Du trenger bare en flue
Zulu Silver for alle penga
De fleste fluefiskere liker å være utstyrt med et velfylt flueskrin når de drar til fjells, men for Morten Sæther er saken klar: Det holder med én flue i boksen, og den heter Zulu Silver!
Mellom to sivbevokste viker i et idyllisk tjern nord for Geilo står en av de mest ihuga sportsfiskerne i nabolaget og kaster med flue og dupp. Morten Sæther representerer en betydelig gruppe allroundfiskere som praktiserer denne folkelige måten å servere flua på. Utstyrsmessig er det ukomplisert, og det er ikke spesielt kostbart. Allsidigheten metoden gir er stor, og sammenlignet med fluestanga, er rekkevidden overlegen.
Morten fisker mye gjennom hele sesongen, men til tross for at han komplementerer den opparbeidede kunnskapen med stadig utprøving av nye teknikker og utstyr, er det forutsigbarhet omkring fluevalget. På fortommen sitter det stort sett ei flue: Det er gode, gamle Zulu. I motsetning til de fleste andre fiskere, har altså Morten snevret inn flueutvalget til et minimum. Morten tilhører likevel den andelen som omtrent alltid får fisk.
– De åtte siste gangene jeg har vært ute, har det blitt full pott, kan Morten bekrefte.
Tror på suksess
Men vil han ha hellet med seg for niende gang? Morten er realist og vet hvordan ulike forhold påvirker bettet. Før vi vet ordet av det, kan alt snu. Ut fra forholdene ser han likevel ingen grunn til ikke å ha trua på fortsatt suksess.
– Hvilke kriterier mener du påvirker fiskebettet?
– Et godt utgangspunkt kan være overskyet, mildt vær med vind, gjerne 6–7 sekundmeter eller mer. Iskald nordavind fungerer sjelden bra, men det kan rette seg fort med litt finvær. Langvarig varme når vannet allerede har nådd ideell temperatur, er til gjengjeld det mest håpløse, sier Morten og legger til:
– Da virker det som om bettet forblir dårlig, uavhengig av mindre værforandringer. Et skikkelig regnskyll kan redde situasjonen. Aktivt fiske i timene etter at nedbøren har gitt seg, gir ofte belønning.
Duppfavoritt
I enden av snøret til Morten henger en 18 grams hvit og grønn magnetdupp. Selve magneten er underordnet, ettersom flua sitter foran duppen, men med upåklagelige kastekvaliteter – uten at den går i spinn – har denne duppen blitt Mortens favoritt.
– Den flyter dessuten høyt. Ørretbomberen er for eksempel laget for å ligge vannrett i vannet. Er det bølger, trekkes den vanligvis rett under vannskorpa. Av og til kan det selvsagt være fordelaktig, men vanligvis ønsker jeg å løfte flua så mye som mulig. På den andre siden kan magnetduppen ha en tilbøyelighet til litt striping, men det spiller knapt noen rolle så lenge det er krusninger på vannet.
Når du lærer denne duppen å kjenne og har stang/snelle/snøre som er tilpasset kastevekta, blir den fort en favoritt, mener Morten.
Klaff på første forsøk
Det begynner å rasle i bjørketrærne rundt oss. Vinden friskner til, og Morten griper anledningen. Han reiser seg og kaster målrettet i et felt av vannet hvor vinden tar hardest. Snart jafser en ørret den svarte Zuluen i seg. Fisken henger på helt inn til torvkanten, men kommer seg løs, noe Morten tar med knusende ro:
– Det er helt sikkert mer fisk der den kommer fra!
Mulighetene for uttelling er som regel best under de innledende kastene. Deretter svekkes sjansene. Ikke for det, selv tre timers resultatløst fiske – fra nøyaktig samme sted – kan lynkjapt overraske med napp. Morten velger imidlertid å bytte fiskeplass relativt ofte.
Han inntar den østre delen av en odde, hvor han mener å ha observert et vak et stykke til side for duppen.
– Den tror jeg det skal være mulig å ta, mener Morten, som treffer på første forsøk. Idet lokkemiddelet passerer sånn noenlunde det angivelige vakstedet, slår en ørret ringer foran den lett synlige duppen.
Morten synes det er ekstra bryderi å slepe med seg håven mens han går langs land og fisker. En håv ville selvfølgelig gjort det enklere å få fangsten på land, men Morten har utviklet en god teknikk uten. Rutinert lurer han neven over nakken idet den gulaktige siden begynner å vise seg, hogger til, og slenger kilosfisken opp på tørt land.
Klassiske fluer
Dermed fortsetter Zulu Silver sin seiersgang og sørger for at Mortens fangststatistikk holdes ved like.
Fisker han virkelig ikke med andre fluer? Jo da, han innrømmer litt motvillig en viss flørt med et par–tre andre imitasjoner. Både March Brown og Vi Menn-flua er eksempler på dette. Han erkjenner en slags lidenskap for de klassiske fluene, men Zulu Silver troner på toppen hva fangstegenskaper angår.
– Den harde kontrasten i svartfargen gjør flua forholdsvis synlig i vannet. I tillegg kan Zuluen ligne på flere av ørretens byttedyr, og er derfor en allsidig imitasjon.
Morten bruker gjerne litt store, lubne Zulu-varianter for at de skal være lette å se for ørreten, men det går en grense. De må ikke bli avskrekkende store, og krokstørrelse 8 og 10 er førstevalget.
Gjør det enkelt!
Tidligere brukte han gjerne flere fluer foran duppen, men etter at han måtte til legevakta for å fjerne en dobbeltkrok som satt med begge mothakene langt under huden, har han sluttet med det. I andre sammenhenger har han erfart at den andre opphengerflua har skapt trøbbel under kjøring av fisk ved å hekte seg i vegetasjon og lignende. For å redusere slik risiko har Morten gjort fisket enda enklere, med bare ei flue å konsentrere seg om.
– Blir det færre fisk med færre fluer, tror du?
– Nei, etter min mening er det ingenting som tyder på at antall fluer utgjør særlig forskjell. Det holder med ei flue – så lenge vi snakker om Zulu – svarer han med et lurt glimt i øyet.
I samme åndedrag smeller det på en ørret igjen, og Morten kan hale inn enda en sprelsk krabat, bare så vidt litt mindre enn den forrige.
Velkjent mønster
Zulu-mønsteret kan spores svært langt tilbake i tid og er velkjent blant sportsfiskere over hele verden. Historien om fluas opprinnelse har gått tapt, men det antas at den først ble brukt nord i Skottland. Der hevdes det at flua var så effektiv at den ble forbudt i visse fiskekonkurranser.
Zulu skal etter sigende ha fått navnet etter fargene i hodeplagget til en berømt Zulu-konge. Det finnes flere varianter. Foruten Zulu Black, er særlig Zulu Silver mye benyttet her hjemme. På De britiske øyene er det mange som holder en knapp på Zulu Blue. Alle disse fluene er enkle å binde. Noen velger å avslutte hacklet tradisjonelt som en krans bak hodet, andre igjen dekker hele krokskaftet med hackle.
Zuluene er anvendelige både som tørr- og våtflue. Temmelig store varianter, dratt rolig gjennom bølgetoppene, er en sikker oppskrift. Forsøk også Zulu som dyptfiskende streamer. Suppler da mønsteret med kulehode og ekstra lange, myke hackle.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv
Denne saken ble første gang publisert 06/11 2019, og sist oppdatert 04/11 2019.
