Menn og kreft

6 måter å unngå kreft på

Menn som har utløsning minst fem ganger i uka, belønnes med lavere kreftrisiko, viser en australsk studie.

HYPPIG UTLØSNING: De mennene som har hyppigst utløsning i alderen 20-50 år, har lavest risiko for å utvikle prostatakreft.
HYPPIG UTLØSNING: De mennene som har hyppigst utløsning i alderen 20-50 år, har lavest risiko for å utvikle prostatakreft. Foto: Foto: Crestock
Først publisert Sist oppdatert

I novemberutgaven lister det britiske magasinet Men's Health opp seks forebyggende tiltak mot kreft.

Det første tiltaket går rett på underlivet.

Australske forskere har nemlig kommet fram til at de mennene som har hyppigst utløsning i alderen 20-50 år, har lavest risiko for å utvikle prostatakreft senere i livet.

Les også:

Hypnotisert til multiorgasme

Onani er mest hemmelig

Nedenfor kan du lese om de seks forholdsvis enkle tiltakene vi kan iverksette for å redusere risikoen for å få kreft.

Onaner!

Prostatakreft regnes som den største helsetrusselen i menns liv, og forskerne ved Cancer Council of Victoria i Melbourne som står bak undersøkelsen, mener at man kan redusere risikoen med så mye som en tredel ved å "rense rørene" jevnlig.

Den beste effekten får du ved å sørge for å få utløsning fem ganger i uka - eller oftere.

Av den grunn råder Men's Health sine lesere til å onanere så ofte som mulig.

Om sex med en partner kan ha samme effekt, skriver bladet ingenting om.

Les også: Bli en langdistanse-elsker

Trekk for gardinene

For mye lys er neppe problemet på denne tiden av året, men likevel. Både naturlig og kunstig lys på soverommet kan forstyrre produksjonen av melatonin.

Mangel på dette søvnhormonet vil senke forsvarsevnen mot kreft.

Melatonin regulerer søvnmønsteret ditt, beskytter immunsystemet og hindrer fremveksten av kreftceller, særlig ved fare for prostatakreft, ifølge forskere ved Universitetet i Texas.

Kort oppsummert: Skaff deg lystette rullgardiner eller blendingsgardiner slik at du knapt kan se hånden fremfor deg i senga. Det vil gi deg sunne melatoninverdier og bedre søvnkvalitet - og bidra til å holde deg frisk og rask.

Se video: Bli kvitt søvnløshet

Les også: Slutt på zzznorkingen

Senk strålingsfaren

Selv om forskerne foreløpig har få beviser på de langsiktige konsekvensene av all strålingen vi omgir oss med, konkluderer en studie i The American Journal of Epidemiology med at de som bruker mobilen flere timer om dagen, har større risiko for å utvikle kreft.

De mest taletrengte mobilbrukerne øker risikoen for svulster i spyttkjertlene med alarmerende femti prosent.

Forskerne hadde undersøkt 500 israelere som var rammet av denne kreftformen. De som hadde brukt mobilen mest og i tillegg holdt den mot det samme øret hele tiden, var mest utsatt.

Svenske og finske studier av kreft i hjernen peker i samme retning. Jo mer mobilbruk, dess høyere risiko.

Moralen må være å fatte seg i korthet på mobilen eller - aller helst - bruke håndfrisett.

Les også: Musikkmobiler stråler mest

Les mer om stråling generelt hos Foreningen for el-overfølsomme

Solfaktor i snøen

At sommeren er over for lengst og det ennå er en stund til påskesola titter fram, betyr ikke at du kan glemme alt som heter solkrem. Solstrålene får forsterket effekt når bakken er hvit, og akkurat når hudkreftceller dannes, er vanskelig å si. Det er ingen grunn til ikke å være på den sikre siden.

En fersk studie viser at hudkreft er Strobritannias mest utbredte kreftform, og at en tredel av de som får hudkreft, er under femti år.

Kvinner er mest utsatt, men det er flest menn som dør av hudkreft.

Om vinteren er lufta så tørr i Norge at de fleste bør smøre seg med fuktighetskrem uansett. Det geniale er at det nå finnes en rekke lettsmurte fuktighetskremer der solfaktoren følger med på kjøpet (tubene eller krukkene er merket "SPF").

Les også:

Håp om hudkreftvaksine

Nyt solen - i små porsjoner

Protein etter treninga

Ifølge en studie ved The Arkansas Children's Research Institute bidrar proteiner etter treninga til mer enn å bygge opp musklene:

Proteinene beskytter friske celler og går til angrep på eventuelle kreftceller.

Mer korrekt bidrar proteinene til å øke forekomsten av GSH (et tripetid kalt glutathion) i friske celler og til å fjerne dem fra kreftceller.

GSH er et stoff som beskytter cellene mot frie radikaler. Resultatet er at de frie radikalene angriper arvestoffet i kreftcellene slik at cellene skades eller dør.

Proteinpulver, en proteindrikk eller rett og slett proteinrik mat som fisk, kjøtt, soya og egg er med andre ord svært gunstig etter de fysiske utskeielsene.

Les mer: Smart mat ved trening

Surkål til middag

Gjæringen i kål skal, blant annet ifølge en ny studie utført av Journal og Agricultural and Food Chemistry, gjøre at det dannes en gunstig, kjemisk binding kalt isotiocyanat.

Isotiocyanatene kan hindre fremveksten og spredningen av kreftceller i kroppen, særlig i tykktarmen.

I tillegg til i hvitkål forekommer isotiocyanat i vekster som blomkål, wasabi og brokkoli, og i sennep.

Wasabi-planten serveres i Norge gjerne sammen med japansk mat, spesielt sushi og sashimi, som en tykk saus i tillegg til soya. Men ettersom ekte wasabi er svært dyrt, blir det selv i restauranter ofte brukt etterligninger.

Ekte tysk sauerkraut er en annen god kilde til de forgjettede isotiocyanatene.

Les også: Sunn mat reduserer kreftrisikoen

Les mer:

Sjåfører risikerer kreft

Klikk/helse

Kilder: Men's Health (november 2008), Wikipedia, Alternativt nettverk og Dinkost.no.