Den vakre myrflangra
Visste du at det vokser orkideer i Norge? Nå står den vakreste i fare for å bli utryddet
Myrflangra er en av våre vakreste og mest sjeldne orkideer. Den vokser helst i kalkrike myrer og står oppført som «Sterkt truet» på den norske Rødlista.
Myrflangra er et syn der den vokser. Takket være en krypende jordstengel kan den spre seg utover store flater, så på de beste lokalitetene i Norge vokser det flere hundre myrflangrer på et lite område.
Problemet er at det er få gode myrflangre-lokaliteter i landet vårt. På 1800-tallet fantes myrflangrer mange steder langs Oslofjorden.
Det fortelles at da den store botanikeren Axel Blytt døde i 1898, ble det sendt en krans av myrflangrer til hans begravelse.
Myrene forsvinner
I likhet med mange andre orkideer er myrflangrer en kalkelskende art som vokser i ekstremrike kalkmyrer. Dessverre har disse kalkrike myrene lidd en sørgelig skjebne.
Mange av dem har blitt grøftet, og mange har grodd igjen. Myrflangren har derfor kommet i kategorien «sterkt truet».
Myrflangren er opptil 40 cm og har høye, ugreinete skudd som dannes fra den lange, krypende jordstengelen. Blomstene er store og har fargetegninger i hvitt, rødt og gult. Det kan være opp til 15 blomster sammen i blomsterklasen. Det er ikke mulig å forveksle den med noen andre orkideer.
Flest i Buskerud
I Norge har myrflangra en sørøstlig utbredelse. De fleste forekomstene er i Buskerud. Her er den kjent fra en rekke kommuner: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Ringerike og Hole. I tillegg er den kjent fra Hvaler i Østfold, Asker og Nittedal i Akershus, og Hå i Rogaland. Dette er en sentvoksende orkidéart som har sin glansperiode i juli.
Myrflangre vurderes som sterkt truet fordi den har gått sterkt tilbake, og fordi tilbakegangen fortsetter. I 1998 antok man at 22 av 44 kjente norske forekomster var utgått. I dag finnes myrflangre på 23 lokaliteter.
Dette truer arten
- Drenering av myrer og våtmarker er den viktigste trusselen. Ofte ble våtmarker og rikmyrer kraftig drenert på 1950–60 tallet. For å få dette til ble det gjennomført en bevisst og planmessig grøfting, finansiert og oppmuntret av Landbruksdepartementet. Seks av de 23 lokalitetene med myrflangre er grøftet.
- Oppdyrking.
- Nedbygging.
- Utfylling av masser, oppsetting av bygninger og anlegg.
- Gjengroing av vegetasjonen.
- Myrflangren trives ikke med for mye kratt og buskas.
- Fremmede arter.
- Slitasje, ferdsel.
Meld deg på Villmarkslivs nyhetsbrev for å få flere slike saker om natur, friluftsliv, jakt og fiske.
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2022, og sist oppdatert 13/10 2022.
