldre, og tilstrekkelig smertelindring de første dagene i menstruasjonen vil da være nok til at hverdagen blir bra. Det som imidlertid er svært viktig, er at både jentene og de som er rundt vet når det ikke lenger er normalt, og vet når det er riktig å søke videre hjelp og utredning, sier Bårdstu Majak.
– Situasjonen i dag er at altfor mange går med mye plager og smerter som påvirker livskvaliteten betydelig, uten å vite at det er en sykdom eller å få tilstrekkelig hjelp, sier hun.
Hun forteller at selv om vi ikke har gode data fra Norge på dette, så har Finland og Sverige gjort undersøkelser blant tenåringsjenter. De viser at 70-90 % av unge jenter krysser i gjennomsnitt 7 på en skala fra 1-10 når de skal angi smerte de første dagene de har menstruasjon. Dette er svært høyt.
Likevel er det kun 6 % i disse studiene som oppsøker lege, og veldig få som oppgir at de benytter tilstrekkelig smertelindring.
– Her er det et sprik jeg mener representerer en feil normalisering av en tilstand som ødelegger skolehverdag og sosialt liv for veldig mange, sier hun.
Les mer om menstruasjonssmerter i Helseleksikonet.no
Mistenker du sykdom?
Endometrioseforeningen opplyser at det ikke finnes en enkel måte å få stilt diagnosen helt sikkert. En erfaren gynekolog kan i noen tilfeller påvise endometriose ved gynekologisk undersøkelse og ultralyd, og MR er velegnet hvis man skal se etter større endometrioseforandringer.
Men endometriose kan ikke utelukkes på bakgrunn av normal ultralyd og MR-undersøkelse. For å få stilt en sikker diagnose må man i de fleste tilfeller gjennom en kikkhullsoperasjon i narkose hvor det tas vevsprøver.
– Hvis du mistenker at du kan ha endometriose, anbefaler vi at du forbereder deg godt til møtet med fastlegen eller gynekologen. Det kan være lurt å skrive en symptomdagbok for å tydeliggjøre symptomene dine, sier Raasholm Larby.
Dersom du opplever å ikke få nødvendig hjelp hos for eksempel fastlegen, kan du be om henvisning til gynekolog. Opplever du å ikke få nødvendig hjelp hos gynekolog, kan du be om en «second opinion».
– Kikkhullskirurgi er fortsatt gullstandarden, da det er forandringer ved endometriose som ikke så lett sees ved ultralyd. Ved kikkhullskirurgi får man også sendt inn vev til undersøkelse i mikroskop og dermed bekreftet at vevet er endometriose, sier Bårdstu Majak.
– Det bør likevel understrekes at ansvaret for å få stilt riktig diagnose i utgangspunktet ligger hos helsevesenet, og ikke hos kvinnen selv, sier hun.
Dette krever at fastleger og gynekologer har nok kunnskap om sykdommen og dens symptomer. Det forutsetter også at tiltak som gjøres følges opp, og at legen er raskt på banen med ny vurdering hvis dette ikke fungerer.
På denne måten kan en henvisning videre til helsepersonell med mer kompetanse skje tidligere enn det mange opplever nå.
Les mer om om endometriose i Helseleksikonet.no.
Behandling og smertelindring
Endometrioseforeningen opplyser at endometriose er en kronisk sykdom, og det finnes ingen kurerende behandling. Mange vil likevel oppleve at de blir betydelig bedre av riktig behandling.
Dersom det mistenkes at du har endometriose eller du har fått diagnosen, vil legen diskutere de forskjellige behandlingsalternativene med deg.
– Førstelinjebehandlingen når man går til fastlegen er for de fleste å finne noe som lindrer smertene slik at hverdagen blir bedre. Både smertestillende, da særlig betennelsesdempende medisin, og ulike hormonelle preparater er gjerne det første som forsøkes, sier Bårdstu Majak.
Betennelsesdempende medisiner (NSAIDS) som for eksempel Ibux, har en direkte hemmende virkning på signalsystemet som gir smerter ved endometriose og har for mange en veldig god og umiddelbar effekt. Trikset er å ta disse medisinene systematisk nok og i en høy nok dose hvis man har veldig vondt.
Endometriosevevet er også et hormonsensitivt vev, hvor noen hormoner gir økt vekst av vevet og andre demper veksten. Bruk av hormonell regulering i ulike varianter med hensikt å dempe veksten og aktiviteten i vevet gir ofte også god smertelindring for mange.
– Smertebehandlingen vil kunne justeres alt etter kvinnens plager og opplevd effekt, for noen få er det nødvendig med etablert samarbeid med en smerteklinikk eller lege som er spesialist i smertebehandling, sier Bårdstu Majak.
Det finnes også andre måter å lindre smerter på enn de tradisjonelle metodene, som for eksempel bruk av varme, TENS (transkutan elektrisk nervestimulering) og omlegging av kosten hvis man har uttalte tarm-symptomer. For mange med alvorlige smerter har kroppen ofte et kronisk høyt stressnivå, og flere rapporterer derfor effekt av mindfulness og avslapningsøvelser.
Fysisk aktivitet gir i seg selv bedring i smertene for noen, men ikke for alle. Det er også vanlig at endometriose-pasienter rapporterer å bli verre ved økt fysisk aktivitet.
– Den kirurgiske behandlingen retter seg mot forandringene som er hos den enkelte kvinne, og hvor hun er i livet med tanke på blant annet ønske om barn og bevart fertilitet. Hovedmålet med den kirurgiske behandlingen er å opprette normal anatomi og fjerne endometrioseforandringene så komplett som mulig, sier Bårdstu Majak.
Endometriosekirurgi kan være svært avansert, og det er viktig at kirurgen har god kompetanse på akkurat dette for et best mulig resultat.
– Endometriose er en heterogen sykdom, og arter seg veldig ulikt fra kvinne til kvinne. Derfor vil det ofte også være slik at en behandling som fungerer godt for en pasient, ikke gir ønsket effekt hos en annen. De aller fleste har behov for en skreddersydd tilnærming til sin kropp og livssituasjon, og ofte en kombinasjon av flere ulike tilnærmingsmåter for å bli så frisk og symptomfri som mulig, avslutter hun.
Kilder: Endometrioseforeningen.no, hvis informasjon er utarbeidet i samarbeid mellom Endometrioseforeningen Norge (tidligere styreleder Gudveig Storhaug & nåværende styreleder Elisabeth Raasholm Larby) og overlege ved OUS Ullevål, Jenny Alvirovic og Guri Majak
