Guide til valg av riktig telt
Bør vinterteltet være stort eller lite?
Det er alltid praktisk å ha god plass i teltet. Ikke minst gjelder dette vinterstid. Men hva bør prioriteres – albuerom eller varme og trygghet? Valg av teltstørrelse vinterstid er et kompromiss mellom ulike behov.
I den kalde årstiden oppholder vi oss mer inne i teltet. Operasjoner som påkledning, oppblåsing av underlag og matlaging gjøres også i større grad innendørs. Dessuten er teltveggene ofte fuktige eller dekket av rim. Alt dette gjør ekstra takhøyde og armslag fordelaktig, men økt teltstørrelse er ikke bare positivt.
Vindfang
En viktig ulempe er at et større telt er mer utsatt for vind. Kraften et telt utsettes for i vind, avhenger av vindstyrken opphøyd i andre i tillegg til teltets projiserte areal mot vinden og et motstandstall som er avhengig av teltets konstruksjon. Selv om vindstyrken er den viktigste parameteren, ser vi at teltets tverrsnittsareal også spiller inn.
Tverrsnittsarealet finner du om du ser på teltet fra vindretningen og tar tverrsnittet der teltet er størst. Økt takhøyde gir økt tverrsnittsareal og dermed økt vindpåvirkning. Et klassisk vintertelt som Helsport Svalbard finnes i flere størrelser, og det største har omkring dobbelt så stort tverrsnittsareal som det minste. Det gjør altså at dette teltet utsettes for dobbelt så store krefter.
Man kan selvsagt redusere projisert areal ved å grave ned teltet, eller bygge levegg. Det hjelper også å sette pulker i v-formasjon mot vinden. Men både å grave teltet ned og bygge levegg er mer arbeidskrevende jo større teltet er. Store telt tåler mindre vind enn små, selv om også konstruksjon og bardunering spiller inn.
At vindkraften er proporsjonal med vindhastigheten i andre gjør at den øker fort med økende vindstyrke. Forsøk i vindtunnel har vist at de fleste vintertelt tåler 25 m/s, men allerede ved 28 m/s får mange teltmodeller problemer. Ved en vindstyrke på 35 m/s er det svært få telt som står.
Temperatur
En annen ulempe med et større telt er at det er vanskeligere å varme opp. Jeg hutrer fortsatt når jeg tenker på en januartur i Stabbursdalen i Finnmark, hvor vi både hadde med nytt telt og ny primus. Teltet var fort 20 cm høyere enn den gamle modellen, og primusen fant vi senere ut at bare hadde drøyt halvparten av effekten vi var vant med. Uansett hvor mye vi fyrte, ble det aldri skikkelig varmt.
Sammenhengen mellom takhøyde og innetemperatur er svært viktig å ha i bakhodet. Når det er sprengkaldt, kan du noen ganger se skillet mellom pluss- og minusgrader på innerteltet. Ned mot gulvet er det rim på innerteltet, mens det er smeltet og fordampet høyere opp. Det gir stor forskjell i trivsel om denne stripa ligger noen få centimeter over gulvet eller oppunder taket.
Varmere netter
Temperaturen inne i teltet vil være høyere enn utetemperaturen, også når man ikke fyrer primus inne. En sovende person avgir en del varme, og vil varme opp lufta inne i teltet. Også her er det stor forskjell på store og små telt. Turguide Bengt Egil Rotmo har registrert at turdeltagerne på grønlandskryssinger gjerne vil bo i de største teltene når været er godt. Når nettene blir kalde, ønsker de fleste å bo i små telt med lav takhøyde.
Bengt dokumenterte dette under en kryssing av Alaska på ski. Temperatur inne i teltet og ute ble målt med et enkelt ute-/innetermometer. Dette er selvsagt en grov målemetode, men resultatene viste store forskjeller mellom ute- og innetemperatur. Og de fleste som har sovet ute i 40 kuldegrader, vet at 10 grader til eller fra kan ha mye å si. Teltmodellen de brukte, var den gamle versjonen av Helsport Svalbard, med takhøyde på omkring 90 cm.
Det er altså betydelige fordeler med lave telt vinterstid. Selv om det er komfortabelt med takhøyde og armslag, bør man vurdere dette opp mot vindstabilitet og varme.
Det er også en kjensgjerning at man over tid venner seg til et telt. Undertegnede mangler kun seks centimeter på to meter, men opplevde at det gikk fort å finne seg til rette i det samme teltet som Bengt gjorde sine målinger i.
Tips for kalde teltovernattinger
• Strikken i teltstengene blir ofte altfor slakk i kulde. Stram den derfor inn i forkant.
• Teltduken kan krympe i kulde, og for noen teltmodeller kan det derfor bli vanskelig å træ i stengene. Sjekk dette, og kutt noen få centimeter av teltstengene om det er et problem.
• Sjekk at glidelåser har anheng som kan betjenes med votter. Knyt på forlengelse om det fungerer dårlig.
• Teltposen blir ofte altfor liten når teltet er fullt av rim.
• Husk å kveile opp og feste barduner godt når teltet pakkes ned. Ellers kan bardunene bli en eneste stor kjempefloke når teltet skal opp igjen.
• Rull sammen teltet med en av endebardunene stikkende ut av rullen. Da kan du forankre den før du begynner å sette opp teltet i vind.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv
Denne saken ble første gang publisert 04/11 2019, og sist oppdatert 05/11 2019.
