Sovepose - yttertrekk
Slik velger du riktig yttertrekk til soveposen
Yttertrekket på soveposen skal hindre at nedbør og rim trekker inn i isolasjonsmaterialet, men skal samtidig slippe ut fuktighet fra inne i posen. Det er ingen enkel kombinasjon.
Vinterstid utsettes soveposen for mye fuktighet fra utsiden. Sover du i telt, er rim og kondens umulig å unngå. Tilbringer du i stedet natten under åpen himmel, vil nedbør og snødrev legge seg på posen i løpet av natta. Samtidig vil posen også ta opp fuktighet fra innsiden ettersom vi svetter i løpet av natta.
Tar vi våte klær ned i posen, øker dette fuktopptaket. Soveposeprodusenter kan gjøre forskjellige valg med tanke på posens ytterstoff. De kan velge et luftig materiale som gir best mulig fukttransport fra isolasjonsmaterialet og ut, eller et tettere materiale som holder fuktighet utenfra borte.
Membranmaterialer, som skal slippe ut vann i dampform, men hindrer at vann i væskeform trenger inn, blir stadig mer vanlige.
Forsøk
Forskere har studert hvordan fuktighet akkumuleres i soveposer med ulike yttermaterialer, men ellers identisk konstruksjon. Ett forsøk ble utført i kuldekammer ved - 7°C. Seks forsøkspersoner lå seks timer i soveposene, seks dager på rad. Før de krøp i posen, tok de på tørt undertøy og en feltuniform som inneholdt 150 gram vann. Mellom hver «natt» lå posene i tette sekker i kuldekammeret for å simulere feltforhold. For hver dag ble soveposens vektøkning registrert.
En sovepose med fastmontert, tett yttertrekk tok opp nesten 100% av det tilsatte vannet i løpet av de seks dagene. En annen pose hadde samme, tette trekk, men her kunne trekket tas av slik at rimet på innsiden kunne ristes av etter hver natt. Den hadde ved avsluttet forsøk tatt opp ca. 60% av det tilsatte vannet.
To poser hadde ulike membranstoffer som ytterstoff. Det resulterte i at henholdsvis ca. 55% og 20% av det tilsatte vannet ble igjen i posen etter endt forsøk. En pose ble laget helt uten yttermateriale som kontroll. Også her var ca. 20 % av tilsatt fuktighet igjen i posen etter endt forsøk, mens resten hadde fordampet.
Kaldere
Forskerne gjennomførte også et forsøk i kuldekammer ved - 20°C, men her ble elektrisk oppvarmede dukker brukt i stedet for personer, og det ble kun brukt poser med tre ulike yttermaterialer.
Posen med tett trekk som kunne tas av og ristes etter hver natt, tok også her opp ca. 60 % av vannet som ble tilført i løpet av forsøket.
Kontrollposen uten trekk hadde ved -20°C akkumulert ca. 20% av tilsatt fuktighet, noe som også i praksis er identisk med fuktighetsopptak ved
-7°C.
Posen med yttertrekk av membranmaterialet som ved -7°C ga en restfuktighet på ca. 20%, hadde ved -20°C tatt opp 45% av den tilsatte fuktigheten. Denne posen ble også testet ved 20 varmegrader, og man målte da en restfuktighet på kun 5%.
Observasjoner
Vi ser at helt tett, fastmontert yttertrekk på soveposen ikke er en god idé, ettersom all fuktighet som tas med inn i posen da blir der. Samtidig ser vi at det kan fungere greit å bruke avtagbart, tett trekk. Det gir svært god beskyttelse mot fuktighet utenfra, samtidig som man kan kvitte seg med mye fuktighet fra innsiden ved å riste trekket om morgenen.
Bruker du soveposen i fuktige omgivelser, kan du altså trekke fjellduk eller vanntett yttertrekk utenpå posen og ta det av og riste det om morgenen.
En annen viktig observasjon er at membranbaserte yttermaterialer fungerer dårligere jo lavere temperaturen er. Det er ikke overraskende, ettersom det er kjent at evnen til fuktighetstransport gjennom en membran blir dårligere i kalde og våte forhold.
Dampsperre
I kalde forhold kan man bruke dampsperre inne i soveposen for å unngå at svette og fuktighet fra klær trekker ut i isolasjonsmaterialet. Dampsperreposen er en tett sekk man bruker inne i soveposen.
Svetten man produserer i løpet av natta, blir i stedet sittende i undertøyet. Det er selvsagt uvant å sove i en plastsekk, og mange synes det reduserer komforten. Litt primusfyring i teltet om morgenen er normalt nok til å tørke undertøyet. Dampsperre er mest aktuelt på lange turer i streng kulde, uten mulighet til å tørke posen underveis.
På lengre turer i norske fjell kan man legge inn en hytteovernatting iblant, for å tørke soveposen og få tilbake full isolasjonsevne.
Kilde: Havenith, Den Hartog og Heus. «Moisture accumulation in sleeping bags at-7 degrees C and-20 degrees C in relation to cover material and method of use.» Ergonomics, 47 (13) side 1424-1431
Artikkelen er publisert i samarbeid med Villmarksliv.
Denne saken ble første gang publisert 07/02 2020, og sist oppdatert 19/03 2020.
