Herlig villmarkstur
Med kajakk inn i villmarka
Det er enkelte turer man har hatt lyst til å gjennomføre siden man var bare ungdommen, som for eksempel å padle fra Grubba i vannet Grøningen på Snåsa, til
Holden og over til Sverige.
Vi skulle altså bli over 50, min bror og jeg, før vi tok steget og tok turen – med kajakk. Opp gjennom tiden er det mange som har tatt denne turen- med kano, og har padlet mye lengre enn vår «jomfrutur». Men hvordan ville det bli å gjennomføre turen med kajakk?
PODKAST: Tips for deg som skal kjøpe kajakk eller kano
Overraskende stabil
Turen skulle vare bare noen dager, og det var god plass for nødvendig utstyr i de romslige lasterommene i kajakken. Resten var det bare å surre fast på dekk. Verken Jogeir eller jeg er erfarne kajakkpadlere. Vi er begge uten våttkort, men har trent på selvberging hvis uhellet skulle være ute. Det å komme seg ut av en kajakk mens man ligger under vann, snu den og komme seg om bord igjen, er bokstavelig talt livsviktig kunnskap.
En kajakk er overraskende stabil og tåler store bølger, selv om det ikke føles sånn på de første turene. Etter flere treningsturer, hadde jeg lært den vesle, flytende farkosten å kjenne, og var klar for tur.
MULIGHETER: Gode fiskevann så langt øyet kan se. Områdene i grensetraktene er et eldorado for både jegere, fiskere, padlere og bærsankere. Foto: Hallvard U. Smestad
Frihetsfølelsen
Etter flere dager med regnvær, åpnet himmelen seg og velsignet oss med godvær. Alt lå til rette for en fin tur. Vi hadde god medvind over Grøningen. Grøningen er et populært hytte- og friluftsområde i Snåsa. Er man heldig med forholdene, kan man få både feit røye og ørret.
Man kommer tett på naturen i en kajakk. Stokkendene med sine knallgrønne hoder, tok ikke til vingene før vi kom svært nær. Man får et annet syn på naturen når man «sitter» på vannet og lydløst kan gli inn i naturens rike.
Ikke bare bæring
Vi hadde hørt forskjellig om hvor mye bæring det ville bli på turen. Noen sa at det ikke er mye bæring, andre påsto at det blir mye bæring. Alt er relativt. Det var uansett umulig å padle nedover strykene i elva i det første partiet. Nokså tungt lastet med utstyr, fikk vi trent armmuskulaturen opp de første bakkene. Så flatet det ut, og etter hvert kunne vi dra hver vår kajakk ned mot elva der det var mulig å padle. Piece of cake! Tørrdraktene vi hadde på, gjorde oss trygge og varme. Et genialt klesplagg. Vi vadet ned de minst intense strykene, uten å bli iskalde.
Trygg på tur
Ikke legg ut på tur i kajakk uten kurs og/eller nok trening. Et kajakk-kurs vil gjøre deg i stand til å redde deg selv og andre om uhellet er ute. Husk også redningsvest. Sjekk også været nøye før du legger ut på tur. Selv i relativt små vann, kan bølgene bli ubehagelig høye. Ofte løyer vinden når sola går ned, slik at det noen ganger kan lønne seg å ta en «hviledag» og heller padle sent ettermiddag/kveld når motvinden har lagt seg og bølgehøyden er mindre skummel.
I løpet av en times tid, var vi på det neste vannet – Skjeldbreden, og beveget oss inn i det aller helligste, Blåfjella–Skjækerfjella nasjonalpark. Skjeldbreden er et lite vann, så vi var over på et blunk, med god medvind. Nok ei elv måtte «overmannes» før vi kunne ta de første padletakene på Holden. Nå begynte vi å høre villmarkens sus! Vannet er forholdsvis stort, og svenskegrensa går midt på vannet.
TURTIPS: Lytt til «Turen går til Sogn»
Setring på Holden
Holden fjellgård er én av fire fjellgårder i Snåsa. På både Gjevsjøen og Gaundalen fjellgård er det full drift. På Holden fjellgård er det setring om sommeren, én av mange setre i seterbygda Snåsa. Her var det fast bosetting i 1778.
Det var med andakt jeg padlet utover Holden og tenkte på at slekta mi kommer fra gården. Jeg følte meg hjemme. Her inne har ikke kommersialiseringen fått tak og dyrelivet er rikt. Holden er full av ørret, røye og harr, og fjellområdene rundt er populære jaktområder. På Holden har blant annet villmarkingen Jens Kvernmo fått så stor ørret på kroken at han hold på å falle ut av kanoen. På gården har Lars Monsen hvilt sine bein under sin første store tur – Norge på langs.
Grensetraktene her inne er fulle av historisk sus, med svensk-norsk handel og et svensk tjuveri av ei kirkeklokke, som visstnok skal ligge på Holdens bunn! Snåsningene kom med smør, korn og sild. Svenskene kom med jernvarer.
Idylliske strender
Nattens camp ble en idyllisk strand. På kvelden prøvde vi fisket. Fjellfisken blir man aldri klok på, det vaket overalt, men det eneste som var bitevillig, var knotten. Derfor var vi meget glade for at vi hadde teltene, fiks ferdig oppsatt, klare til å ta imot to myggflyktninger.
Nå er det ikke slik at man ikke kan få fisk i Snåsa. Med ikke mindre enn 1500 små og store fiskevann og mange elvestrekninger, er mulighetene svært gode. Både Grøningen, Skjeldbreden og Holden er viden kjent for ørret og røye av meget god kvalitet. Langs denne strekningen er det også mange lett tilgjengelige mindre vann med mye kvalitetsfisk; Store og lille Heggsjøen, Littleli vatnet, Rørtjønna, Klokkartjønna og Angeltjønnin. Det store Langvatnet som ligger parallelt med Grøningen, er et av de beste vannene hvis du er ute etter storørret.
HØR: Uhell på tur - tips og råd med Jens Kvernmo og Dag Kjelsaas
HOLDEN
● Holden og Skjeldbreiden er kjent for stor fisk av god kvalitet.
● Holden fjellgård har til sammen 30 sengeplasser.
● Nær andre gode fiskevann.
● Stang og oter er tillat brukt i alle vann.
● Både DNT, Fjellstyrene og Statskog byr på overnattingsmuligheter i området
● Snåsa fjellstyre forvalter 1 400 000 mål skog for jakt på småvilt, storvilt og rovdyr
● Flotte områder for blåbær og multer.
● Fiskekort kjøpes på Inatur.no
Villmarkslivet
I villmarka er man tidlig i seng og tidlig på beina. Den neste dagen var det en god del vind, men himmelen var lettskyet. Vi ønsket å padle over svenskegrensa. Det var jo koronatider, så vi passet på å ikke padle for nær land. Økende vind og regnbyger, gjorde at vi raskt tok oss tilbake til Norge og videre til Skjeldbreden. En ny camp ble etablert og lite slår lukta og lyden av et kveldsbål som jobber med å varme kaffevannet i svartkjelen.
Medvind
Uthvilte etter en god natts villmarkssøvn, var dagen kommet for å returnere til Snåsabygda. Det viste seg å være en enkel sak å dra kajakkene tilbake til utløpet ved Grøningen. Sola tittet fram igjen og vinden hadde snudd.
Neste gang gir vi oss ikke her. I en koronafri hverdag fortsetter vi østover – så langt inn i Sverige som mulig!
Denne saken ble første gang publisert 30/06 2021, og sist oppdatert 15/08 2023.
