Alt du trenger å vite om bål
Kaffikjerring, nying og pagodebål. Visste du dette om bål og båltyper?
15. september oppheves bålforbudet, men har du kunnskapene som trengs for å kunne tenne og bruke et bål? Her er våre beste tips til å lage et bål for ditt behov - enten det er for å varme deg, lage mat, tørke klær - eller rett og slett bare kose deg ute i naturen.
Et godt bål er avhengig av tre elementer: et opptenningsmiddel, opptenningsmaterialer og fortrinnsvis tørr ved.
Få fyr
Det finnes flere teknikker og verktøy for å få fyr på bålet enn bare med fyrstikker, selv om det er den metoden flest bruker – men husk å oppbevare fyrstikkene i en vanntett beholder eller pose.
Vi liker også å ha med et par ekstra pakninger med fyrstikker i vanntett emballasje, som vi oppbevarer på ulike steder i sekken. Da er man litt mindre sårbar om man er uheldig og faller i vannet, glemmer fyrstikkene igjen på en stubbe eller på andre måter mister fyrsakene man er avhengig av på tur.
Fyrstikker av den lange typen kan også være nyttige på tur. Disse brenner lenger, du kommer godt til opptenningsmaterialet og du slipper brente fingre.
Stormfyrstikker er spesialfyrstikker som brenner intenst og som ikke slukkes lett selv om fyrstikkene skulle være våte og det høljregner.
Tennstål er for spesielt interesserte, men en fin «backup» på lengre turer. Husk å øve i forkant. Det er ikke like lett som det ser ut på TV!
Hør Podkasten Villmarksliv: Slik får du fyr på bålet
Det finnes også stormlightere med butangass eller lighterbensin. Disse brenner i sterk vind og regn, men butanlighterne liker ikke kulde. Husk også at disse trenger påfyll, så en stormlighter er kanskje kun egnet som en ekstra sikkerhet på lengre turer.
Les også: (+) Test av kvistbrennere - disse er lette og gode til å ta med på tur
Opptenningsmaterialer
I naturen kan du finne tørre opptenningsmaterialer stort sett hele året. Er det mye snø eller regn, kan du likevel finne små, tørre kvister innerst på en granstamme. Går du forbi bjørketrær, så riv med deg noe never og putt det i en vanntett pose. Dette er ypperlig opptenningsmateriale.
Harpiks av gran er ikke så lett å finne, men kan være en god hjelper når bålet skal tennes. Tyri er feit furuved som brenner (og lukter) godt. Du finner det i gamle furustammer og røtter, og det er fint å ha i sekken til opptenning av bål.
Finner du ikke tørr opptenningsved, kan du skjære bort det fuktige på veden og spikke fliser av den tørre kjernen til opptenning.
Ellers er det også lov å «jukse». Ta med noen hvite opptenningsposer eller tennbriketter. Da er du rimelig sikker på å få fyr.
Les også: Slik får du fyr på bålet
Tørr ved
Skal det bli fart i et lite bål, må veden være tørr. Er veden våt, går en stor del av bålets energi til å tørke veden, ikke til å varme kaffen. Vær derfor nøye når du sanker ved.
I fjellet må du se etter tørr vier eller pors. Det vokser ofte i tette kratt langs bekker, elver og myrer. Se også etter døde, tørre greiner og kvister. Er veden våt, kan du forsøke å kutte bort det ytterste laget.
Tørre einerkvister med nåler brenner godt under opptenning. Einer er grei ved å fyre med, men spraker mer og gir noe mer gnistsprut. Vær forsiktig slik at det ikke blir stygge spor etter vedsankingen.
Bål av ferske materialer
Et bål for koking og kos. Dette bålet brenner sakte og er enkelt å lage.
Framgangsmåte: Rå ris eller kvist av bjørk, dvergbjørk eller vier legges i samme retning med oppfyringsmaterialet i bunnen. Rå einer kan også brukes. Bålet må ha god trekk og du må legge på nye materialer ofte.
Etter hvert kan også tykkere kvister legges på. Også rå om det er det eneste du har. Frosne bjørkeris (ikke tin dem) brenner også godt.
Nying
Dette er et leirbål som brenner lenge. Denne typen langbål er velegnet foran en soveplass siden det varmer hele den sovende kroppen med jevn og god varme.
Framgangsmåte: Legg to lange, store tørrkubber parallelt med litt mellomrom på et trygt underlag. Legg opptenning og småved i mellomrommet. Legg to rå, sterke pinner på tvers nær hver ende av stokkene. Legg en ny stokk øverst midt på.
Du kan også lage en variant med to stokker, men da trenger disse fire støtter som du slår ned i bakken i ytterkant av hver side. Fordelen med den første metoden, er at du lett kan legge klar nye stokker som rulles inn i langbålet når det er i ferd med å brenne ned.
Man regner ca. en tomme (2,54 cm) tykt tømmer per time brenning. Da er det bare å regne ut hvor lenge bålet ditt skal brenne.
Stjernebål
En båltype som kan brukes til leirbål og til matlaging. Et stjernebål består normalt av fire til seks stokker lagt ut i stjerneform. På bildet ser du et bål med tre stokker.
Framgangsmåte: Legg tørrstokkene i stjerneform. Opptenningsmateriale legges i hulrommet som dannes i midten. Etter hvert som tørrstokkene brenner, kan disse skyves innover i bålet under fyringen. Mindre pinner og brennmaterialer kan legges inn mot bålets sentrum som en pyramide.
Kjapt kaffebål
Skal du bare koke deg en kopp kaffe, trenger du ikke store bålet. Bålet er så lite at du kan sette kaffekjelen rett i bålet, men det er litt sikrere om du kan bruke en «kjerring» – altså en pinne som kjelen henger i.
Framgangsmåte: Et litt tilfeldig bål der det ligger opptenningsmateriale innerst, så tykkere pinner oppå og rundt litt tilfeldig. Kan lages raskt uten bruk av øks eller sag, kun ved bruk av knekte pinner man finner i terrenget – hvis mulig.
V-bål
Greit bål foran leirplassen til matlaging og kaffekoking.
Framgangsmåte: Legg to store, lange og tørre stokker i V-form. Spissen skal vende bort fra leiren. Sjekk gjerne vindretningen før du plasserer bålet og leiren. Opptenningsmaterialet legges innerst i V-en, så tykkere pinner og ved utover. Kjelen kan settes på spissen eller på to rå pinner som ligger på tvers over spissen.
Tømmerhoggerens kaffebål
Enkelt og praktisk bål for å lage mat og koke kaffe. Ikke en båltype som er enkel å lage uten redskap som motorsag, med mindre du har med en liten tursag og er av den tålmodige sorten.
Framgangsmåte: Fra toppen av en tørr vedkubbe skjæres flere dype kutt på kryss med motorsag. Fyll sagflis mettet med diesel eller parafin i sagskårene og tenn på.
Pagodebål
Rasktbrennende leirbål som gir mye varme og lys. Høye pagodebål kan være litt ustabile for matlaging, men et med få «etasjer» kan fungere.
Bålet på bildet har kun to etasjer, men det kan gjerne være flere for mer varme og mer lys.
Framgangsmåte: To og to kubber legges opp på hverandre vekselvis med mellomrom mellom kubbene. Kortere kubber for hvert lag. De lengste nederst. Dette lager en firkantform som er smalere i toppen enn i bunnen – som en pagode. Opptenningsmateriale og tynnere ved puttes i midten.
Pyramidebål
Dette er kanskje den vanligste båltypen til kos, nytte og hygge. Egner seg for grilling av pølser, marshmallows eller andre godsaker. Kjele kan vanskelig settes på bålet i starten.
Kan henge i en «kjerring» (pinne).
Framgangsmåte: Rundt opptenningsmidlene settes tynnere pinner og kubber i pyramideform. Hulrommet i midten etterfylles med ved. )
Vinterbål
Kan lages på nedtrampet eller hard snø. Kjele kan settes rett på bålet, men kan være litt ustødig. Skal bålet vare lenge eller brenner utover natta ved leirplassen, vil det lønne seg å grave bort snøen til bar bakke om det er praktisk mulig.
Framgangsmåte: Legg helst armtykke, gjerne rå, stokker, tett nederst mot snøen. Legg to tørre stokker med mellomrom på tvers oppå, og to til opp på der. Legg opptenningsmaterialet ditt i «hullet» du har laget. Fyr på fra toppen. Med tykke, rå stokker nederst kan bålet vare lenge.
Hva med gass?
Skal du bare koke en rask kaffe eller varme deg noe mat, kan ofte en gass- eller multifuelbrenner være et godt alternativ til et bål. Spesielt i områder med dårlig tilgang på ved.
Det er imidlertid noen feller du kan gå i. Gass fungerer dårlig om vinteren, med mindre du har gass beregnet på vinterbruk. Årsaken til dette er at kokepunktet til butan er -0,5°C. Det betyr at effekten vil avta jo kaldere det blir – og under -0,5°C vil en boks med ren butangass ikke fungere.
Derfor får du kjøpt bokser med propanblandinger. Propan har et kokepunkt på -42°C. Til vinterbruk bør du også vurdere å kjøpe en gassbrenner som har forvarming av gassen, og der gassboksene kan snus på hodet når den brukes. Det vil bidra til at effekten til brenneren opprettholdes over tid – også når det er kaldt. Blir det kaldt nok, må du ty til en multifuelbrenner.
I perioden 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Under perioder med tørke og fare for skogbrann, kan kommunen utvide bålforbudet. Selv om det er bålforbud, er det ikke forbudt å gjøre opp ild.
Det finnes godkjente bålplasser og det er ikke forbudt å gjøre opp ild dersom det er åpenbart at det ikke er fare for brann. Det betyr at du kan gjøre opp et bål i vannkanten, ved en elv eller andre steder der du er langt unna brennbare materialer og helst har et underlag av stein eller (fuktig) grus. Det er med andre ord lov å bruke hodet. (Foto: John Arne Tungen)
En slik brenner klarer å brenne alle flytende drivstoff, men ofte anbefales renset bensin eller parafin. Dette kan være en litt mer «grisete» opplevelse, spesielt om man ikke er påpasselig med å holde korken på drivstofflasken godt skrudd igjen. Fyrer du inne i forteltet må du sørge for nok lufting. Fyring i innerteltet anbefales i utgangspunktet ikke.
