På liv og død:
Førstehjelp og sikkerhet på tur

Flaks, englevakt og hell i uhell er begreper personer som har opplevd en dramatisk hendelser gjerne bruker for å forklare at det tross alt gikk bra til slutt. Flaks og englevakt er dessverre ingen god strategi for å klare seg på tur i skog og fjell – enten man går alene eller sammen med andre. Uten annen empiri enn fra egne og bekjentes anekdotiske erfaringer fra mange år i fjellet, tror vi de fleste av oss kan ferdes et helt liv i fjellet uten annen dramatikk enn et skrubbsår, en forstuet ankel eller et ufarlig kutt i fingeren etter uvøren knivbruk.

Likevel dør det folk i norsk natur hvert år. Ifølge en rapport fra Universitetet i Sørøst Norge, ført i pennen av André Horgen, omkom det i snitt 64 personer i friluftsrelaterte ulykker hvert år i perioden 2000–2020. Ulykker knyttet til motorisert/ikke motorisert fritidsbåt står for en stor andel (26/4 personer i snitt), etterfulgt av badeulykker (8), dykking (4), snøskred (4) og fall gjennom is (3) for å nevne de hyppigste aktivitetene knyttet til friluftsrelaterte ulykker med dødelig utgang.

For alle som jakter, fisker og vandrer i norsk natur, er risikoen for ulykker likevel ganske lav. Heldigvis.

Det er ikke flaks

Likevel viser det seg ofte at de som er fysisk og mentalt forberedt på uforutsette hendelser, og som i tillegg har trent, øvd og pakket med seg det riktige utstyret, gjerne har «flaks» når uhellet først er ute.

Det var «flaks» at vi hadde med oss plaster. Det var et «flaks» at vi hadde med et kompress. Det var «flaks» at vi hadde med satellittkommunikasjon. Det var «flaks» redningstjenesten vi visste hvor vi var – og at helikopteret fant oss så raskt. Slik kan vi fortsette, men sannheten er at de som har gjort «hjemmeleksa» står bedre rustet til å takle små og store kriser – enten det er et ufarlig brannsår, en brukket arm eller det som verre er.

Men, flaks for deg at du har englevakt og leser denne guiden. Den gir deg tips til å være bedre forberedt. Tar du i tillegg et kurs i livreddende førstehjelp og alltid pakker med deg et assortert utvalg av førstehjelpsutstyr før du drar på tur – ja, da øker mulighetene for at du også har «flaks» i en kritisk situasjon.

Hjertestarter

En hjertestarter kan redde liv. De fleste hjertestartere har tekst og lyd som veileder deg til hvordan den skal brukes. I tillegg kan 113 bistå på telefon om du har dekning. Hjertestartere finnes etter hvert mange steder i sentrale strøk, men også på fjellet kan hjertestarter finnes på enkelte hytter, hoteller og andre offentlig og private bygg. I appen Hjelp 113 får du vite hvor nærmeste hjertestarter befinner seg. Denne appen viser også redningstjenesten din nøyaktige posisjon.

Fjellvettreglene

Fjellvettreglene er ikke bare noe som hører påska til – de er gyldige hele året – sommer som vinter. Husk at en varm sommerdag med et tosifra antall varmegrader nede i by og bygd, kan bli til fem sure på fjellet. Legg til regn og nordavind, så vil du raskt angre på at turutstyret kun består av short, T-skjorte og en Kvikk-Lunsj. Så, ha Fjellvettreglene i bakhodet hele året:

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går. 2. Tilpass turen etter evne og forhold. 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. 4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. 5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. 6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. 7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. 9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Annonsørinnhold

Julekalenderne med de beste godbitene

Kilde: DNT.no

Førstehjelp

I høst arrangerer Røde Kors en rekke nettbaserte kurs i førstehjelp. I kurset «Livreddende førstehjelp» får du lære om frie luftveier, sideleie, symptomer på livsfarlig sykdom, hjerte- lungeredning, bruk av hjertestarter og førstehjelp ved sår og kutt. I tillegg arrangerer Røde Kors også et kurs i psykososialt førstehjelp, som kan være nyttig i samband med kriser.

Sjekk også ut kurs hos din lokale forening enten det er i Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller andre.

Sjekk ut www.rodekors.no/forstehjelp/kurs/ for gratiskursene til Røde Kors høsten 2024.

Gnagsår, enkeltmannspakke og smertestillende

De begynner i det små, men vokser seg vonde og kan ødelegge en ellers fin tur. Vi snakker selvsagt om gnagsår. Er du plaget med gnagsår, så sett på Compeed eller bruk en gnagsårsokk før turstart. Har det gått så langt at du har fått blemmer, bør du unngå å stikke hull, siden hunden under er relativt ubeskyttet og du kan pådra deg infeksjoner. Bygg opp med Compeed, plaster, kompress eller annet for å unngå ytterligere gnaging. Har du fått betennelse, så sørg for å rense såret og legg på sterilt kompress eller en stor plaster som dekker hel såret og som holder smuss borte fra såret.

En enkeltmannspakke består av en bandasje og en kompress. Enkeltmannspakken er steril og er laget for å være enkel og rask å legge på et sår for raskt å stanse en blødning. Kompresset har normalt en absorberende overflate og laget slik at den ikke fester seg i såret. Formålet med å bruke et kompress er å stanse en blødning. En enkeltmannspakke koster normalt fra 40–60 kroner. Et gasbind og noe som legger trykk på såret kan også brukes, men prøv da å ikke forurense sårstedet.

Paracet og/eller Ibux er gode smertestillende medisiner, som kan brukes ved alt fra hodeverk til å dempe andre milde til moderate smerter ved influensa, hodepine, menstruasjon, tannpine og muskel- og leddsmerter. Tenker du at du har behov for sterkere smertestillende tabletter, bør du snakke med fastlegen. Sørg for at tablettene oppbevares i en vanntett pose, slik at tablettene ikke ødelegges av fuktighet.

Spjelking

Armbrudd eller beinbrudd er skader som må behandles av lege så raskt som mulig, men inntil man får hjelp av helsepersonell kan spjelking bidra til å stabilisere bruddet. Det finnes spjelkeskinner å få kjøpt, men selv om de kun veier 100–200 gram er det nok ikke mange som drar rundt på dette i fjellet. Her må man ofte improvisere ved bruk lav greiner, vandrestaver, skistaver, ski eller andre ting man har for hånden. Man kan bruke tape eller bandasje for å feste spjelken slik at den virker stabiliserende. Et trekanttørkle kan også være nyttig dersom man trenger å holde en arm i ro.

Hjerte- og lungeredning

HLR eller hjerte- og lungeredning bør alle kunne. Ta et kurs i regi av DNT, arbeidsplassen din, hos Røde Kors eller andre. Det arrangeres ofte kurs, så det er ingen unnskyldning for ikke å kunne livreddende førstehjelp. Ved behov for HLR bør du eller noen i gruppen ringe 113 og få veiledning til ambulanse eller helsepersonell kommer til. Er du alene, sett telefonen på høyttaler, slik at du her begge hender fri. Under får du en guide i hvordan utføre hjerte- og lungeredning på voksne. Teksten er i sin helhet hentet fra www.helsenorge.no/forstehjelp/hjerte-og-lungeredning. Her får du også en innføring i hjerte- og lungeredning på barn. Hjerte- og lungeredning på voksne

Dersom personen ikke lar seg vekke eller puster normalt, vil 113 gi deg beskjed om å starte hjerte- og lungeredning med 30 brystkompresjoner og to innblåsinger (ventilasjoner).

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Legg personen på gulvet og sjekk pusten

* Personen må ligge på ryggen på hardt underlag når du skal gjøre HLR.

* Stå på kne tett inntil personens brystkasse.

* Gi fri luftvei ved å dra personens hake framover i et underbitt.

* Bøy personens hode litt bakover og hold grepet (hodet og haken).

* Sjekk pusten ved å legge kinnet ditt nært munn og nese, og hør og føl etter varm luftstrøm.

* Se mot bryst og mage etter pustebevegelser.

* Bruk inntil 10 sekunder for å bestemme om det er normal pust eller ikke.

30 brystkompresjoner

* Stå på kne tett inntil personens brystkasse.

* Legg dine hender oppå hverandre midt på brystkassen til personen.

* Gi 30 brystkompresjoner.

* Takten skal være 100–120 trykk per minutt. Tell høyt, så hjelper 113 deg med å holde riktig tempo.

* Du skal trykke hardt ned, 5–6 cm, bruk strake armer for å trykke hardt nok.

* Pass på å slippe helt opp mellom hver brystkompresjon slik at du ikke lener deg på brystkassen.

To innblåsinger

Annonsørinnhold

Opptil 70 prosent: Kule jakker på salg

* Hold fri luftvei ved å bøye hodet til personen litt bakover og løfte haken fram.

* Hold for nesen og dekk hele personens munn med din munn.

* Gjør to forsiktige innblåsinger.

* Fortsett deretter med 30 brystkompresjoner.

Når pasienten har fri luftvei, skal det lite kraft til for å få luft ned i lungene. Det er nok luft når du ser at brystet hever seg. HLR 30 + 2

Fortsett å veksle mellom 30 brystkompresjoner og to innblåsinger til ambulansepersonellet overtar.

Skift raskt mellom kompresjoner og innblåsinger.

113 vil fortelle når ambulansen er framme og veileder deg hele tiden. 113 vil også veilede deg til finne nærmeste hjertestarter dersom dere er mer enn en som kan gi førstehjelp.

Kilde:/www.helsenorge.no/forstehjelp/hjerte-og-lungeredning/

Gassbind, bandasje, sportstape og søppelsekker

En rull med gasbind og en bandasje er fint å ha i sekken. Gasbindet er mykt og elastisk og kan brukes for å dekke over kutt og skader. Det holder også eventuelle kompress eller plaster godt på plass. En bandasje er litt mer tålig og kan brukes i kombinasjon med et gasbind. En bandasje kan også brukes som fatle. Gasbind er primært til engangsbruk, mens en bandasje kan vaskes og brukes flere ganger.

Et par søppelsekker kan være nyttig til mange ting på tur, men i forbindelse med ulykker kan søppelsekken være nyttig for å holde deg selv eller en skadd person tørr og til en viss grad beskyttet mot vind. Er det fysisk mulig å tre sekken over hodet til den skadde, lag et hull til hodet og tre sekken over overkroppen. Putt beina i den andre sekken. Dette bidrar til å holde den skadde varm i påvente av hjelp. En søppelsekk, som den på bildet, veier kun drøyt 50 gram.

Litt sportstape er også smart å ha i sekken. Den kan brukes til å stive av en forstuet ankel, tape en brukket finger eller for å holde en bandasje på plass. I nøden kan du også bruke tapen til å reparere utstyr, men her kan det også være smart å ha en kraftigere variant på lur. Vil du ikke ta med en hel rull, så kan du spole over noen meter på en liten blyantstubb eller noe annet som egner seg.

Tar du en rull Gladpack og sager av en tredjedel, så har du et lett og ganske rent materiale som kan brukes til å beskytte sårskader eller for å dekke brannsår. Kan også bruke til fatle.

Garmin

Det er lett å tenke at man har mobildekning overalt, men du skal ikke ha gått mye i fjellet før du erfarer at det ikke stemmer. Enten du går alene eller sammen med flere, så er det mye ekstra sikkerhet å kunne bruke satellittkommunikasjon. En satellittelefon er kostbar både i innkjøp og bruk, mens en enhet som kun sender meldinger er en del rimeligere. Garmin InReach Mini er ofte den som trekkes fram. InReach Mini har foruten en nødknapp som sender melding til en døgnbemannet nødsentral, også en app som gjør at du kan sende meldinger også der du ikke har mobildekning. Tjenesten krever et abonnement og du må betale en årlig avgift. Månedsprisen starter på 129 kroner, mens årsavgiften er cirka 380 kroner. I tillegg kommer et engangsgebyr på 330 kroner. Selve InReach-enheten koster cirka 3500 kroner. Husk å teste enheten og sjekke at du har et aktivt abonnement før du legger ut på tur.

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

PS! Du kan også leie satellittenheter på Finn.no og Hygglo.no for cirka 100 kroner per dag.

Fjellduk, multiverktøy og nødplakat

Vi har alt nevnt søppelsekker som et alternativ til vindsekk. En enkel vindsekk til nødbruk veier fra 100 gram og koster fra cirka 150 kroner. Vil du ha noe som byr på mer varme, komfort og varighet, så er trolig en god fjellduk neste steg. En solid fjellduk veier fra 650 gram og koster fra 1500 kroner og oppover. Her blir vekt, pris og hvor tung sekk du ønsker avgjørende for valget. Men, skal du gå fra hytte til hytte, sove ute eller bare ønsker ekstra sikkerhet, så gjør en god fjellduk nytten. Bivuakk/grevling kan også være et alternativ. Uansett bør du ha utstyr som gjør at du holder varmen i påvente av hjelp – eller fordi du må ta en uplanlagt natt ute.

Kniv og saks er nyttige verktøy i forbindelse med førstehjelp. Kanskje trenger du å kutte en skoreim eller klippe opp en jakkeerme for å komme til en skade. Her kommer multiverktøyet til sin rett. Om du ikke har et multiverktøy fra tidligere, så velg ett som har en god og skarp kniv og helst ett med en brukbar saks. Prisene varierer fra 59 kroner til flere tusen kroner.

Både Norsk Luftambulanse og Kartverket lar deg enkelt lage en nødplakat til bruk hjemme eller på hytta. Nødplakaten viser de nøyaktige koordinatene på stedet du har valgt, noe som kan gjøre det lettere for hjelpepersonell å finne fram – enten det er en ambulanse eller et luftambulansen. Heng gjerne opp plakaten både inne og ute på hytta. Du finner Kartverkets nødplakat her: www.kartverket.no/til-lands/nodplakat.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 09 2024

Denne saken ble første gang publisert 13/09 2024, og sist oppdatert 13/09 2024.