Turundertøy – fakta og myter
Hva er det beste undertøyet for turbruk? Ull eller kunstfiber?
Og hvorfor har polarguide Bengt Rotmo alltid med seg to ulike underbukser på tur?
På langturer har polarguide Bengt Rotmo alltid med seg to ulike underbukser. Om undertøyet skal være laget i ull eller kunstfiber er han mye mer usikker på?
– For å være helt ærlig så har jeg aldri klart å merke særlig forskjell på ull og kunstfiber, sier polarguide Bengt Egil Rotmo i en episode av podkasten «Uteliv».
Alternativer til ull
Han forklarer at en for første gang fikk øynene opp for alternativer til ull under en skitur gjennom Nordvestpassasjen i 2003. Et undertøysett i fleece-materialet Powertretch holdt ham varm i strenge, arktiske vinterforhold.
– Jeg registrerer at lukta setter seg mye fortere i kunstfiber enn i ull, men samtidig blir kunstfibertrøya mye fortere tørr når man kommer i teltet, fortsetter Bengt.
Hva som er mest behagelig eller varmest har han ikke noen klar mening om, og det er verdt å merke seg at heller ikke kontrollerte forsøk gir klare svar på om undertøy i ull eller kunstfiber er best for å holde oss tørre og varme.
Hør podkasten «Uteliv» med Randulf Valle
Åpent sinn
Både Bengt og podkastvert Randulf Valle har vært mye ute på tur. Men de mener begge at man har mye å tjene på å ikke tro at man har funnet det eneste riktige – selv om man har oppdaget et undertøysystem som fungerer.
– Jeg har en venn som heter Thomas Ulrich, sier Bengt og unnlater i vanlig beskjedenhet å forklare hvilken enorm rekke av imponerende ekspedisjoner den sveitsiske kompisen har i beltet.
– Han har snakket mye om å ha et åpent sinn. Og det er den eneste kritikken han har av oss nordmenn i tursammenheng, at vi er litt dårlige på akkurat det.
I episoden om undertøy i podkasten Uteliv snakker Rotmo og Valle om hvor komplekst det er å si noe konkret om hvordan undertøy for turbruk fungerer.
Det er mange andre faktorer enn selve undertøyet som spiller inn. For eksempel vær, aktivitetsnivå og ytterbekledning. Dessuten har vi lett for å føle at det vi tror er bra er bra.
Tørketid og tørkehastighet
Mange er tydelige på at kunstfiberundertøy tørker fortere enn ull, men det er ikke helt sant. Det er riktig at kunstfiberundertøyet blir tørt fortere enn ull, men det er fordi det tar opp mindre fuktighet – ikke fordi det tørker fortere.
Som hovedregel tørker alle tekstiler like fort. Under samme forhold forsvinner det altså like mange gram vann fra et plagg i løpet av en time – uansett hvilket materiale det er laget av.
To tynne lag er varmere enn ett tykt
Vi har alltid fått høre at det er varmere å kle seg lagvis, og det er helt sant.
Svenske forskere målte isolasjonsevnen til sokker og fant ut at én tykk sokk ga like mye isolasjon som to sokker som til sammen hadde halve tykkelsen.
Her kan du altså få mye ekstra varme i forhold til vekt.
Er fuktighetstransport alltid bra?
Evnen til å transportere fuktighet bort fra huden brukes ofte som et salgsargument for undertøy, og i utgangspunktet virker det som en god egenskap. For det første er det behagelig å være tørr. I tillegg bruker vi mindre energi på å få vannet til å fordampe fra et kleslag langt borte fra hudoverflaten.
Men er det alltid bra? Hva med situasjoner hvor vi har høy aktivitet? Når vi da svetter er det fordi kroppen trenger nedkjøling. Da vil vi faktisk svette mer og bli hurtigere dehydrert og utmattet dersom vi bruker undertøy som transporterer svetten bort fra kroppen.
Truseskift
I episoden om undertøy for turbruk får du også høre mer om hvordan nettingundertøy fungerer, om drøyt 30 år gamle forskningsresultater fra krigsskolen og om det eneste bruksområdet på tur hvor en Motörhead-tskjorte er fullstendig overlegen både ull og kunstribertrøyer.
Men hvorfor bør man ha med to ulike underbukser på tur? Det har rent praktiske grunner, forteller Bengt.
– Når du går langt på ski eller føttene kan det ofte bli gnaging fra sømmene i trusa. Da hjelper det ofte veldig godt å bytte til en annen underbukse hvor sømmen er plassert på andre steder, forteller polarguide Bengt Rotmo i postkasten Uteliv.
Denne saken ble første gang publisert 06/02 2020, og sist oppdatert 19/03 2020.